Øyekatarr hos barn og voksne: symptomer, behandling og barnehage

Hva er øyekatarr (konjunktivitt)?

Øyekatarr (konjunktivitt) er en betennelse i bindehinnen, oftest på grunn av virus, bakterier eller allergi (Helsenorge). Den varer ofte én til to uker og går over av seg selv. Vask bort puss med rent vann. Barn med mild øyekatarr kan gå i barnehagen (FHI). Kontakt lege ved sterke øyesmerter, lysskyhet eller redusert syn.

Bindehinnen er slimhinnen som dekker innsiden av øyelokkene og det hvite på øyet, og øyekatarr som skyldes virus eller bakterier, kan smitte, skriver Helsenorge. Akutt øyekatarr er en meget hyppig forekommende betennelse, mens kronisk øyekatarr oftere skyldes irritanter, sykdom i øyelokkene eller tørre øyne, ifølge Store medisinske leksikon.

FHIs håndbok for helsepersonell skriver at akutt, infeksiøs øyekatarr varer mindre enn 3-4 uker, ikke rammer selve øyet og ikke er noen fare for synet, og at tilstanden forekommer oftest hos barn og eldre (FHI). Akutt, rødt øye utgjør 1-4% av alle konsultasjoner i allmennpraksis, ifølge samme håndbok.

Akutt øyekatarr er ofte ledd i en luftveisinfeksjon som forkjølelse og skyldes da virus, oftest adenovirus (Store medisinske leksikon). Retningslinjen for leger sier at mange konjunktivitter er virale, og nevner pneumokokker, H. influenzae, gule stafylokokker, herpes simplex-virus og adenovirus som årsaker hos barn (Helsedirektoratet).

FHIs håndbok skriver at Haemophilus influenzae er spesielt hyppig hos barn og kan opptre sammen med ørebetennelse (otitt) og luftveisinfeksjoner (FHI); mer om det står i artikkelen om ørebetennelse hos barn.

Allergisk øyekatarr er en allergisk reaksjon i øyets bindehinne, ofte sammen med allergiske plager fra nesen, kalt allergisk rhinokonjunktivitt (Helsebiblioteket). Ved pollenallergi overreagerer immunsystemet på pollen fra trær, gress eller blomster (Helsenorge).

Symptomer: virus, bakterier eller allergi?

Retningslinjen for leger beskriver svie, følelse av fremmedlegeme eller sand i øynene og økt sekresjon fra øyet (Helsedirektoratet). Ofte begynner øyekatarr i det ene øyet, men blir dobbeltsidig etter få dager (Store medisinske leksikon).

Virus gir ofte røde, rennende øyne og kan komme sammen med symptomer på forkjølelse (Helsenorge). FHIs håndbok beskriver oftest klar tåreflod og svie og ubehag som er mer uttalt enn ved bakteriell infeksjon, og sløret syn kan forekomme (FHI). Adenovirus kan gi spesielt hissig øyekatarr med hevelse av huden på øyelokket, særlig når man gnir seg i øynene, og det andre øyet blir gjerne rammet etter 2–3 dager, skriver Helsedirektoratet.

Ved bakteriell øyekatarr er puss og sammenklistrede øyelokk mer vanlig (Helsenorge), og kraftig pussekresjon kan gjøre at øyelokkene er klistret igjen når man våkner om morgenen (Store medisinske leksikon). Ved infeksjon med Haemophilus influenzae er det ifølge FHIs håndbok ofte også feber og tegn på luftveisinfeksjon (FHI).

Skyldes øyekatarren allergi, er kløe det mest fremtredende symptomet, følelse av sand eller rusk i øynene er vanlig, og plagene kan variere med årstid eller kontakt med det du er allergisk mot og kjennes i begge øyne (Helsenorge). Det er øyekatarr som skyldes virus eller bakterier, som kan smitte.

