Norske togstasjoner spenner fra historiske bygninger til moderne anlegg. Her er en oversikt over arkitektur og jernbanehistorie.

Kort fortalt

Oslo Sentralstasjon
Første byggetrinn sto ferdig i 1980, og stasjonshallen ble tatt i bruk i 1986, ifølge Store norske leksikon.
Vossebanen
Ble bygget mellom 1875 og 1883 og var opprinnelig 106,7 km lang med smalspor, ifølge Store norske leksikon.
Aurskog-Hølandsbanen
Var i ordinær drift fra 1896 til 1960 og er i dag Norges eldste museumsjernbane, ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
  1. Arkitektoniske juvelkasser ved skinnene
  2. Tall og trender
  3. Nyere jernbanearkitektur
  4. Stasjonsbygninger med historisk verdi
  5. Jernbanens utvikling i Norge
  6. Slik opplever du stasjonene på din neste togtur

Arkitektoniske juvelkasser ved skinnene

Norske togstasjoner representerer ulike epoker innen jernbanearkitektur, fra de eldste bevarte bygningene til moderne anlegg.

Vossebanens stasjoner ble blant annet tegnet av Balthazar Lange, ifølge Store norske leksikon. Paul Due var fast arkitekt for NSB og tegnet stasjoner til flere baner, ifølge Store norske leksikon.

Mange stasjonsbygninger og anlegg er fredet, og enkelte gamle banestrekninger drives i dag som museumsjernbaner.

Bergenstasjonens imponerende façade er et klassisk eksempel på norsk stasjonarkitektur.
Bergenstasjonens imponerende façade er et klassisk eksempel på norsk stasjonarkitektur.

Tall og trender

Paul Due tegnet omkring 150 stasjonsbygninger for NSB fra 1890, blant annet Hamar stasjon fra 1896, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Nyere jernbanearkitektur

Ifølge Store norske leksikon brukte NSB noen av Norges beste arkitekter til sine stasjonsbygninger. Arne Henriksen regnes som en fornyer av norsk jernbanearkitektur, og Slependen stasjon er bygd i 1993, ifølge Store norske leksikon.

Stasjonsbygninger med historisk verdi

Oslo Sentralstasjon erstattet Oslo Østbanestasjon og Oslo Vestbanestasjon. Første byggetrinn sto ferdig i 1980, og stasjonshallen ble tatt i bruk i 1986, ifølge Store norske leksikon.

Den eldste bevarte delen av Oslo Østbanestasjon ble bygget i 1854, ifølge Store norske leksikon.

Oslo Vestbanestasjon ble reist i 1872 og fikk ny toghall i 1916, ifølge Store norske leksikon.

Vossebanen hadde opprinnelig mange stasjoner tegnet av Balthazar Lange, ifølge Store norske leksikon.

Bygningene på Garnes stasjon ble fredet i 2002, og i 2016 fredet Riksantikvaren strekningen Tunestveit–Midttun på Gamle Vossebanen, ifølge Store norske leksikon.

Hamar stasjon er tegnet av Paul Due i 1896, ifølge Store norske leksikon.

På Aurskog-Hølandsbanen, som var i ordinær drift fra 1896 til 1960, står stasjonsbygningen på Bjørkelangen og lokomotivstallen på Skulerud, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Jernbanens utvikling i Norge

Vossebanen ble bygget mellom 1875 og 1883 og var opprinnelig 106,7 kilometer lang med smalspor, ifølge Store norske leksikon.

Senere ble banen bygget om til normalspor og koblet til resten av Bergensbanen i 1904, ifølge Store norske leksikon.

Aurskog-Hølandsbanen åpnet i 1896 og var en 56,4 kilometer lang smalsporet bane, ifølge Store norske leksikon.

Gamle Vossebanen bevarer stasjonsmiljøer og kjører museumstog, ifølge Store norske leksikon.

Slik opplever du stasjonene på din neste togtur

Hvis du reiser med tog, kan det være verdt å ankomme stasjonen litt før avgang for å se på arkitekturen og omgivelsene.

På Gamle Vossebanen kjøres det museumstog i regi av Norsk Jernbaneklubb, ifølge Store norske leksikon.

Aurskog-Hølandsbanen er Norges eldste museumsjernbane og har tre operative damplokomotiv, ifølge Store norske leksikon.

En tur med museumsjernbane gir et godt inntrykk av hvordan service og komfort var i tidligere tider, ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor tog & jernbane. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →