Akutt ørebetennelse hos barn: symptomer, behandling og legehjelp

Hva er ørebetennelse (akutt mellomørebetennelse)?

Akutt mellomørebetennelse er en vanlig infeksjon i mellomøret hos barn, ofte etter forkjølelse. Typiske tegn er øresmerter, feber og uro, og de yngste gråter mer enn vanlig. De fleste blir friske på noen få dager uten behandling, ifølge Helsenorge. Smertestillende lindrer, og legen vurderer om barnet trenger antibiotika.

Mellomørebetennelse kalles ofte bare ørebetennelse eller øreverk, og betennelsen går som oftest raskt over av seg selv, forklarer Helsenorge. Retningslinjen for leger definerer akutt mellomørebetennelse som en akutt purulent infeksjon, altså med puss, i mellomøret, skriver Helsedirektoratet. Ørebetennelse er en fellesbetegnelse for flere typer betennelser i øret, blant annet i øregangen, trommehinnen og mellomøret, opplyser Store medisinske leksikon.

Er barnet forkjølet eller har en luftveisinfeksjon, øker sjansen for ørebetennelse, fordi smitten sprer seg fra nesesvelgrommet opp gjennom øretrompeten til mellomøret, opplyser Helsenorge. Betennelsen kan skyldes både virus og bakterier og kommer ofte etter en virusinfeksjon i luftveiene, og de vanligste bakteriene er pneumokokker, Haemophilus influenzae og Moraxella catarrhalis, skriver Helsedirektoratet.

Akutt mellomørebetennelse er en av de vanligste infeksjonene hos barn, med hyppigst forekomst mellom 6–12 måneders alder, ifølge Helsebiblioteket. Barn med anatomiske avvik, for eksempel ganespalte og Downs syndrom, og barn med svekket immunforsvar er mer utsatt, opplyser Helsebiblioteket. Barn som går i barnehage eller park har størst risiko, fordi det smitter lett mellom barn, skriver Helsenorge. Forkjølelse, halsbetennelse og ørebetennelse er nesten dobbelt så vanlige hos barnehagebarn som hos barn som ikke går i barnehage, opplyser Folkehelseinstituttet.

Legen skiller akutt mellomørebetennelse fra simplexotitt, en akutt betennelsesreaksjon i mellomøret uten sekretopphopning som ikke behandles med antibiotika, ifølge Helsedirektoratet. Væske i mellomøret er en egen tilstand som er omtalt lenger ned. Betennelse i ytre øregang kan forveksles med mastoiditt og skjer oftere om sommeren etter bading, opplyser Helsenorge.

Symptomer på ørebetennelse hos baby og større barn

Vanlige symptomer på ørebetennelse er smerter i øret, feber, sykdomsfølelse og væske som renner fra øret hvis trommehinnen sprekker, og spesielt barn kan påvirkes mye av smertene, ifølge Helsenorge. Retningslinjen for leger nevner i tillegg akutt innsettende øresmerter, uro, nedsatt allmenntilstand og hørselsnedsettelse, skriver Helsedirektoratet.

De yngste barna kan gråte mer enn vanlig og være vanskelige å roe ned, beskriver Helsenorge. Hos spedbarn kan ørebetennelse vise seg bare som uspesifikke allmennsymptomer, og symptomene overlapper ofte med forkjølelse, påpeker Helsebiblioteket. Større barn kan ha vanskelig for å forklare hvor smerten sitter, og kan for eksempel si at de har vondt i magen, skriver Helsenorge.

Feber er kroppstemperatur på 38,0 °C eller mer målt i endetarmen, opplyser Helsenorge. Det er ikke mulig å avgjøre om barnet har feber ved å kjenne på huden, og temperaturmåling med øretermometer kan være upålitelig hos barn og anbefales ikke; det sikreste er et digitalt termometer i endetarmen, presiserer Helsenorge. Les mer om feber hos barn og når du bør gå til lege.

Bare legen kan stille diagnosen. Retningslinjen for leger sier at otoskopi, der legen ser på trommehinnen, er en forutsetning for riktig diagnose, og at det typiske funnet er en kraftig injisert, fortykket og bulende trommehinne, ifølge Helsedirektoratet. Vanligvis har legen ingen nytte av CRP-måling ved diagnostikk av akutt mellomørebetennelse, skriver Helsedirektoratet.

