Tatoveringer er blitt vanligere i Norge. Her kan du lese om tatoveringens historie, hva diskriminering innebærer, og hva som gjelder for tatoveringer i arbeidslivet.

Kort fortalt

Tatoveringer i Norge
Over en million mennesker i Norge har en tatovering, ifølge Lille norske leksikon.
Tatoveringens opprinnelse
Ordet tatovering kommer fra det polynesiske ordet tatau, ifølge Store norske leksikon.
Generasjon Z
Generasjon Z omfatter folk født mellom cirka 1997 og 2012, ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
  1. Fra skam til normalitet
  2. Status i Norge – dagens situasjon
  3. Tall og trender
  4. Diskriminering – hvor oppstår det?
  5. Generasjonsskifte endrer arbeidskulturen
  6. Mot akseptans – men fremdeles vei å gå

Fra skam til normalitet

Tatoveringer har historisk blitt brukt til å merke slaver, kriminelle og krigsfanger, ifølge Store norske leksikon. I dag er tatoveringer blitt vanligere i Norge. Samfunnets syn har endret seg. Men spørsmålet gjenstår: er synlige tatoveringer akseptert på norske arbeidsplasser?

Profesjonell arbeidstaker med synlig tatovering på underarmen
Profesjonell arbeidstaker med synlig tatovering på underarmen

Status i Norge – dagens situasjon

Det finnes få samlede tall om tatoveringer i norsk arbeidsliv. Hvordan synlige tatoveringer møtes, varierer mellom arbeidsplasser og bransjer.

Arbeidsmiljøloven stiller krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, også det psykososiale. Fra 1. januar 2026 ble regelverket endret for å presisere eksisterende krav, ifølge Arbeidstilsynet. Trakassering og mobbing er alltid uakseptable.

Annonse

Tall og trender

I Norge har over en million mennesker en tatovering. Fra 1990-tallet ble tatoveringer populært blant mange ulike grupper, ifølge Lille norske leksikon. Moderne tatoveringshistorie kan spores tilbake til kaptein James Cooks reiser til Stillehavet på 1700-tallet; i 1769 besøkte han Tahiti og Aotearoa, og ordet tatovering kommer fra det polynesiske ordet tatau, ifølge Store norske leksikon.

Diskriminering – hvor oppstår det?

Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre, ofte på grunnlag av kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper eller nedsatt funksjonsevne, ifølge Store norske leksikon. I arbeidslivet kan usaklig forskjellsbehandling oppstå i rekrutteringsprosessen eller i arbeidsforholdet. Personer som mener seg diskriminert, kan få veiledning hos Likestillings- og diskrimineringsombudet eller bringe saker inn for Diskrimineringsnemnda, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Generasjonsskifte endrer arbeidskulturen

Generasjon Z omfatter folk født mellom cirka 1997 og 2012, og på 2020-tallet er disse årskullene ungdommer eller unge voksne, ifølge Store norske leksikon.

Når nye generasjoner kommer inn i arbeidslivet, kan de påvirke kulturen og normene på arbeidsplassen, også når det gjelder synet på personlig uttrykk.

Mot akseptans – men fremdeles vei å gå

Tatoveringer er blitt vanligere i Norge enn for noen tiår siden. Samtidig finnes det lite dokumentasjon om hvordan tatoveringer reguleres eller oppleves i arbeidslivet.

Hvordan synlige tatoveringer møtes, avhenger av bransje og bedriftskultur. Arbeidstakere med tatoveringer bør undersøke hvilke normer som gjelder på den aktuelle arbeidsplassen.

Et godt psykososialt arbeidsmiljø, uten trakassering eller mobbing, er et felles ansvar for arbeidsgivere og arbeidstakere.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor tatovering & kroppskunst. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →