Søvnapné: symptomer, utredning, behandling og bilkjøring

Hva er søvnapné?

Søvnapné er en tilstand som gir pustepauser når du sover. Den kan gi dårlig søvnkvalitet og tretthet på dagtid, og øker risikoen for hjerte- og karsykdom og ulykker, ifølge Helsenorge. Den vanligste formen er obstruktiv søvnapné, der luftveiene i svelget blir helt eller delvis blokkert under søvn, slik at pusten stopper i noen sekunder av gangen. Det gir mange korte oppvåkninger gjennom natten, ofte mange ganger i timen, og selv om du ikke alltid merker dem, kan de hindre deg i å få nok dyp og sammenhengende søvn.

Episodene varer vanligvis fra 10 til 60 sekunder, og det er anslått at mellom 10 og 20 prosent av befolkningen i Norge har obstruktiv søvnapné, opplyser Store medisinske leksikon. Ved den sjeldnere sentrale søvnapnéen er luftveiene åpne, men pustesenteret i hjernen sender ikke ut signaler til pustemuskulaturen. Kjente risikofaktorer for sentral søvnapné er hjertesvikt, gjennomgått hjerneslag, bruk av opiater og opphold i stor høyde. Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) anslår at obstruktiv søvnapné forekommer hos 1 av 6 voksne i Norge, og at sentral søvnapné er langt sjeldnere, ifølge Helse Bergen.

En apné er en reduksjon av luftstrømmen på over 90 prosent som varer i minst 10 sekunder, mens en hypopné er en mindre reduksjon kombinert med fall i oksygenmetningen eller forstyrret søvn, opplyser Store medisinske leksikon. Antallet per time kalles apné-hypopné-indeks (AHI): Over 5 regnes som mild, over 15 som moderat og over 30 som alvorlig søvnapné. Helsedirektoratet skiller dessuten mellom diagnosen obstruktiv søvnapné, som kan stilles ved AHI over 15 uten at søvnighet er vurdert, og obstruktivt søvnapnésyndrom, der det i tillegg foreligger søvnighet, opplyser førerkortveilederen.

Symptomer på søvnapné

De vanligste symptomene er pustestopp under søvn, ofte observert av andre, høy snorking, tretthet og søvnighet på dagtid, konsentrasjonsvansker og hodepine om morgenen, ifølge Helsenorge. Ofte er det en partner som legger merke til pustestoppene. Noen opplever også dårligere hukommelse. Smartklokker og apper kan gi en indikasjon på snorking og søvn, men de kan ikke stille en diagnose.

Fordi søvnen blir avbrutt av mange oppvåkninger, er pasientene ofte søvnige på dagtid og har en tendens til å sovne i situasjoner der det ikke er planlagt, skriver Store medisinske leksikon. Mange klager over morgenhodepine og generelt økt tretthet. Trettheten skyldes altså ikke nødvendigvis at du sover for kort tid, men at søvnen stadig blir forstyrret. Diagnosen stilles ofte først etter flere år med symptomer, og nattlige tegn som snorking og pustestopp blir som regel oppdaget av sengepartneren, skriver forfatterne av en klinisk oversikt i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Snorking alene betyr ikke at du har søvnapné. Snorking er normale, ufrivillige lyder under søvn, og mer enn halvparten av voksne menn snorker, opplyser Store medisinske leksikon. Overvekt, skjev neseskillevegg, nesepolypper, lang bløt gane og drøvel og store mandler kan disponere for snorking. Når bløtvevet bak i munnen og svelget legger seg så tett sammen at det hindrer luftstrømmen, går snorkingen over i søvnapné. De fleste med obstruktiv søvnapné snorker, men langt fra alle som snorker, har søvnapné, opplyser Tidsskriftet.

Hvem får søvnapné?

Søvnapné blir vanligere med økende alder, men kan ramme voksne i alle aldre, ifølge Helsenorge. Vanlige risikofaktorer er overvekt, arvelighet og stor nakkeomkrets, fordi personer med stor nakkeomkrets oftere har trange øvre luftveier. Risikoen kan være høyere hvis nære familiemedlemmer har tilstanden, noe som kan henge sammen med kroppsbygning og hvordan kjeve og luftveier er formet. Røyking kan irritere slimhinnene og gi hevelse som forverrer søvnapné.

Store medisinske leksikon nevner også anatomiske forhold som liten hake og store mandler, og skriver at menn er mer disponert enn kvinner. Alkohol og enkelte legemidler, blant annet opiater og beroligende midler, kan forlenge apnéperiodene og dermed forverre symptomene. Ifølge Helse Bergen er tilstanden også vanligere hos personer med hjerte- og karsykdom, lavt stoffskifte og diabetes type 2, og søvnigheten gir økt risiko for trafikkulykker og arbeidsulykker. Særlig ved alvorlig søvnapné øker også risikoen for høyt blodtrykk, hjerneslag og hjerteinfarkt.

Ubehandlet søvnapné kan ha stor innvirkning på livskvaliteten. Tretthet på dagtid kan påvirke arbeidsevne, konsentrasjon og trafikksikkerhet, og personer med alvorlig søvnapné har økt risiko for andre helseproblemer, som høyt blodtrykk, opplyser Helsenorge. Riktig behandling kan redusere denne risikoen. Alvorlig søvnapné går vanligvis ikke over av seg selv, og behandling er derfor viktig for å redusere symptomene og forebygge følgesykdommer.

Når bør du gå til lege?

Du bør kontakte fastlegen hvis du snorker høyt og andre har sett at du har pustestopp under søvn, eller hvis du føler deg svært trøtt på dagtid eller sovner lett i rolige situasjoner, ifølge Helsenorge. Du bør være spesielt varsom hvis du blir sterkt søvnig i situasjoner som krever oppmerksomhet, for eksempel når du kjører bil.

Søvnapné med pustestopp om natten, økt tretthet på dagtid og konsentrasjonsvansker gir rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, og den veiledende fristen for å starte helsehjelpen er 26 uker, opplyser Helsedirektoratets prioriteringsveileder. Ved hjertelidelser er fristen 13 uker, og høy AHI, andre sykdommer og psykososiale forhold som påvirker livskvaliteten, kan endre fristen for den enkelte.

Helsenorge viser til SOVno, der du finner artikler om søvn og søvnsykdommer og ny forskning, og til Søvnforeningen, som er pasientforeningen for dem som har en søvnsykdom, er pårørende eller er spesielt interessert i søvnsykdommer.

Utredning og søvnregistrering

Ved mistanke om obstruktiv søvnapné kartlegger legen symptomene dine og undersøker deg, og opplysninger fra en eventuell partner kan være sentrale, ifølge Helsenorge. Legen vurderer om du trenger søvnregistrering, og undersøkelsen kan gjøres i et søvnlaboratorium som respiratorisk polygrafi eller polysomnografi, for å kartlegge hvor ofte og hvor lenge du har pustepauser.

Under registreringen måles pustebevegelser, luftstrømmen gjennom munn og nese og blodets oksygeninnhold gjennom en natt, og det kan gjøres hjemme eller på en søvnklinikk, opplyser Store medisinske leksikon. Finner man flere enn fem apnéer eller hypopnéer i timen, regnes det som søvnapné. Undersøkelsen viser også hvor alvorlig sykdommen er, og om den er obstruktiv eller sentral: Ved obstruktiv apné ser man pustebevegelser som ikke gir luftstrøm, fordi de øvre luftveiene er lukket.

Ved polygrafi får du en liten boks med ledninger som måler luftstrøm fra nese og munn, snorkelyd, pustebevegelser i bryst og mage, oksygeninnhold og puls, opplyser Helse Bergen. Utstyret kan kobles på om ettermiddagen, og du sover med det hjemme eller på sykehotell. Ved en fullstendig polysomnografi registreres i tillegg søvnstadiene med ledninger på hodet og beinbevegelser med ledninger på beina.

Søvnighet på dagtid kartlegges blant annet med Epworth-skalaen (ESS). Helsedirektoratet viser til en europeisk arbeidsgruppe som beskriver en ESS-skår på 15 eller høyere som alvorlig søvnighet, opplyser førerkortveilederen. En høy skår må vurderes sammen med sykehistorien. Har du symptomer på søvnapné og påtrengende søvnighet på dagtid, skal det utredes i spesialisthelsetjenesten om AHI er over 15.