Allmenntilstanden er viktigst når du vurderer barnet ditt, skriver Helsenorge, som foreslår disse spørsmålene:

• Får du god kontakt med barnet som vanlig?
• Vil barnet leke?
• Har barnet lyst på drikke?
• Har barnet jevnlig våte bleier?
• Har barnet normal hudfarge?
• Virker det som barnet strever med pusten?
• Har barnet problemer med å holde seg våken?

Hva kan du gjøre selv?

Retningslinjen for leger sier at alle skal tilbys symptomlindrende behandling, uansett om det gis antibiotika: smertestillende, hevet hodeleie og slimhinneavsvellende nesedråper, som kan forsøkes ved samtidig snue, opplyser Helsedirektoratet. Smertestillende som paracetamol og ibuprofen kurerer ikke ørebetennelse, men virker lindrende, og begge kan kjøpes reseptfritt på apoteket, skriver Helsenorge.

Paracetamol er den febernedsettende og smertestillende medisinen som anbefales til barn, og mikstur eller tabletter anbefales fremfor stikkpiller hvis barnet vil eller kan ta det, fordi opptaket fra stikkpiller varierer, ifølge Helsenorge. Dosen til barn beregnes etter vekt, og barn under tre måneder bør bare få paracetamol i samråd med lege, presiserer Helsenorge. Les alltid pakningsvedlegget, der det står hvordan medisinen skal brukes og hvor mye som kan tas, og spør apoteket eller legen hvis du er usikker, råder Helsenorge.

Ibuprofen og andre NSAIDs virker godt mot smerte og feber, men gir oftere og flere bivirkninger enn paracetamol, opplyser Helsenorge. Snakk med lege før bruk hvis barnet blant annet har vannkopper, astma og allergi eller nedsatt nyrefunksjon, skriver Helsenorge. Paracetamol og ibuprofen begynner vanligvis å virke etter 30 til 60 minutter, opplyser Helsenorge. Har barnet fått i seg for mye paracetamol, kontakt Giftinformasjonen på 22 59 13 00, råder Helsenorge.

Ved feber bør barnet få rikelig med drikke og være lett påkledd, slik at det blir kvitt overflødig varme, ifølge Helsenorge. Febernedsettende medisin bør ikke brukes forebyggende for å unngå feber om natten, og den gjør ikke barnet fortere friskt, presiserer Helsenorge.

Hvor lenge varer ørebetennelse?

De fleste blir friske i løpet av noen få dager, og smertene gir seg fort; hører barnet dårligere på grunn av ørebetennelsen, kan det vare i noen uker, opplyser Helsenorge. Hos noen barn varer hørselstapet så lenge at barnet trenger henvisning til øre-nese-hals-lege, fordi det kan være væske i mellomøret, skriver Helsenorge.

Retningslinjen for leger regner det som terapisvikt når det er ingen bedring eller forverring av symptomer etter 3 dager, ifølge Helsedirektoratet. Barn med akutt mellomørebetennelse følges opp hos legen etter åtte uker, og har dere vært på legevakten, skal dere kontakte fastlegen for denne kontrollen, skriver Helsedirektoratet. Hos barn under skolealder tas tympanogram eller hørselsprøve etter åtte uker, eventuelt blir foreldrene bedt om å følge med på språkutviklingen og hvordan barnet reagerer på lyd, opplyser Helsedirektoratet. Ved vedvarende plager oppfordres dere til ny konsultasjon, presiserer retningslinjen.

Trenger barnet antibiotika? Slik vurderer legen

Kilden her er Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for antibiotika i primærhelsetjenesten, som er faglig normerende, men ikke rettslig bindende, opplyser Helsedirektoratet. Hos barn med ukomplisert akutt mellomørebetennelse kan legen avvente med kun symptomlindrende behandling i inntil tre dager, og vent-og-se-resept kan være et nyttig alternativ, skriver Helsedirektoratet. Retningslinjen kaller vent-og-se-resept et trygt alternativ til umiddelbar oppstart med antibiotika, presiserer Helsedirektoratet.

