Gi blod i Norge: krav, karantener og hvordan du melder deg

Hvem kan gi blod? Krav til alder, vekt og helse

Du kan melde deg som blodgiver på giblod.no hvis du er frisk, mellom 18 og 60 år, veier over 50 kg og ikke er i risikogruppe for hiv, hepatitt eller andre sykdommer som smitter med blod, og selve besøket tar ca. 30 minutter med hvile, ifølge Helsenorge.

Alderen ved første givning skal være minst 18 år og høyst 60 år, og for førstegangsgivere over 60 år foretas det et skjønn av blodbankens lege, opplyser Helsedirektoratet. Den generelle regelen er at blodgiveren skal være minst 18 og høyst 65 år, og blodgivere over 65 år kan fortsette under forutsetning av at blodbankens lege gjør en årlig vurdering, skriver Røde Kors.

Blodforskriften krever kroppsvekt over 50 kg for blod- og aferesegivere og hemoglobin på minst 125 g/l for kvinner og 135 g/l for menn, ifølge blodforskriften vedlegg I. En giver som veier minimum 50 kg kan maksimum gi 525 ml fullblod inkludert blodprøver, og systolisk blodtrykk skal være mellom 100 og 180 og diastolisk mellom 50 og 100 mm Hg, skriver Helsedirektoratets veileder for transfusjonstjenesten. Pulsen skal være under 110 per minutt, men puls under 50 kan aksepteres hos trente personer, opplyser veilederen.

Du må ha norsk personnummer og kunne vise legitimasjon med bilde, ifølge Blodbanken i Oslo. Blodbanken i Oslo krever at du behersker norsk eller engelsk både skriftlig og muntlig, fordi du må fylle ut et medisinsk spørreskjema og svare på spørsmål om egen helse, skriver Blodbanken i Oslo. Røde Kors spør om du behersker norsk muntlig og skriftlig, og nevner Oslo som blodbanken som tar imot givere som kommuniserer på engelsk, opplyser Røde Kors.

Som regel kan du ikke gi blod hvis du bruker faste legemidler, men det gjelder ikke for eksempel p-piller, allergimedisin og midler mot lavt stoffskifte, og ofte er det sykdommen og ikke legemiddelet som er årsaken, ifølge Helsenorge. Legemiddellisten i veilederen ble opphevet fra 12. juni 2025, og det henvises nå til en oppdatert liste fra Norsk forening for immunologi og transfusjonsmedisin (NFIT), skriver Helsedirektoratet. Det er derfor blodbanken som vurderer medisinbruken din.

Hvem kan ikke gi blod?

Som hovedregel kan du ikke bli blodgiver hvis du er kronisk syk eller har hatt kreft, eller hvis du er i en risikogruppe for smitte av infeksjonssykdommer som hiv eller hepatitt, opplyser Helsenorge. Personer som har injisert narkotika, er permanent utelukket, skriver Helsenorge. Veilederen sier at personer med blant annet hjerte-, lever-, lunge-, kjønns- eller urinveissykdom, sykdom i sentralnervesystemet eller mage og tarm, andre kroniske sykdommer, kreft eller blødningstendens ikke skal gi blod, men at unntak kan gjøres etter vurdering av lege, ifølge veilederen.

Blodforskriften lister blant annet disse grunnene til permanent utelukkelse: alvorlig aktiv eller kronisk sykdom, insulinkrevende diabetes, hepatitt B, hepatitt C, hiv, HTLV, ondartede sykdommer unntatt in situ cancer med fullstendig helbredelse, og misbruk av ikke-forskrevne stoffer med sprøyte, herunder muskeloppbyggende steroider eller hormoner, opplyser blodforskriften vedlegg I.

Har du oppholdt deg i Afrika sør for Sahara i mer enn 5 år til sammen, kan du ikke være blodgiver, ifølge Blodbanken i Oslo. Personer som er født i eller har fått blodoverføring i områder der Chagas sykdom er endemisk, utelukkes, men kan aksepteres hvis en validert test er negativ og de har bodd minst 6 måneder i Norge, skriver veilederen. Har du fått blodoverføring i Storbritannia fra og med 1980, kan du per i dag ikke være blodgiver, opplyser Blodbanken i Oslo.

Opphold i Storbritannia i mer enn ett år til sammen i perioden 1980–1996 regnes derimot ikke lenger som en risikosituasjon: regelen ble opphevet fra og med 12. juni 2025, og de som var utelukket av den grunn, kan nå bli blodgivere hvis øvrige kriterier er oppfylt, opplyser Helsedirektoratet. Sykdomslisten i veilederen ble opphevet fra 11. mars 2026, så det er blodbanken som vurderer enkeltsykdommer, skriver Helsedirektoratet.

Karantener: når må du vente med å gi blod?

I en rekke tilfeller kan du ikke gi blod i en kortere eller lengre periode, blant annet hvis du er gravid, har byttet seksualpartner, har tatt piercing eller tatovering, har vært syk eller har vært på reise, ifølge Helsenorge. Du skal ikke gi blod hvis du har luftveissymptomer eller feber.

De tidsbegrensede utelukkelsene i veilederen er minimumsgrenser, og lengre tids utelukkelse vurderes individuelt, opplyser veilederen. Om menn som har sex med menn skriver Helsenorge at det er planlagt endringer, men at forutsetningene for endring ennå ikke er på plass.

De vanligste ventetidene er:

• Feber: 14 dagers karantene, regnet fra dagen etter at du er symptomfri (Helsenorge)
• Annen infeksjonssykdom: minimum 2 uker etter full klinisk helbredelse (veilederen)
• Tatovering: minimum 6 måneder etter siste tatovering (veilederen)
• Piercing: minimum 6 måneder etter at den siste piercingen er satt inn, og ved hull i slimhinner som hovedregel en måned etter at nålen er tatt ut (veilederen)
• Hull i ørene: minimum 6 måneder, med mindre det ble brukt sterilt engangsutstyr (veilederen)
• Akupunktur eller annen nålebehandling: minimum 6 måneder, med mindre den er utøvet av autorisert helsepersonell med sterilt engangsutstyr (veilederen)
• Ny seksualpartner eller tilfeldig seksuell kontakt: minimum 6 måneder etter første seksuelle kontakt (veilederen)
• Menn som har sex med menn: 12 måneder etter siste seksuelle kontakt (Helsenorge)
• Kvinner som har hatt seksuell kontakt med menn som har sex med menn: minimum 6 måneder, men med fast mannlig partner når det er mer enn 12 måneder siden han hadde sex med menn (veilederen)
• Salg av seksuelle tjenester: 12 måneder etter siste seksuelle kontakt (Helsenorge)
• Sporadisk bruk av narkotiske midler som ikke injiseres: ett års karantene (veilederen)
• Injisert narkotika eller dopingmidler: permanent utelukkelse (Helsedirektoratet)
• Graviditet: ikke gi blod, og vent 12 måneder etter fødsel og 6 måneder etter abort (veilederen)
• Mindre behandling hos tannlege eller tannpleier: 1 dag, mens tanntrekking og rotbehandling regnes som mindre kirurgisk inngrep med 1 uke (blodforskriften vedlegg I)
• Endoskopi med fleksibelt instrument: minimum 6 måneder (veilederen)
• Vaksine med svekkede virus eller bakterier: 4 uker, mens inaktiverte vaksiner og toksoider ikke gir utelukkelse hvis du er frisk (blodforskriften vedlegg I)
• Koronavaksine: Helsedirektoratet anbefaler som et føre-var-prinsipp å vente 7 dager (Helsedirektoratet)
• Mpox: tidligst en uke etter symptomfrihet ved bekreftet infeksjon, og 21 dager etter siste eksponering (Helsedirektoratet)

Reise: malaria, vestnilvirus og andre utenlandsopphold

Har du, eller har du hatt, malaria, kan du ikke gi blod, ifølge veilederen. Har du oppholdt deg i et malariaendemisk område i inntil seks måneder, er du utelukket i 12 måneder etter at du forlot området, eventuelt fire måneder hvis en malariatest har vist negativt resultat, skriver Helsedirektoratet. Har du noen gang hatt sammenhengende opphold i et malariaendemisk område i mer enn 6 måneder, gir det permanent utelukkelse, men du kan eventuelt aksepteres hvis du testes negativ for malaria en gang etter siste besøk, opplyser veilederen. Var oppholdet før fylte 5 år, må du testes ved hver tapping inntil det er gått 3 år siden siste besøk, skriver veilederen.