Det kan likevel være vanskelig å skille sikkert mellom bakterie og virus bare ut fra symptomene (Helsenorge), og FHIs håndbok sier at det klinisk kan være vanskelig å skille de to (FHI). Inkubasjonstiden er vanligvis 1-2 døgn ved bakteriell øyekatarr og 5–14 dager ved øyekatarr som skyldes adenovirus, opplyser FHI.

Vanlige symptomer er at øynene, ifølge Helsenorge:

• svir
• er røde
• er såre
• er rennende
• stikker

Hva kan du gjøre selv?

Retningslinjen for leger sier at puss og sekret skal tørkes eller vaskes bort, også før eventuell drypping med øyedråper (Helsedirektoratet). På siden om puss i øyet hos barn råder Helsenorge til å tørke fra ytre mot indre øyekrok for å hindre at pusset spres, og skriver at sterilt, fysiologisk saltvann dryppet i øyet virker rensende og gjør det lettere å fjerne størknet puss.

Tåresubstitutt (kunstig tårevæske) kan lindre ved virale infeksjoner hos større barn og voksne, ifølge Helsedirektoratet, og du kan spørre en farmasøyt på apoteket om hvilken som passer.

Bruker du kontaktlinser og får et rødt og smertefullt øye, bør du slutte å bruke linsene og kontakte lege raskt (Helsenorge). Retningslinjen for leger sier at kontaktlinsebrukere har økt risiko for pseudomonasinfeksjon og bør ha lav terskel for å ta kontakt igjen ved forverring, og at man bør unngå kontaktlinser så lenge man har symptomer (Helsedirektoratet). Hornhinnebetennelse er vanligst hos dem som bruker kontaktlinser, og sover du med linsene på om natten, har du større risiko (Helsenorge).

Dette kan du gjøre selv, med kilde for hvert råd:

• skyll eller vask øynene med rent vann flere ganger om dagen ved behov, og fjern puss forsiktig med en ren, fuktig klut (Helsenorge)
• vask hendene etter at du har tatt deg i øyet eller på området rundt (Helsenorge)
• unngå å gni eller klø deg i øynene, og del ikke håndklær eller puter med andre (Helsenorge)
• bruk egne kluter og håndklær (Helsedirektoratet)
• unngå felles bruk av håndklær og øyesminke (FHI)

Øyedråper og salve: hva hjelper, og når gir legen antibiotika?

Vanlig virusbetinget øyekatarr går som regel over av seg selv, og det finnes vanligvis ingen spesifikk behandling (Helsenorge). Antibiotika hjelper bare ved bakteriell infeksjon, skriver Helsenorge.

Bakteriell øyekatarr går også ofte over av seg selv, og har du mye plager eller ikke blir bedre, kan øyedråper eller øyesalve med antibiotika være aktuelt etter at legen har vurdert tilstanden din (Helsenorge).

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje «Antibiotika i primærhelsetjenesten» er faglig normerende, ikke rettslig bindende, og skrevet for leger (Helsedirektoratet). Anbefalt behandlingsvarighet er til 2 dager etter symptomfrihet, ifølge retningslinjen, som nevner øyedråper med kloramfenikol eller fusidinsyre som alternativer og sier at begge kan brukes som lokalbehandling av gravide og ammende.

Legen er tilbakeholden fordi bakteriell øyekatarr, med unntak av gonokokk- og klamydiakonjunktivitt, i stor grad er selvbegrensende, komplikasjoner er svært sjeldne, og antibiotika gir en beskjeden klinisk effekt sammenlignet med placebo (Helsedirektoratet). Vent-og-se-resept synes å redusere antibiotikabruken og gi tilsvarende klinisk effekt som umiddelbar antibiotika. Gonokokk- og klamydiakonjunktivitt kan gi alvorlige synskomplikasjoner og bør behandles med antibiotika i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Når legen har satt i gang behandling, skal begge øynene behandles, skriver Helsenorge. Allergisk øyekatarr behandles annerledes, se avsnittet om allergi under.

Retningslinjen for leger sier dette om antibiotika, ifølge Helsedirektoratet:

• ved sekresjon fra øyet uten tydelig rødhet i bindehinnen anbefales ikke antibiotika
• ved lett til moderat øyekatarr får pasienten råd om egenbehandling, og vent-og-se-resept på antibiotika kan tilbys
• ved rikelig pussholdig sekresjon og rødhet i bindehinnen kan pasienten tilbys antibiotika

Hvor lenge varer øyekatarr, og hvor lenge smitter det?

Øyekatarr går ofte over av seg selv i løpet av én til to uker (Helsenorge). Øyekatarr som skyldes adenovirus, kan være smittsomt i flere uker, uansett om man bruker antibiotika (Helsedirektoratet).

FHIs håndbok sier at øyekatarr nesten alltid går over av seg selv i løpet av 1-2 uker, og at komplikasjoner er sjeldne (FHI). Retningslinjen for leger sier at legen bør konferere med eller henvise til øyelege ved nyoppstått nedsatt eller uklart syn (Helsedirektoratet), og sykmelderveilederen for leger sier at legen bør vurdere henvisning ved varighet lengre enn 7–10 dager (Helsedirektoratet).

Smitten skjer ved direkte kontakt med øyesekret fra en smittet eller indirekte gjennom forurensede fingre, øyekosmetikk eller håndklær, og adenovirus kan også overføres gjennom forurenset vann og dårlig klorinert svømmebasseng, skriver FHI. På siden om puss i øyet hos barn beskriver Helsenorge øyekatarr som svært smittsomt, ber deg være ekstra nøye med håndvask og råder til at den som har øyekatarr, har sitt eget håndkle. Ofte blir flere i samme familie, eller mange barn i en barnehage, rammet samtidig (Store medisinske leksikon).

Allergisk øyekatarr: kløe, pollen og øyedråper

Vanlige utløsende årsaker er luftbårne allergener som pollen fra bjørk, gress og burot, dyrehår, husstøvmidd og muggsopp (Helsebiblioteket), og Store medisinske leksikon nevner også parfymer, kosmetikk og øyedråper.

De vanligste symptomene er kløende, rennende, hovne øyne i forbindelse med det man reagerer på, ofte sammen med kløende, rennende nese, nysing og tett nese, og mange opplever også trøtthet og redusert konsentrasjonsevne (Helsebiblioteket).

Hos barn kommer allergiske reaksjoner fra øynene på pollen eller dyrehår gjerne først når barnet har blitt noen år, og de gir vanligvis kløe i begge øyne (Helsenorge). Veilederen for barneleger sier at allergisk rhinokonjunktivitt oftest diagnostiseres etter 4–5 års alder, men kan forekomme hos yngre barn, og at forekomsten i Norge sannsynligvis er 10–30 %, økende med barnets alder (Helsebiblioteket).

Ikke klø deg i øynene, fordi det fører til en betydelig forverring (Store medisinske leksikon). Håndvask, vask av ansiktet og skylling av øynene med saltvann eller kunstig tårevæske kan ofte lindre noe på dager med mye pollen (Helsebiblioteket), og Helsenorge råder til å unngå å være ute når det er mye pollen, børste av deg og vaske ansikt og hender når du har vært ute, bruke hodeplagg og solbriller og skifte putetrekk oftere enn vanlig.

Noen medisiner mot pollenallergi kan du kjøpe reseptfritt på apoteket, mens andre må forskrives av lege, og du kan for eksempel bruke øyedråper mot røde og kløende øyne, skriver Helsenorge. Antihistaminer finnes som øyedråper, og mastcellestabiliserende midler brukes også som øyedråper; lokalbehandling er som regel førstevalget ved milde symptomer, og antihistaminer bør tas daglig gjennom hele pollensesongen.

Er du usikker på hva du bør velge, kan du snakke med legen eller en farmasøyt på apoteket, og oppsøk legen hvis du trenger utredning eller behandlingen ikke er god nok (Helsenorge). For barn sier veilederen for barneleger at øyedråper med kromoglikat, antihistaminer og mastcellestabilisatorer har god dokumentert effekt, at regelmessig, daglig behandling er viktig, og at utredning og behandling primært er fastlegens oppgave (Helsebiblioteket). Legen kan også vurdere annen behandling.