«Ørebarn» er barn som har hatt tre eller flere akutte ørebetennelser over en seks måneders periode, eller minst fire i løpet av ett år, ifølge Helsedirektoratet. Barn under 1 år skal som regel behandles med antibiotika, og det samme gjelder de som får mellomørebetennelser veldig ofte, særlig småbarn mellom 1-3 år, skriver Helsenorge.

Retningslinjen fra Helsedirektoratet sier at barn med akutt mellomørebetennelse bør tilbys antibiotika ved:

• symptomvarighet mer enn tre dager uten bedring
• uttalte symptomer
• mistanke om komplikasjoner
• sekresjon fra øret av mer enn to dagers varighet
• alder under ett år
• «ørebarn»
• dobbeltsidig mellomørebetennelse hos barn under to år

Hvorfor ikke alle får antibiotika, og hva legen velger

Det er høy grad av spontan bedring, og en systematisk oversiktsartikkel konkluderte med at antibiotika ikke reduserte øresmerte etter 24 timer og bare ga en liten effekt sammenlignet med placebo hos barn med ukomplisert akutt mellomørebetennelse, opplyser Helsedirektoratet. Generelt brukes mindre antibiotika enn tidligere, fordi bakteriene i befolkningen kan bli antibiotikaresistente, forklarer Helsenorge.

Førstevalget er fenoksymetylpenicillin (penicillin V), som vil være effektivt i de fleste tilfeller og velges på grunn av smalt spektrum og liten resistensdrivende effekt, skriver Helsedirektoratet. Anbefalt behandlingsvarighet er 5 døgn, og for barn under 40 kg doseres medisinen etter vekt, opplyser Helsedirektoratet. Legen kan velge amoksicillin ved hyppige og tilbakevendende tilfeller, amoksicillin med klavulansyre ved terapisvikt og erytromycin ved penicillinallergi, opplyser retningslinjen. Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak kvalme, oppkast og diaré, skriver Helsedirektoratet.

For voksne er rådet et annet: retningslinjen anbefaler antibiotika ved diagnosetidspunktet, fordi diagnosen er sjelden i denne aldersgruppen og komplikasjoner hos voksne kan være alvorlige, opplyser Helsedirektoratet.

Når bør du kontakte lege eller legevakt?

Hevelse, rødme eller ømhet bak øret, eller et utstående øre, kan være tegn på mastoiditt, en sjelden komplikasjon til mellomørebetennelse, ifølge Helsenorge. Har du mistanke om mastoiditt, må du oppsøke lege umiddelbart, understreker Helsenorge, og mastoiditt krever innleggelse på sykehus.

Komplikasjoner til akutt mellomørebetennelse opptrer sjelden, men kan være alvorlige, og omfatter mastoiditt, sepsis, hjernehinnebetennelse og hjernebyll, opplyser Helsebiblioteket. Nedsatt allmenntilstand og symptomer som hodepine eller oppkast bør senke legens terskel for blodprøver og vurdering av sykehusinnleggelse, skriver Helsebiblioteket. Blir et barn med ørebetennelse slapt, får hodepine eller kaster opp, bør det derfor vurderes av lege eller legevakt straks.

Kontakt også lege hvis barnet er tre måneder eller yngre og har feber, har feber og nedsatt allmenntilstand, eller får feberkramper, ifølge Helsenorge. Feberkramper forekommer hos 3-4 prosent av alle barn mellom et halvt og fem år og er som regel ufarlige, selv om det virker skremmende, opplyser Helsenorge. Kontakt lege første gang det skjer, og alltid når anfallet varer i mer enn fem minutter, skriver Helsenorge. Ser du utslett med små rødfiolette prikker som ikke blir borte når du presser siden av et glass mot huden, eventuelt sammen med sløvhet, oppkast og nakkestivhet, skal du kontakte lege straks, presiserer Helsenorge. Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113, opplyser Helsenorge.