Folkehelseinstituttet anbefaler 28 dagers tappepause etter opphold i et område med risiko for lokalt ervervet smitte med vestnilvirus, dengue, chikungunya eller zika, med mindre det foreligger en negativ nukleinsyretest (NAT), ifølge Helsedirektoratet. Fra 12. oktober 2026 og inntil videre gjelder pausen blant annet hele Spania (Kanariøyene unntatt), Italia, Hellas, Frankrike, Kroatia, Kypros, Nederland, Belgia, Bulgaria, Romania, Ungarn, Albania, Kosovo, Nord-Makedonia og Serbia, og deler av Tyskland og Østerrike, blant annet Berlin og Wien, skriver Helsedirektoratet. Listen endres gjennom myggsesongen, så sjekk Helsedirektoratets side eller spør blodbanken før du bestiller time etter en utenlandsreise.

Personer med opphold utenfor Norge får noen ganger karantene, og hvis karantene gis, er den 4 uker etter et opphold som har vart kortere enn 6 måneder, og 6 måneder hvis oppholdet har vart lenger, opplyser veilederen. Også en partners opprinnelsesland eller lengre opphold utenfor Norden kan gi andre karanteneregler, og reglene varierer fra land til land, så kontakt blodbanken, råder Blodbanken i Oslo.

Slik blir du blodgiver: registrering og første besøk

Du melder deg som blodgiver ved å registrere deg på giblod.no, og der finner du også en oversikt over alle blodbankene i Norge fordelt på fylke, ifølge Helsenorge. Nettstedet drives av Røde Kors, som ikke har egen blodbank, men støtter alle blodbankene i Norge med rekruttering av blodgivere, skriver Røde Kors.

I Norge finnes det 30 blodbanker knyttet til helseforetakene, og du kan bare gi blod til den blodbanken du er registrert hos, fordi det ikke finnes et nasjonalt blodgiverregister, opplyser Røde Kors. Flytter du, oppfordres du til å melde deg til den blodbanken som passer best for den nye adressen.

Ved Blodbanken i Oslo må du før første blodgivning gjennom en nyregistrering der du fyller ut et medisinsk spørreskjema som gjennomgås med personalet, viser legitimasjon og får målt blodtrykk og puls og tatt blodprøver, ifølge Blodbanken i Oslo. Blir du klarert som blodgiver, kan den første timen til blodgivning avtales ca. 6 uker frem i tid, skriver Blodbanken i Oslo. Ved første besøk gir du ikke blod, men blodbanken sjekker også hemoglobinet (blodprosenten), opplyser Blodbanken i Oslo. Andre blodbanker kan organisere dette annerledes.

Blodet testes blant annet for hemoglobin, ABO- og Rh(D)-blodtype, hiv og hepatitt B og C, opplyser Røde Kors. Ved hver blodgivning fyller du ut et spørreskjema, viser legitimasjon og blir intervjuet, skriver Helsenorge. Blodforskriften krever et godkjent spørreskjema og personlig intervju, og at kvalifisert helsepersonell gjør en medisinsk vurdering før enhver tapping, ifølge blodforskriften § 3-8. Blodbanken skal også innhente skriftlig samtykke fra deg, etter blodforskriften § 1-5.

Slik foregår en blodgivning

Sov godt natten før, drikk minst en halv liter vann, unngå fet mat og unngå alkohol de siste 12 timene, råder Røde Kors. Spis noe i løpet av de siste tre timene før du gir blod, drikk rikelig, og ikke gi blod hvis du er stresset eller sliten, skriver Helsenorge. Blodbanken i Oslo råder deg til ikke å planlegge trening samme dag. Du må ha timeavtale, og du må gi beskjed hvis du ikke kan møte, slik at andre kan bli innkalt.

Den som tapper blodet, sjekker identiteten din for å forsikre seg om at etiketten på blodposene er riktig merket, og du gir 450 ml blod mens det samtidig tas blodprøver, opplyser Helsenorge. Etter tappingen har du gitt 10–12 prosent av blodet i kroppen, skriver Helsenorge. Ved Blodbanken i Oslo fylles først en egen pose på ca. 50 ml til blodprøver og deretter blodposen på 450 ml, og selve blodgivningen tar vanligvis 5–12 minutter etter at nålen er satt i blodåren, ifølge Blodbanken i Oslo.

Hele besøket tar ca. 30 minutter inkludert hvile, opplyser Røde Kors. Du får plaster og skal klemme på stikkstedet i noen minutter, og plasteret kan fjernes etter ca. 5 timer, skriver Røde Kors.

Hvor ofte kan du gi blod?

Du kan gi fullblod inntil fire ganger i året, ifølge Røde Kors, og det skal gå minst 3 måneder mellom hver tapping, men individuelle unntak vurderes av lege, og det bør være minimum 2 måneder mellom to fullblodtappinger, skriver veilederen. Kvinner og menn har samme tappeintervall i veilederen, men ulik hemoglobingrense, og blodbanken måler hemoglobin ved hver givning.

Volumet bygger seg opp igjen i løpet av noen timer, ifølge Helsenorge, mens jernnivået vanligvis tar 6–12 uker, skriver Røde Kors. Blodbanken er forpliktet til å beskytte blodgivere mot jernmangel og jernmangelanemi, ifølge veilederen. Fullblod kan tidligst tappes 2 uker etter plasma- eller blodplategivning, skriver veilederen.

Plasma og blodplater (aferese)

Ved plasma- og blodplategivning blir du koblet til en celleseparatormaskin som skiller ut en bestemt del av blodet, og resten føres tilbake, så du får ikke nevneverdig lavere hemoglobin og jern, opplyser Blodbanken i Oslo. Ved blodplategivning er du tilkoblet maskinen cirka 60–70 minutter og ved plasmagivning ca. 40–50 minutter, skriver Blodbanken i Oslo.

Blodbanken i Oslo krever at aferesegivere veier over 60 kg og har gitt blod noen ganger tidligere, stiller høyere krav til blodårene og ønsker primært blodtype O som blodplategivere og A, B og AB som plasmagivere, ifølge Blodbanken i Oslo. Der kan blodplater i utgangspunktet gis hver 4. uke og plasma hver 2–3 uke, men blodbanken opererer vanligvis med 4 uker også mellom plasmagivninger, skriver Blodbanken i Oslo.

Blodplater gis blant annet ved leukemi og andre kreftformer for å hindre blødninger, og én blodplategivning gir like mange blodplater som 5 vanlige fullblodgivninger, opplyser Blodbanken i Oslo. Plasma er råvare for blant annet albumin, immunglobuliner og faktorpreparater til pasienter med blødersykdom, og det gis også ved massive blødninger og brannskader; etter 24 timer er plasmavolumet normalisert, skriver Blodbanken i Oslo.

Etter blodgivningen: råd og bivirkninger

Det er trygt å gi blod, men av og til kan det oppstå bivirkninger, og de aller fleste er lette og kortvarige, ifølge Helsenorge.

Blir du svimmel eller uvel, råder Blodbanken i Oslo deg til å legge deg ned eller sette deg med hodet mellom bena, og begynner det å blø fra innstikkstedet, skal du komprimere i 5–10 minutter, opplyser Blodbanken i Oslo. Det bør gå 12 timer før du vender tilbake til virksomhet som kan sette deg selv eller andre i fare, for eksempel som flyger, dykker, røykdykker, fjellklatrer, på stige eller stillas eller som fører av buss, trailer, tog eller kran, skriver Blodbanken i Oslo. Det kan være lurt å ikke gi blod de siste 1–2 døgn før en lang flyreise på over 6 timer, og blir du syk de første 1–5 dagene etter blodgivning, bør du kontakte blodbanken, ifølge Blodbanken i Oslo.

