Slik velger du ultramaratonsko: hva passform, demping, dropp og grep betyr, hva forskningen sier om gnagsår og skaderisiko, og hvilke modeller uavhengige testere trekker fram.

Kort fortalt

Ultraløp
Lengre enn maraton (42 195 m), korteste standarddistanse 50 km (SNL)
Gnagsår i etappeløp over 219 km
76 % av løperne etter fire dager (studie)
Dropp og skaderisiko
Ingen samlet forskjell mellom 10, 6 og 0 mm dropp (randomisert studie)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Hva er en ultramaraton?
  2. Passform, demping og dropp
  3. Grep og terreng
  4. Hva uavhengige testere trekker fram
  5. Slik velger du
  6. Før du kjøper

Hva er en ultramaraton?

Et ultraløp er ifølge Store norske leksikon et løp på bane, vei eller terreng over lengre distanse enn maraton, altså mer enn 42 195 meter. Den korteste standarddistansen er 50 kilometer, og det finnes ingen øvre grense. Noen ultraløp går ut på å løpe en fast distanse raskest mulig, andre på å komme lengst mulig på en fast tid. De klassiske formene med tidsgrense er 24-timersløp, 48-timersløp og seksdagersløp.

Skoene du trenger, avhenger mest av hvor du skal løpe. Et 100-kilometersløp på vei og et fjelløp med myr, stein og våte røtter stiller helt ulike krav til demping og grep.

Ingen sko er testet for denne artikkelen. Guiden forklarer hva egenskapene betyr, hva forskning sier om gnagsår og skaderisiko, og hva navngitte, uavhengige testere har funnet om konkrete modeller.

Ultraløp i terreng stiller store krav til skoene
Ultraløp i terreng stiller store krav til skoene

Passform, demping og dropp

Passform kommer først. I en studie av 50 løpere under det fem dager lange etappeløpet Al Andalus Ultimate Trail på 219 kilometer hadde 76 prosent av deltakerne fått gnagsår etter fire dager, og 65 prosent av gnagsårene satt på tærne. Forebyggende tiltak som ulike sokker, antiperspirant, talkum, smøremidler og teiping ga ingen målbar nedgang. Det eneste som var knyttet til færre gnagsår, var tidligere ultraerfaring blant mennene. Studien sammenlignet ikke sko, men den viser hvor utsatt tærne er over mange timer. Mange ultraløpere ser derfor etter en romslig tåboks. iRunFar-anmelderen Molly Schmelzle trekker for eksempel fram at tåboksen på Altra Lone Peak 9 gir tærne plass til å spre seg og foten rom til å svulme på lange turer.

Demping og stabelhøyde (stack height) handler om hvor mye skum det er mellom foten og bakken. I en sekundæranalyse av en stor randomisert studie med 527 mosjonsløpere hadde de som opplevde skoene som moderat eller godt dempet, lavere skaderisiko enn dem som opplevde lite demping. Det samme gjaldt dem som likte skoen best totalt sett. Forfatterne mener at opplevd demping og komfort kan være en nyttig måte å velge sko på for å forebygge løpeskader.

Dropp er høydeforskjellen mellom hælen og forfoten i skoen. I et randomisert forsøk publisert i The American Journal of Sports Medicine fikk 553 mosjonsløpere sko med 10, 6 eller 0 millimeter dropp og ble fulgt i seks måneder. Totalt var skaderisikoen ikke forskjellig mellom gruppene. Blant dem som løp sjelden, var lavt dropp knyttet til lavere skaderisiko, mens det blant dem som løp regelmessig, var knyttet til høyere risiko. Å bytte til lavere dropp enn du er vant til, gir altså ingen sikker gevinst.

Annonse

Grep og terreng

Grepet avhenger av gummien i sålen og av hvor dype og tette knastene (lugs) er. Løper du i skog og fjell med myr, stein og våte røtter, er det her skoene skiller seg mest. iRunFars guide til terrengløpesko skiller for eksempel mellom sko for gjørme, som Inov8 TrailTalon, sko for myk grunn, som Salomon Speedcross 6 med 10 millimeter dropp, og sko for blandet terreng. Anmelderen som roste tåboksen på Altra Lone Peak 9, skriver at skoen ikke utmerker seg på røtter, glatte steiner eller snø, og anbefaler den for moderat terreng.

Salomon Ultra Glide 3 er et eksempel på en dempet sko laget for lange distanser. Advnture-anmelder Pat Kinsella oppgir 285 gram per sko, 6 millimeter dropp, en stabelhøyde på 41 millimeter under hælen og 35 under forfoten, og 4 millimeter dype knaster. Han kaller den svært allsidig, men trekker fra for en liten tåhette med lite beskyttelse, og for at den polstrede hælen blir tung og bruker lang tid på å tørke når den blir våt.

Hva uavhengige testere trekker fram

iRunFar, et amerikansk nettsted om terrengløp som tester sko med et eget testlag, kårer i den oppdaterte guiden sin fra 2026 Hoka Tecton X 4 til beste sko for ultramaraton. Den har 5 millimeter dropp og veier 9,3 unser, om lag 264 gram, i herrestørrelse US 9. Altra Lone Peak 9 er guidens valg blant sko med null dropp, og Brooks Cascadia 20, med 6 millimeter dropp, er valget for nybegynnere. La Sportiva Akasha II er med som sko for røffe turer og er den tyngste i utvalget, med 11,5 unser, om lag 326 gram, og 6 millimeter dropp. Lone Peak 9 har en stabelhøyde på 25 millimeter både under hæl og forfot, ifølge iRunFars anmeldelse, og veier 293 gram i herrestørrelse US 9. Modellnavn og vekter endrer seg med hver ny versjon, så sjekk produsentens oppgitte tall for den versjonen du kjøper.

Annonse

Slik velger du

Det finnes ingen ultramaratonsko som er best for alle. Start med terrenget: på vei og grusvei trenger du lite grep, mens myr og glatt fjell krever dypere knaster og en gummi som griper på vått underlag. Velg deretter demping og dropp ut fra hva du er vant til, siden forskningen på dropp ikke viser noen samlet gevinst ved å bytte. Til slutt avgjør passformen, og her betyr plass til tærne mye når føttene er slitne etter mange timer.

Før du kjøper

Prøv skoene før du kjøper dem, med sokkene du skal løpe i. Løp noen lange treningsturer i skoene før et ultraløp, slik at du oppdager gnagsteder mens det fortsatt er tid til å bytte modell eller størrelse.

Studien fra Al Andalus Ultimate Trail fant at erfaring var det eneste som var knyttet til færre gnagsår blant de mannlige løperne, mens sokker, smøring og teiping ikke ga målbar effekt. Det taler for å bygge erfaring på lange turer i det samme utstyret du skal bruke i løpet, framfor å stole på ett enkelt tiltak.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor klatring & ekstremsport. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →