Vegetarbølgen i Norge: Fra trend til nye normer

Fra kuriøsitet til normalitet

Å velge vegetarisk eller plantebasert mat har blitt mer vanlig i Norge. Ifølge Store norske leksikon finnes det ikke gode tall på antall veganere i landet, blant annet fordi det er stor variasjon i hva folk mener kreves for å kvalifisere som veganer. De beste tallene oppdrives ved å spørre om hvor mange som sjelden eller aldri spiser kjøtt.

Valget om å spise plantebasert kan handle om flere ting. Den dyreetiske begrunnelsen står sentralt for mange veganere, mens andre velger slik kost av miljøvernhensyn eller fordi de mener det er bra for helsen, ifølge Store norske leksikon.

Uansett begrunnelse kan det være lurt å planlegge måltidene for å sikre tilstrekkelig inntak av proteiner, vitaminer og mineraler.

Helsebølgen bak vegetarismen

Sunn og variert mat er viktig for helse og trivsel, og reduserer risikoen for utvikling av livsstilssykdommer, ifølge Helsenorge.

Kostholdet har innvirkning på risikoen for en rekke sykdommer og helseproblemer, blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes, ifølge Store norske leksikon. Et sunt kosthold kan sannsynligvis også motvirke flere kreftformer, forstoppelse og tannråte.

Vegetarisk og vegansk kosthold er eksempler på alternative dietter som noen velger av helse, etikk eller religiøs overbevisning, ifølge Store norske leksikon.

Helsedirektoratet anbefaler å spise sunt og variert, blant annet ved å inkludere fem porsjoner frukt og grønnsaker hver dag, ifølge Lille norske leksikon.

Praktisitet og økonomi

Å tilberede måltider med grønnsaker, belgfrukter og korn kan være både rimelig og tidsbesparende for travle familier.

En fleksibel tilnærming der man spiser mest plantebasert, men ikke nødvendigvis utelukker animalske produkter, kan gjøre det lettere å samle familien rundt felles måltider.

Miljøvern er et vanlig argument for å velge plantebasert kost. NIBIO forsker på hvordan man kan produsere nok mat uten å forurense miljøet eller bidra til at klimaendringene blir verre.

Tall og trender

Forbruket av grønnsaker i Norge har økt med mer enn 50 prosent siden 1975, ifølge Store norske leksikon. I tillegg har sukkerinntaket ifølge engrosdata blitt redusert med rundt 45 prosent siden toppnivået i 2000, samtidig som fiberinntaket har økt.

Ernæring og balanse

Ifølge Lille norske leksikon får man vanligvis i seg alle næringsstoffer kroppen trenger ved å spise variert, og de fleste trenger ikke kosttilskudd. Norge var det første landet i verden som fikk en offisiell ernæringspolitikk, ifølge Store medisinske leksikon.

Matindustrien tilpasser seg

Norske forbrukere viser stor interesse for hvordan mat produseres, og deres meninger tillagges stor vekt når matpolitikken utformes, ifølge Regjeringen.

Dagligvarekjeder kan også påvirke dyrevelferd og sortimentet gjennom egne valg, for eksempel ved å slutte å selge egg fra burhøns, ifølge Store norske leksikon.

For dem som vil spise mer plantebasert, finnes det enkle, ubearbeidede alternativer som belgfrukter, korn og grønnsaker som kan tilberedes hjemme.