Grønn stær (glaukom): symptomer, risiko, behandling og førerkort

Hva er grønn stær?

Grønn stær, også kalt glaukom, er en øyesykdom som skader synsnerven og kan gi synstap over tid, forklarer Helsenorge. Den henger ofte sammen med høyere trykk i øyet enn vanlig, men noen får grønn stær selv om trykket er normalt. Behandling kan bremse eller stanse utviklingen.

Øyet lager hele tiden væske, kammervann, som skal renne ut gjennom kammervinkelen foran i øyet. Blir avløpet hindret, stiger trykket, og over måneder eller år kan det skade netthinnens nervetråder og gi blinde partier i synsfeltet, forklarer Store medisinske leksikon.

Navnet er gammelt og oppsto trolig fordi regnbuehinnen i langtkomne tilfeller kunne få et grønnlig skjær, ifølge Store medisinske leksikon. Grønn stær er en helt annen tilstand enn grå stær, som er en sykdom i øyelinsen, men fordi begge er vanlige hos eldre, har relativt mange begge deler.

I Norge er om lag 77 000 personer diagnostisert med glaukom, og antallet ventes å øke på grunn av demografiske endringer og fordi sykdommen nå kan oppdages tidligere, ifølge en metodevurdering fra Folkehelseinstituttet fra 2021. En eldre omtale fra Folkehelseinstituttet, sist endret i 2014, anslo at opp mot 20 000 nordmenn kan ha sykdommen uten å vite det. Omtrent tre prosent av alle over 60 år har en form for grønn stær, opplyser Store medisinske leksikon.

Øyetrykk og ulike typer grønn stær

Hos voksne med friske øyne ligger øyetrykket vanligvis mellom 10 og 20 mmHg, men det finnes ingen absolutt grense mellom normalt og sykelig forhøyet trykk, forklarer Store medisinske leksikon. Gjentatte målinger på for eksempel 26 mmHg betyr ikke nødvendigvis at du har eller vil få grønn stær, og blodforsyningen til synsnerven har trolig også stor betydning, ifølge Store medisinske leksikon.

Leger skiller mellom primært glaukom, der ingen annen øyesykdom forklarer trykkstigningen, og sekundært glaukom, der en annen sykdom, en skade eller visse legemidler er årsaken, forklarer Store medisinske leksikon. Primært glaukom deles igjen i en form med åpen kammervinkel og en form der kammervinkelen blokkeres, og i Norge og resten av Europa er den åpenvinklede formen langt vanligst.

Normaltrykksglaukom brukes om tilstander der øyetrykket aldri har vært målt over 21 mmHg, men som ellers ikke skiller seg prinsipielt fra vanlig åpenvinklet glaukom, opplyser Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi. Langvarig bruk av kraftige kortikosteroider, særlig som øyedråper, kan hos disponerte personer gi gradvis økning av øyetrykket, skriver Store medisinske leksikon.

Symptomer: ofte lite å merke i starten

Grønn stær utvikler seg ofte langsomt, så mange merker lite i begynnelsen, og det første du ofte merker, er at synsfeltet blir smalere, skriver Helsenorge. Vanlige symptomer er at du ser dårligere i utkanten av synsfeltet, får problemer med å orientere deg i mørket og lettere snubler i trapper eller over fortauskanter. Uten behandling kan du utvikle tunnelsyn, og grønn stær gjør som regel ikke vondt.

Så lenge de blinde partiene i synsfeltet er små og kanskje bare finnes på det ene øyet, merker du dem ikke, og det er grunnen til at åpenvinklet glaukom ofte ikke oppdages før det er langt fremskredent, forklarer Store medisinske leksikon. Sykdommen rammer i de fleste tilfeller begge øynene, men blir ofte først oppdaget på det ene.