Ellers ringer du fastlegen, eller legevakten på 116 117 når det haster eller fastlegen ikke er tilgjengelig, ifølge Helsenorge. Ta kontakt hvis:

• barnet er under ett år og du tror det har ørebetennelse
• det ikke er bedring etter tre dager
• det renner fra øret i mer enn to dager
• barnet virker tydelig sykt eller har høy feber
• barnet har fått ørebetennelse mange ganger
• barnet er så plaget at det trenger paracetamol utover to-tre dager
• barnet fortsatt hører dårlig etter betennelsen

Når det renner fra øret

Renner det væske fra øret, kan trommehinnen ha sprukket, opplyser Helsenorge. Når det går hull på trommehinnen av seg selv, renner det puss fra øregangen, og smertene opphører vanligvis, beskriver Store medisinske leksikon.

Retningslinjen for leger beskriver pussekresjon fra øret ved spontanperforasjon, og sekresjon fra øret av mer enn to dagers varighet er et av kriteriene for antibiotika, ifølge Helsedirektoratet. Barn med hull i trommehinnen og rennende øre kan ha mer nytte av antibiotika enn andre barn, skriver Helsedirektoratet i begrunnelsen for anbefalingen. Legen kan ta prøve av sekretet til dyrkning ved nylig spontanperforasjon, innen få timer, opplyser Helsedirektoratet.

Barn med dren, også kalt ventilasjonsrør, som får infeksjon i øret, behandles primært med øredråper, opplyser Helsedirektoratet. Hos barn med dren kan legen avvente behandling i to dager og vurdere øredråper på resept hvis sekresjonen vedvarer; ved manglende effekt henvises barnet til øre-nese-hals-spesialist, og antibiotika vurderes i tillegg ved påvirket allmenntilstand, feber eller smerter, skriver Helsedirektoratet.

Gjentatte ørebetennelser, væske i øret og dren

Barn med gjentatte akutte ørebetennelser, såkalte «ørebarn», henvises til øre-nese-hals-lege for vurdering, ifølge Helsedirektoratet. Disse barna opplever stor sykdomsbyrde som også påvirker familien, og har trolig større risiko for blant annet kronisk ørebetennelse, så lavere terskel for antibiotika er hensiktsmessig, forklarer Helsedirektoratet.

Akutt mellomørebetennelse etterfølges ofte av væske i mellomøret, sekretorisk otitt, opplyser Helsebiblioteket. Sekretorisk otitt er ikke en infeksjon, og antibiotika har ingen effekt, skriver Helsenorge. Retningslinjen sier at den ikke bør behandles med antibiotika, ifølge Helsedirektoratet. Tilstanden gir lite eller ingen smerter og oppdages ofte tilfeldig; tegn kan være gradvis hørselstap, forsinket språkutvikling hos små barn, svekket konsentrasjonsevne hos skolebarn, dottfølelse i øret og eventuelt balanseproblemer, opplyser Helsedirektoratet.

Opptil 74 prosent av pasientene blir friske av seg selv innen tre måneder, opplyser Helsedirektoratet. Ved samtidig snue kan avsvellende nesedråper brukes, og eldre barn kan forsøke Valsalvamanøveren, enten ved å puste kraftig ut med lukket nese og munn eller ved å blåse opp en ballong med ett nesebor mens munnen og det andre neseboret holdes lukket, skriver Helsedirektoratet. Uten slik veiledning bør man ikke blåse kraftig ut med lukket nese, fordi det i verste fall kan føre til at trommehinnen sprekker, advarer Helsenorge. Ved symptomvarighet over 3 måneder henvises barnet til øre-nese-hals-spesialist for hørselstest og vurdering av operasjon, ifølge Helsedirektoratet.

Et dren er et lite ventilasjonsrør i trommehinnen som lufter mellomøret, og hos barn legges det inn i narkose, opplyser Helsenorge. Drenet går vanligvis ut av seg selv i løpet av 6-12 måneder, og noen barn må ha dren flere ganger, skriver Helsenorge. Hos barn kan operasjon av falsk mandel være nyttig og gjøre det mindre sannsynlig at de får væske i mellomøret på nytt, opplyser Helsenorge. Varige skader med nedsatt hørsel er svært sjeldne, væske i mellomøret blir sjeldnere etter skolestart, og få barn har problemet etter at de fyller 10 år, ifølge Helsenorge.