Øyekatarr i barnehagen: dette sier FHI

Det er ikke grunnlag for å anbefale at barnehagebarn med mild til moderat øyekatarr holdes hjemme, skriver FHI. Ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt, på grunn av risikoen for å smitte andre barn.

Ved kraftig øyekatarr vil det vanligvis være behov for legekontakt, og barnets allmenntilstand vil også i stor grad styre behovet for å være hjemme (FHI). Det bør være opp til barnets foresatte å avgjøre om et barn med symptomer på øyekatarr skal undersøkes av lege.

Barnehageansatte kan generelt ikke forlange at barn med øyekatarr-symptomer skal undersøkes eller behandles med øyedråper før de kan få gå tilbake til barnehagen, men kan ved tvil drøfte dette med barnets foresatte (FHI). Settes behandling i gang, kan barnet gå i barnehagen dagen etter, og Helsenorge skriver at barn med mild øyekatarr som ikke krever behandling, kan gå i barnehagen som vanlig.

Som hovedregel bør barnet være feberfritt og friskt nok til å delta i normale aktiviteter i barnehagen, og vurderingen av allmenntilstanden baseres på foresattes skjønn (FHI). Temperatur på over 38 grader målt i endetarmen regnes som feber, og barn med feber bør holdes hjemme først og fremst av hensyn til seg selv, ifølge FHI; se også artikkelen om feber hos barn. FHIs oversikt gjelder barn i barnehage og på de lavere klassetrinnene i skolen.

Retningslinjen for leger sier at epidemier av øyekatarr i barnehager ofte er virale, og at infeksjonen smitter lett, men er selvbegrensende (Helsedirektoratet). Påvises flere tilfeller av epidemisk øyekatarr i en barnehage, kan det ifølge FHIs håndbok for helsepersonell være aktuelt med spesielle tiltak som å holde barn hjemme og å unngå at samme person drypper flere barn, og ved usikkerhet bør smittevernlegen i kommunen kontaktes (FHI).

Må du være hjemme med barnet, kan du lese om retten til omsorgsdager når barnet er sykt. Kort fortalt:

• mild til moderat øyekatarr: barnet kan gå i barnehagen (FHI)
• kraftig øyekatarr med rikelig puss: hjemme til pussdannelsen har avtatt (FHI)
• barnet har startet behandling: kan gå i barnehagen dagen etter (FHI)
• barnet har feber eller er i dårlig form: allmenntilstanden avgjør, og barn med feber bør være hjemme (FHI)

Øyekatarr hos nyfødte og babyer

Litt pussaktig sekret (slim) i øynene er vanlig, særlig hos spedbarn, men øyekatarr i barnets første leveuker skal vurderes av lege, skriver Helsenorge.

Medfødt tett tårekanal forekommer hos 1 av 20 spedbarn og finnes vanligvis bare på det ene øyet, og til forskjell fra vanlig, smittsom øyekatarr blir det hvite i øyet ikke rødt, ifølge Helsenorge. Ved trang tårekanal kan man prøve å massere området nedenfor den indre øyekroken forsiktig med en finger, og tårekanalen åpner seg vanligvis i løpet av det første leveåret. Ved hyppige, ensidige øyekatarrtilstander hos små barn bør man kontakte lege.

Retningslinjen for leger sier at legen tar prøve av sekretet ved øyekatarr hos nyfødte under 4 uker, at antibiotika kan startes i påvente av prøvesvar, og at det bør konfereres med barnelege eller øyelege (Helsedirektoratet). Nyfødte med mistenkt eller påvist gonokokk- eller herpesinfeksjon bør umiddelbart henvises til barneavdeling.

Nyfødte kan få øyekatarr etter smitte under fødselen dersom mor er smittet med klamydia eller gonoré, og ubehandlet gonoreisk øyeinfeksjon kan gi alvorlige komplikasjoner som sår på bindehinnen og blindhet, skriver FHI. Smitte hos nyfødte kan også skje ved direkte kontakt fra voksne (Helsedirektoratet).