Ved åpenvinklet glaukom finnes det vanligvis ingen symptomer før sykdommen er langtkommen, påpeker Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi. På grunn av det snikende forløpet er det viktig at foreldre, søsken og barn av personer med åpenvinklet glaukom kontrolleres regelmessig, skriver Store medisinske leksikon.

Akutt grønn stær: søk hjelp straks

Akutt glaukom er sjeldnere enn vanlig grønn stær, men det er en alvorlig tilstand som kommer raskt, advarer Helsenorge. Symptomene er sterke smerter i øyet, rødt øye, tåkesyn, ringer rundt lyskilder og hodepine, kvalme eller oppkast. Merker du plutselige endringer i synet, bør du kontakte fastlegen eller en optiker.

Før et tydelig anfall kan det komme lette varselsymptomer som lett sløret syn, regnbuefargede ringer rundt lyskilder og trykkfølelse eller lette smerter i og rundt øynene, særlig i svak belysning, forklarer Store medisinske leksikon. Symptomene kan forsvinne igjen, men du bør alltid gå til lege med slike plager, fordi de uten ytterligere varsel kan etterfølges av et kraftig anfall.

Varer et kraftig anfall i flere døgn, kan synet bli varig redusert eller gå helt tapt, men rask behandling kan hindre varig synsnedsettelse, forklarer Store medisinske leksikon. Langsynte har ofte litt trangere forhold i fremre øyekammer og er derfor spesielt disponert for vinkelblokkglaukom, og symptomene på denne formen opptrer sjelden før 40–50 års alder, ifølge Store medisinske leksikon.

Ved akutt vinkelblokk kan de kraftige smertene sitte i øyet, i pannen og i kinnet, opplyser Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi. Anfallet behandles først med dråper og tabletter som senker trykket, og deretter anbefaler øyelegen i de aller fleste tilfeller å lage et lite hull i regnbuehinnen med laser, forklarer Store medisinske leksikon. Fordi det andre øyet også kan ha fare for at kammervinkelen lukker seg, er forebyggende laserbehandling av det andre øyet som regel aktuelt. En operasjon for grå stær kan også hindre nye anfall, fordi den kunstige linsen er mye tynnere enn den naturlige og gir mer plass foran i øyet, forklarer Store medisinske leksikon.

Risikofaktorer og arv

Risikoen for grønn stær er høyere hvis foreldre eller søsken har sykdommen, og da er det viktig å sjekke synet, skriver Helsenorge. Test synet så ofte optiker eller øyelege anbefaler, vanligvis én gang i året frem til du fyller 55 år, og avtal deretter nærmere med optiker eller øyelege.

Den vanlige, åpenvinklede formen er til en viss grad arvelig og opptrer gjerne i enkelte familier, men en gentest kan i dag ikke med sikkerhet si hvem som vil få sykdommen, skriver Store medisinske leksikon. Den viser seg sjelden før 50 års alder og blir deretter betydelig vanligere med økende alder, ifølge Store medisinske leksikon.

Studier har funnet flere risikofaktorer, som alder, nærsynthet, etnisk opprinnelse, diabetes, høyt blodtrykk og grønn stær i familien, opplyser Folkehelseinstituttet. Pasienter med diabetes, høygradig nærsynthet eller afrikansk-karibisk opprinnelse ser ut til å være noe mer utsatt enn andre, skriver Store medisinske leksikon. Ved normaltrykksglaukom nevner fagmiljøet i tillegg hjerte- og karsykdom, lavt blodtrykk og nærsynthet som faktorer å være oppmerksom på, ifølge Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi.

Utredning og kontroller

En øyelege eller optiker vurderer synsnerven og synsfeltet ditt, og i tillegg måles ofte trykket i øynene, opplyser Helsenorge. Bilder av synsnerven er viktige for å følge sykdommen over tid, og for å vurdere hvor raskt den eventuelt utvikler seg, anbefaler fagmiljøet minst seks synsfeltundersøkelser over to år, opplyser Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi.

Det er ikke nok å måle øyetrykket for å stille diagnosen. Øyelegen må også undersøke om trykket har skadet synsnerven eller gitt utfall i synsfeltet, og uten slik skade kalles et forhøyet trykk heller okulær hypertensjon eller glaukomsuspekt, forklarer Store medisinske leksikon. Tykkelsen på hornhinnen kan dessuten påvirke trykkmålingen, slik at en tynn hornhinne gir for lav måling og en tykk gir for høy, ifølge Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi.

Hvor ofte du kontrolleres, avhenger av om situasjonen er stabil, men ofte kan én til fire kontroller årlig, med synsfeltundersøkelse én til to ganger i året, være passende, opplyser Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi. Ved normaltrykksglaukom er kontroll én til tre ganger i året vanlig, og mange av disse pasientene får ikke forverring. Høyt øyetrykk uten tegn til skade behandles oftest ikke, men kontrolleres hvert halvår til hvert annet år, og behandling kan vurderes hvis du har andre risikofaktorer.

Håndboken påpeker også at grønn stær er et sterkt negativt ladet begrep, og at diagnosen ikke bør stilles unødvendig, ifølge Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi. Det finnes en mellomtilstand der synsnerven eller synsfeltet gir mistanke om sykdom uten at det er påvist forverring, og da følges du opp uten at du nødvendigvis har grønn stær.

Behandling: dråper, laser og operasjon

Målet med behandlingen er å redusere trykket i øynene og beskytte synsnerven mot mer skade, og behandlingen kan bremse eller stanse sykdommen, men gir vanligvis ikke tilbake synet du allerede har mistet, skriver Helsenorge. Øyedråper er en vanlig behandling, og det er viktig å bruke dem slik du har fått beskjed om.

Det finnes flere typer trykksenkende dråper, og all dråpebehandling kan hos enkelte gi bivirkninger i resten av kroppen, opplyser Folkehelseinstituttet. Dråper av typen betablokkere skal for eksempel ikke brukes ved astma, kronisk obstruktiv lungesykdom eller hjerteblokk, så øyelegen trenger å vite om andre sykdommer du har. Kombinasjonsdråper kan gi færre flasker å holde rede på og dermed gjøre det lettere å bruke dråpene riktig, ifølge Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi.

De fleste øyedråper inneholder konserveringsmiddel, og de fleste tåler dem godt, men konserveringsmiddelet kan irritere overflaten av øyet og gi allergiske reaksjoner, og da kan konserveringsfrie dråper være gunstig, opplyser Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi.

Laserbehandling kan være aktuelt hvis dråpene ikke gir god nok effekt, og det vurderes av en øyelege, skriver Helsenorge. Laser som bedrer avløpet fra øyet kan hos mange også brukes som førstevalg, ifølge Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi. Behandlingen tar 5–10 minutter, er tilnærmet fri for komplikasjoner, og omtrent 70 prosent av pasientene har god effekt, opplyser Store medisinske leksikon.

Holder ikke dråper og laser trykket nede, kan det bli aktuelt med operasjon som lager en ny avløpsvei for kammervannet, og kirurgi er vanligvis ikke førstevalg fordi det alltid har en viss risiko, forklarer Store medisinske leksikon. En nyere gruppe inngrep kalles minimal invasiv glaukomkirurgi (MIGS), som kan gjøres alene eller sammen med operasjon for grå stær og allerede tilbys på mange offentlige sykehus, men kunnskapsgrunnlaget for effekt og sikkerhet er begrenset fordi det mangler sammenlignende studier, ifølge en metodevurdering fra Folkehelseinstituttet.

Å leve med grønn stær

Grønn stær er en sykdom du ikke blir kvitt, og du trenger oppfølging hos lege eller optiker resten av livet, skriver Helsenorge. Uten behandling kan synet gradvis bli dårligere, men med behandling og regelmessige kontroller kan du beholde godt syn lenge, og de fleste med grønn stær blir ikke blinde.