I prioriteringsveilederen for øre-nese-halssykdommer har hørselstap hos barn en veiledende frist for start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten på 12 uker, opplyser Helsedirektoratet. Ensidig hørselstap, rask progresjon og tap av funksjon er forhold som kan endre fristen, og ved kombinert sansetap er fristen 4 uker, skriver Helsedirektoratet.

Fly med ørebetennelse eller tette ører

Dotter og smerter i ørene er vanlig på flyreiser, særlig når flyet tar av eller lander, fordi øretrompeten ikke klarer å utligne trykkforskjellen raskt nok og trommehinnen blir stående i spenn, forklarer Helsenorge. Trykkutligningen kan fungere dårlig ved forkjølelse, bihulebetennelse eller ørebetennelse, og det skjer oftere hos barn enn hos voksne, skriver Helsenorge.

Yngre barn kan drikke noe med sugerør, og spedbarn kan suge på en flaske eller en smokk, mens gjesping og tygging kan hjelpe med å jevne ut trykket, ifølge Helsenorge. Helsenorge nevner reseptfrie slimløsende tabletter eller nesespray som forebygging uten å skille mellom barn og voksne, så spør lege eller apotek før du gir barn slike midler.

Som regel forsvinner øresmertene etter at flyet har landet, og det er svært sjelden at trykket gir hull i trommehinnen, opplyser Helsenorge. Kildene sier ikke om et barn med pågående ørebetennelse kan fly, så spør legen før reisen hvis barnet har ørebetennelse eller det renner fra øret.

Barnehage og omsorgsdager

Ørebetennelse arter seg vanligvis som plutselig øreverk, ofte kombinert med feber og forkjølelse, og barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det, ifølge Folkehelseinstituttet. Som hovedregel bør barnet være feberfritt og friskt nok til å delta i normale aktiviteter i barnehagen, og vurderingen av allmenntilstanden baseres på foreldrenes skjønn, skriver FHI. Barn med feber bør holdes hjemme først og fremst av hensyn til seg selv, presiserer Folkehelseinstituttet.

Er du hjemme med sykt barn, har du som hovedregel rett til 10 omsorgsdager hvis du har 1-2 barn og 15 dager hvis du har 3 eller flere barn, opplyser Nav. Bor barnet fast hos bare én forelder, har bostedsforelderen dobbelt antall: 20 omsorgsdager for 1-2 barn og 30 for tre eller flere barn, skriver Nav. Vanligvis kan du bruke omsorgsdager ut kalenderåret barnet fyller 12 år, og vanligvis trenger du ikke søke, opplyser Nav.

Du kan også bruke omsorgsdag når barnet trenger oppfølging på grunn av sykdom, for eksempel når barnet skal til legen, men ikke til ordinær rutinekontroll som ikke skyldes sykdom, for eksempel på helsestasjonen, ifølge Nav. Arbeidstakere bruker egenmelding overfor arbeidsgiver de første tre dagene, og fra den fjerde dagen kan arbeidsgiver kreve legeerklæring, skriver Nav. Les mer om sykt barn-dager og omsorgspenger.

Oppsummering

Ørebetennelse hos barn går som oftest over av seg selv i løpet av noen få dager. Gi smertestillende, la barnet ha hevet hodeleie og nok å drikke, og følg med på allmenntilstanden. Paracetamol er det som anbefales til barn, dosen beregnes etter vekt, og barn under tre måneder skal bare få paracetamol i samråd med lege.

Legen vurderer antibiotika ut fra blant annet hvor lenge plagene har vart, alderen og hvor syk barnet er. Kontakt lege hvis det ikke er bedring etter tre dager, hvis det renner fra øret i mer enn to dager eller hvis barnet er under ett år. Oppsøk lege umiddelbart ved hevelse bak øret. Ring 113 hvis tilstanden virker farlig, opplyser Helsenorge. Barnet kan gå i barnehagen igjen når allmenntilstanden tilsier det, og du kan bruke omsorgsdager mens det er sykt.