Når bør du kontakte lege?

Ved vanlig øyekatarr er synet uforandret når man blunker bort hinnen av sekret, og derfor er redusert syn et varseltegn (Helsedirektoratet). Retningslinjen ber legen oppfordre pasienten til å ta kontakt igjen dersom synet blir uklart.

Hornhinnebetennelse gir intense smerter i øyet, lysskyhet, rødt øye, tåreflod, følelse av at du har noe i øyet og etter hvert dårligere syn, og det er viktig å få rask behandling (Helsenorge). Herpes simplex-øyeinfeksjon kan gi hovent øyelokk, rødhet, smerter eller ubehag i øyet, smerter når du ser på skarpt lys, rennende øyne eller uklart syn, og infeksjonen krever rask behandling hos lege (Helsenorge). Retningslinjen for leger skiller vanlig øyekatarr fra herpes simplex og helvetesild ved at øyekatarr ikke rammer huden (Helsedirektoratet).

Kontakt fastlegen, eller legevakten hvis fastlegen ikke er tilgjengelig, i disse situasjonene:

• raskt: sterke øyesmerter, uttalt lysskyhet eller redusert syn (Helsenorge)
• raskt: du bruker kontaktlinser og får et rødt og smertefullt øye, og da slutter du med linsene (Helsenorge)
• øyekatarr i barnets første leveuker (Helsenorge)
• det hvite i øyet blir rødt og barnet samtidig virker plaget (Helsenorge)
• puss i øyet i flere dager uten tegn til bedring (Helsenorge)
• mistanke om skade på øyet, eller fremmedlegemer i øyet som må fjernes (Helsenorge)
• hyppige, ensidige øyekatarrtilstander hos små barn (Helsenorge)
• mye plager eller ingen bedring (Helsenorge)
• kraftig øyekatarr med rikelig puss, der det vanligvis er behov for legekontakt (FHI)
• synet blir uklart (Helsedirektoratet)

Er det øyekatarr eller sti?

Sti er en bakteriell betennelse i en kjertel i øyelokket, på øvre eller nedre øyelokk, og gir smerte, ømhet og hevelse lokalt, og ved utvendig sti ses ofte et pusspunkt med et hår i midten, skriver Helsedirektoratet i retningslinjen for leger. Sti går i de aller fleste tilfeller over av seg selv og bør primært behandles uten antibiotika, og retningslinjen nevner varme kompresser og øyelokkhygiene.

Ved sti på innsiden av øyelokket med samtidige tegn til øyekatarr kan legen tilby lokal antibiotikabehandling (Helsedirektoratet). Øyekatarr gir derimot rødhet i det hvite i øyet og rennende øyne eller puss (Helsenorge). Varme kompresser gjelder sti, ikke øyekatarr.

Voksne: jobb, sykmelding og smitte

Sykmelderveilederen for leger sier om infeksiøs øyekatarr at sykmelding eller egenmelding er sjelden aktuelt, at smittefare vurderes for spesielle yrkesgrupper, at alle tilstander må vurderes individuelt, og at du bør unngå kontaktlinser (Helsedirektoratet). Anbefalingen gjelder infeksiøs, ikke allergisk øyekatarr, og den bygger på konsensus i en arbeidsgruppe.

Hos voksne nevner retningslinjen for leger pneumokokker, gule stafylokokker, gram-negative bakterier, C. trachomatis, adenovirus, herpes simplex-virus og enterovirus som årsaker (Helsedirektoratet), og FHIs håndbok skriver at Staphylococcus aureus er vanligst hos voksne (FHI). Hos eldre disponerer tørre øyne for infeksjon, og tåresubstitutt forebygger.

Kontaktlinser skal ikke brukes under behandlingen, skriver FHIs håndbok for helsepersonell (FHI). Hygienerådene fra avsnittet om egenbehandling gjelder også på jobben, og den som har øyekatarr, bør unngå å dele håndklær med kolleger.