Tunnelbygging er spektakulært ingeniørarbeid. Her er teknologien som får norske fjell til å gi plass for nye veier og jernbaner.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Steinen må vike
  2. Først: møt steinen
  3. Sprengning—presisjon med eksplosiver
  4. Tall og trender
  5. Hva gjør moderne tunnelbygging mulig
  6. Framover—gjennom fjellene

Steinen må vike

Fra Jotunheimen til Sognefjorden ligger tunneler som går dypere inn i fjellene enn mange skulle tro var mulig. Norges lengste tunnel, Lærdalstunnelen, er 24,5 kilometer lang og regnes som verdens lengste veitunnel, ifølge Store norske leksikon. Den åpnet i 2000, og turen gjennom den tar rundt 20 minutter.

Men før man kjører gjennom, ligger det år med planlegging, målinger, sprengning og konstruksjon. Tunnelbygging er en blanding av sprengstoff, presisjon, geologi og risikostyring.

For å forstå hvordan en tunnel bygges, er det naturlig å begynne med spørsmålet: Hva er kjent om steinen?

Tunnelsprengning med kontrollert eksplosiv for sikker gjennomkutting
Tunnelsprengning med kontrollert eksplosiv for sikker gjennomkutting

Først: møt steinen

Før du kan sprenge eller bore, må du kjenne steinen din. Seismisk kartlegging brukes til å «se» gjennom bergmassen før arbeidet begynner. Eksplosiver som detoneres under jorden, sender lydmønstre gjennom steinen, og disse gjentas som ekko—på samme måte som ultralyd viser et foster i magen.

Fra seismikken får du et kart over hvor steinen er hard, hvor den er sprekk-full, hvor vannet siver. Du lærer hvor du må drive tunnelen slik at du unngår de svakeste partiene.

Det er dette detektivarbeidet som gjør at ingeniørene kan spå: «Her trenger vi mer forsterkning» eller «Her kan vi kjøre raskere».

Annonse

Sprengning—presisjon med eksplosiver

Når en tunnel drives, brukes sprengstoff for å lage kontrollerte eksplosjoner. Ikke én stor smell som knuser alt, men hundrevis av små detonasjoner i nøye beregnet rekkefølge og størrelse.

Hull bores ved fronten av tunnelen, og sprengstoffet legges inn. Detonasjonene skjer med millisekunders mellomrom, og resultatet er at steinen løsner og faller ned. Deretter fjernes steinmassene med gravemaskiner og lastebiler, og prosessen gjentas lengre inn i fjellet.

Boring og sprengning med dynamitt ble tatt i bruk som tunnelmetode i Norge under byggingen av Bergensbanen fra 1894, og har siden vært den nesten enerådende byggemetoden for tunneler i norsk fjell, ifølge Store norske leksikon. Moderne datastyring gjør teknikken sikrere og mer presis enn før.

Tall og trender

Norge har over 1100 veitunneler med en samlet lengde på over 800 kilometer, deriblant 33 undersjøiske tunneler, ifølge tall fra Statens vegvesen gjengitt av Samferdsel & Infrastruktur. Flere store tunnelprosjekter er under bygging langs norske fjell og fjorder.

Annonse

Hva gjør moderne tunnelbygging mulig

Tunnelboremaskiner (TBM) kom på markedet i 1952 og fikk større betydning i norsk tunnelbygging fra 1970-tallet, særlig i vannkraftutbygging, ifølge Store norske leksikon. Likevel er boring og sprengning fortsatt den dominerende metoden for tunneler i norsk fjell. Lasermålinger og datastyrt boring gjør i dag arbeidet raskere og sikrere enn tidligere.

Framover—gjennom fjellene

Et av de største pågående tunnelprosjektene er Rogfast i Rogaland: en 26,7 kilometer lang undersjøisk tunnel med et dypeste punkt på 392 meter under havet, ifølge Store norske leksikon. Tunnelen skal etter planen åpne i 2033 og gjøre E39 mellom Stavanger og Bergen fergefri. Slike prosjekter krever en sammensetning av geologisk kunnskap, sprengstoffteknikk og industriell planlegging.

For bilister som passerer gjennom tunnelene er det gjerne enkelt: det blir lyst, og etter noen minutter er turen over. Men under overflaten ligger år med arbeid, presisjon og folk som har brutt seg gjennom steinen.

Steinene viker—når mennesker vet hvordan de skal be dem pent.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor bygg & infrastruktur. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →