Tunnelbygging er spektakulært ingeniørarbeid. Her er teknologien som får norske fjell til å gi plass for nye veier og jernbaner.
Innhold i artikkelen (6)
Steinen må vike
Fra Jotunheimen til Sognefjorden ligger tunneler som går dypere inn i fjellene enn mennesker skulle tro var mulig. Den lengste tunnelen i Norge, Lærdalsunnelen, er 24,5 kilometer lang. Du kan kjøre gjennom den og glemme at du er inne i stein.
Men før du kjører gjennom, er det år av planlegging, målinger, sprengning, og konstruksjon. Tunnelbygging er en blanding av sprengstoff, presisjon, geologi, og risikostyring.
For å forstå hvordan man bygger en tunnel, må vi begynne med spørsmålet: Hva vet vi om steinen?
Først: møt steinen
Før du kan sprenge eller bore, må du kjenne steinen din. Seismisk kartlegging brukes til å «se» gjennom bergmassen før arbeidet begynner. Eksplosiver som detoneres under jorden, sender lydmønstre gjennom steinen, og disse gjentas som ekko—på samme måte som ultralyd viser et foster i magen.
Fra seismikken får du et kart over hvor steinen er hard, hvor den er sprekk-full, hvor vannet siver. Du lærer hvor du må drive tunnelen slik at du unngår de svakeste partiene.
Det er dette detektivarbeidet som gjør at ingeniørene kan spå: «Her trenger vi mer forsterkning» eller «Her kan vi kjøre raskere».
Sprengning—presisjon med eksplosiver
Når du driver en tunnel, bruker du sprengstoff for å lage små eksplosjoner kontrollert. Ikke én stor smell som knuser alt, men hundrevis av små detonasjoner i nøye beregnet rekkefølge og størrelse.
Et hull bores ved fronten av tunnelen. Sprengstoffet legges inn. Detonasjonene skjer med millisekeunders mellomrom. Resultatet: steinen pulveriseres og faller ned. Deretter fjernes steinen med kjemper, og prosessen gjentas.
Den samme teknikken har vært brukt i 150 år, men moderne datakontroll gjør den sikrere og mer presis. I dag vet den som detonerer eksakt hvor raskt hver charge skal eksplodere.
Tall og trender
Norge har over 1000 kilometer tunneler. Flere store prosjekter er i gang, og teknologien blir stadig bedre og raskere.
Hva gjør moderne tunnelbygging mulig
Teknologien har revolusjonert tunnelbygning. Fra enkle mekanikere til avansert datakontroll og lasermålinger, er hver fase blitt raskere og sikrere.
Framover—gjennom fjellene
Neste generasjon tunneler i Norge vil være enda større og lengre. Forbindelsen Bergen-Oslo via Hardangervidda vurderes. Faste tilknytninger til fjordene planlegges. Og til alle disse trenger man en sammensetning av geologisk kunnskap, sprengstoffteknikk, og industriell planlegging.
For oss som passerer gjennom tunnelene, er det enkelt: vi kjører inn, det er lyst, og vi kjører ut. Men under overflaten ligger årene med arbeid, presisjon, og mennesker som har brutt gjennom steinen.
Steinene viker—når mennesker vet hvordan de skal be dem pent.
Emner