Behandling med CPAP

CPAP er den mest brukte og effektive behandlingen av søvnapné, ifølge Helsenorge. Du sover med en maske som gir et lett lufttrykk og holder luftveiene åpne. Ifølge Store medisinske leksikon behandles pasienter med moderat og alvorlig søvnapné og plagsomme symptomer, det vil si AHI over 15, vanligvis på denne måten.

Trykket holdes konstant og høyere enn atmosfæretrykket både når du puster inn og ut, opplyser Store medisinske leksikon. Luften kommer via en slange og en maske over nesen eller over både nese og munn, og masken må sitte tett mot huden for at trykket skal nå luftveiene. Bærbare maskiner gjør at behandlingen kan brukes hjemme hver natt.

Tett maske og overtrykk kan føles ubehagelig og begrense bruken hos noen, men ulempen oppveies oftest av bedre søvn, opplyser Store medisinske leksikon. Andre bivirkninger er at man svelger luft og får raping, gulping eller luft i tarmen. BiPAP er et beslektet system som gir litt høyere trykk ved innpust enn ved utpust, noe som letter pustearbeidet sammenlignet med vanlig CPAP.

Svært mange opplever bedre søvn, at de er mer våkne og at de har mer energi på dagtid etter at behandlingen har startet, og mange erfarer at det er lettere å gå ned i vekt når søvnapnéen behandles effektivt, skriver Store medisinske leksikon. Har du fått CPAP eller snorkeskinne, skal utstyret brukes regelmessig, og for førerkortvurderingen er det nok at du selv rapporterer bruken, ifølge førerkortveilederen.

Livet med CPAP

De fleste med moderat og alvorlig obstruktiv søvnapné, det vil si minst 15 pustestopp i timen, trenger CPAP, opplyser Helse Bergen. Oppstarten skjer som regel med opplæring og tilpasning av masken på sykehusets poliklinikk, og deretter prøver du utstyret hjemme noen netter før neste kontroll, der utstyret justeres. Behandlingen er vanligvis livslang, men enkelte blir kvitt sykdommen ved å endre livsstil. Vellykket CPAP-behandling krever at utstyret brukes minst 5–6 timer hver natt.

Helse Stavanger anbefaler å venne seg gradvis til maskinen, gjerne ved å teste den på dagtid før første natt. Det er vanlig å sove dårligere i starten, så du kan ta av masken hvis du ikke får sove innen rimelig tid eller våkner om natten. De fleste bruker et par uker på å venne seg til behandlingen. Sykehuset følger deg opp til du mestrer den, ofte med fjernmonitorering av maskinen hvis du samtykker, og med telefonkonsultasjoner.

Utstyret må holdes rent. Vannkammeret og masken skylles daglig, og maske, slange og vannkammer vaskes ukentlig i lunkent såpevann, ifølge Helse Stavanger. Filteret byttes hver fjerde til sjette måned, og maske, slange og annet forbruksutstyr byttes hvert år. Nytt utstyr kan du få tilsendt ved å kontakte Behandlingshjelpemidler på sykehuset.

Snorkeskinne, livsstil og kirurgi

Snorkeskinne er en tannskinne som flytter underkjeven fremover og kan redusere både snorking og pustestopp, opplyser Helsenorge. Skinnen tilpasses av tannleger med spesialkompetanse og er mest aktuell for pasienter som ikke tåler CPAP, opplyser Store medisinske leksikon. Skinnen passer best for dem som har relativt få pustestopp og ikke er altfor overvektige, og effekten må kontrolleres med en ny søvnregistrering mens du sover med skinnen, ifølge Helse Bergen.

Enkelte tiltak kan også redusere plagene: Gå ned i vekt hvis du er overvektig, unngå alkohol, slutt å røyke og sov på siden, råder Helsenorge. Alkohol kan forverre pustepausene, røyking kan øke hevelsen i luftveiene, og sideleie kan redusere pustestoppene hos noen, særlig hvis plagene er verst når du ligger på ryggen. En enkel måte å unngå ryggleie på er å sove med en T-skjorte med et par tennisballer sydd inn i ryggen, foreslår Helse Bergen, og Tidsskriftet beskriver slik posisjonsterapi som et enkelt tiltak som trolig brukes for lite. God søvn handler også om hvor mye og hvor godt du sover i det daglige.