Som blodgiver regnes du i skadesammenheng som pasient og er dekket av Norsk pasientskadeerstatning, opplyser Blodbanken i Oslo. Når et blodprodukt fra din blodgivning blir bestilt til en pasient, får du en takke-SMS fra Blodbanken i Oslo.

Rådene fra Helsenorge for å forebygge bivirkninger er:

• drikk rikelig før, under og etter blodgivningen
• hvil i minst ti til femten minutter etterpå
• ikke løft tungt med armen de første dagene
• unngå hard fysisk anstrengelse det første døgnet
• unngå å stå oppreist lenge samme dag
• kontakt blodbanken hvis du blir syk de nærmeste dagene, og meld fra om ubehag eller bivirkninger

Får du betalt eller fri fra jobben?

Blodgivning skal være frivillig og vederlagsfri, etter blodforskriften § 1-5. Du får ikke penger for å gi blod, men noen blodbanker gir en liten gave, ifølge Røde Kors, og ved Blodbanken i Oslo kan du velge en liten gave som reisegodtgjørelse eller donere den til et veldedig formål, skriver Blodbanken i Oslo.

Ingen av kildene gir en lovfestet rett til fri for å gi blod. Blodbanken i Oslo har initiativet «Redd liv i arbeidstid», der det eneste en virksomhet må gjøre, er å bestemme at ansatte kan gi blod i arbeidstiden, opplyser Blodbanken i Oslo. Spør derfor arbeidsgiveren om dere har en slik ordning, eller om virksomheten vil innføre en.

Hvorfor trengs blod, og hvem bestemmer reglene?

Det finnes ingen erstatning for blod: blod er et levende materiale som ikke kan fremstilles kunstig, og mange pasienter kan ikke overleve uten blodoverføring, ifølge Helsenorge. Blod holder seg bare en begrenset tid, så blodbankene må hele tiden få påfyll, og hvert år trengs mange nye blodgivere for å erstatte dem som ikke lenger kan gi blod på grunn av alder, sykdom eller legemiddelbruk, skriver Helsenorge. Den halve literen du gir, kan redde tre liv.

Konsentrater med røde blodceller har en holdbarhet på 5 uker, mens blodplater bare holder seg i noen få dager, opplyser Blodbanken i Oslo.

Minstekravene står i blodforskriften vedlegg I «Kriterier for utvelgelse av blodgivere». Ansvaret for å fastsette kriteriene for hvem som kan gi blod og oppgaven som sekretariat for Transfusjonsrådet ligger til Helsedirektoratet, mens Direktoratet for medisinske produkter (DMP) forvalter de øvrige bestemmelsene i blodforskriften fra 1.1.2024, ifølge DMP. Kriteriene er utdypet i Helsedirektoratets veileder for transfusjonstjenesten, og Helsedirektoratet varsler blodbankene om utbrudd og opphevede punkter på siden Varsel til blodbankene.

Slik finner du en blodbank

Gå til giblod.no og velg fylke for å finne blodbanken din, opplyser Røde Kors. Det finnes blodbusser ved Blodbanken i Oslo og Haukeland universitetssykehus, og Helse Stavanger har en mobil tappeenhet med faste stoppesteder i Sør-Rogaland, skriver Røde Kors.

Er du usikker på om du kan gi blod, for eksempel etter en reise, en ny partner eller en ny medisin, bør du kontakte blodbanken før du bestiller time. Reglene er detaljerte, og det finnes mange grensetilfeller som må vurderes av fagpersonell, ifølge Helsenorge. Blodbankens høyeste prioritet er å beskytte både giveren og mottakeren fra enhver negativ effekt av blodgivning, skriver Røde Kors.