Bare et fåtall av glaukompasientene blir blinde på begge øyne, og de fleste av disse hadde betydelig skade allerede da diagnosen ble stilt, påpeker Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi. Håndboken beskriver prognosen som god hos de fleste så lenge skaden ikke er avansert, og understreker hvor viktig det er at du drypper regelmessig og får god informasjon om sykdommen.

Fordi grønn stær som regel ikke gjør vondt, er det lett å glemme dråpene når synet føles uendret. Helsenorge viser til Norges Blindeforbund og Norsk Glaukomforening som organisasjoner med tilbud til pasienter og pårørende, ifølge Helsenorge.

Ventetid i spesialisthelsetjenesten

Ved mistanke om grønn stær er den veiledende fristen for start av helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 26 uker, opplyser Helsedirektoratets prioriteringsveileder. Er det mistanke om at skaden på synsnerven er i ferd med å forverre seg, er den veiledende fristen 12 uker, opplyser Helsedirektoratet.

Fristen kan endres ut fra individuelle forhold. For mistanke om grønn stær nevner veilederen blant annet diabetes, høygradig nærsynthet, hjerte- og karsykdom, alder, synsfeltdefekter nær sentrum, glaukom i det andre øyet og arv, ifølge Helsedirektoratet. Ved forverring nevnes graden av synsfeltskade og trykket i øyet, opplyser Helsedirektoratet.

Grønn stær og førerkort

For førerkortgruppe 1, som vanlig personbil, må synsfeltet være minst 120 grader vidt i horisontalplanet, 50 grader til hver side og 20 grader opp og ned, uten utfall innenfor en radius på 20 grader ved blikk rett fram, ifølge Helsedirektoratets førerkortveileder. For gruppe 2 og 3 er kravet minst 160 grader, og ingen utfall innenfor en radius på 30 grader, opplyser Helsedirektoratet.

En øyesykdom som forverrer seg over tid og har betydning for kjøreevnen, skal første gang vurderes av øyelege, som fastsetter oppfølgingen og utsteder helseattest med anbefalt varighet ut fra forventet utvikling, sjelden mer enn 5 år, ifølge Helsedirektoratet. Har du problemer med å kjøre i motlys eller mørke, skal du henvises til øyelege eller vurderes av optiker.

Nedsatt kontrastfølsomhet, nedsatt mørkesyn eller økt blendingsfølsomhet oppfyller ikke helsekravet hvis det gir en risiko for trafikksikkerheten, og mørkesyn som er så nedsatt at det tilsvarer funksjonell nattblindhet, regnes som en slik risiko, opplyser Helsedirektoratet. I helt spesielle tilfeller kan det etter uttalelse fra øyelege gis førerett for personbil selv om kravene til synsfelt ikke er oppfylt, men da må det være gjennomført en kjørevurdering etter anmodning fra statsforvalteren, og Statens vegvesen må ha anbefalt førerett.

Sjekkliste

Grønn stær kan ikke kureres, men den kan som regel holdes i sjakk med behandling og jevne kontroller. Fordi sykdommen sjelden gir smerter, er det lett å utsette både dråper og kontroller, så det lønner seg å ha faste rutiner. Listen under oppsummerer det viktigste du selv kan gjøre.

• Sjekk synet regelmessig hvis foreldre eller søsken har grønn stær
• Søk hjelp straks ved plutselig smerte i øyet, rødt øye, tåkesyn eller lysringer
• Gå til lege også om sløret syn og ringer rundt lys går over av seg selv
• Bruk øyedråpene nøyaktig som avtalt, også når synet føles uendret
• Fortell øyelegen om astma, lungesykdom og hjertesykdom
• Møt opp til kontrollene resten av livet
• Sjekk om synsfeltet ditt oppfyller kravene før du kjører bil