Kirurgi for å gi åpnere forhold i svelget anbefales bare i sjeldne tilfeller, og andre behandlinger blir som regel forsøkt først, opplyser Helsenorge. Tett nese behandles ofte med kortisonspray, mens skjev neseskillevegg, polypper eller store nesemuslinger kan kreve mindre inngrep, noen ganger for at CPAP skal fungere, ifølge Helse Bergen. Effekten av ganeoperasjoner er variabel, og nervestimulering med pacemaker, såkalt hypoglossus-stimulering, ble ikke tilbudt ved norske sykehus per november 2024, opplyser Helse Bergen.

Søvnapné og førerkort

Etter førerkortforskriften er helsekravet ikke oppfylt når bevisstheten kan svekkes av påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn, opplyser førerkortveilederen. Med påtrengende søvnighet menes en uimotståelig søvntrang på dagtid eller en tendens til å døse av eller sovne mens du kjører. Legen skal informere deg om at du ikke har førerett, såkalt muntlig kjøreforbud, så lenge helsekravet ikke er oppfylt, og du bør ikke kjøre før tilstanden er utredet og legen mener symptomene er under kontroll.

Har du AHI over 15 og påtrengende søvnighet på dagtid, er helsekravet ikke oppfylt før en relevant spesialist attesterer at du har tilfredsstillende symptomkontroll og følger legens råd, ifølge førerkortveilederen. For førerkortgruppe 1 kan helseattesten deretter gis for inntil tre år av gangen, og for gruppe 2 og 3 for inntil ett år. Oppnås kontrollen med CPAP eller andre tekniske hjelpemidler uten operasjon, kan fastlegen, hvis hen er spesialist i allmennmedisin, gi attesten. Har du AHI over 15 uten påtrengende søvnighet, er helsekravet oppfylt uten regelmessig attestasjon.

Førerkortgruppe 1 omfatter blant annet mopeder, motorsykler, personbiler og traktorer, mens gruppe 2 gjelder kjøretøy tyngre enn 3500 kilo og gruppe 3 blant annet buss og drosje, opplyser førerkortveilederen. Har du selv grunn til å tvile på om du kan kjøre trafikksikkert, har du plikt til å la være å kjøre og oppsøke lege, og har du vært i et uhell der søvnighet kan ha medvirket, bør tilstanden utredes før du kjører igjen, ifølge førerkortveilederen.

Søvnapné hos barn

Obstruktiv søvnapné forekommer hos 2–4 prosent av barn, og oftere hos barn med blant annet kraniofaciale avvik, nevromuskulær sykdom eller syndromer, ifølge Generell veileder i pediatri på Helsebiblioteket. Typiske nattlige tegn er snorking eller tung pust, urolig søvn, observerte pustestopp, munnpusting og sengevæting, mens barnet på dagtid kan være trøtt, ha morgenhodepine, dårlig matlyst, hyperaktivitet, irritabilitet eller lærings- og atferdsvansker.

Polysomnografi med video regnes som den beste metoden for å utrede barn, og AHI på 10 eller mer regnes som alvorlig søvnapné hos barn, opplyser Helsebiblioteket. Fra 12–13 års alder kan barn vurderes etter kriteriene for voksne, ifølge samme veileder. Fjerning av mandler og adenoider er ofte førstevalget i behandlingen, og barn som fortsatt snorker etterpå, bør få en ny søvnregistrering.

Sjekkliste ved mistanke om søvnapné

Søvnapné er vanlig, men mange vet ikke at de har det, fordi pustestoppene skjer mens de sover. Kombinasjonen av høy snorking, pustestopp som andre har lagt merke til og uvanlig søvnighet på dagtid er et tydelig signal om å kontakte fastlegen. Med riktig behandling får de fleste bedre søvn og mer energi, og søvnigheten som kan gjøre bilkjøring farlig, kan komme under kontroll.

Dette kan du gjøre:

• Be partneren din følge med på snorking og pustestopp, og noter hvor søvnig du er på dagtid
• Kontakt fastlegen ved høy snorking med pustestopp eller uvanlig søvnighet
• Ikke kjør bil hvis du merker at du døser av eller er sterkt søvnig
• Gå ned i vekt hvis du er overvektig, kutt alkohol og røyk, og prøv å sove på siden
• Bruk CPAP eller snorkeskinne hver natt hvis du har fått det