Tre prosent av befolkningen betegner seg selv som vegetarianere, og stadig flere ønsker å spise mindre kjøtt. Her er en guide til plantebasert kosthold.

Kort fortalt

Vegetarianere og veganere
Tre prosent av befolkningen betegner seg selv som vegetarianere, og én prosent er veganere ifølge Store norske leksikon.
Kjøttforbruk i Norge
Reelt forbruk av kjøtt per innbygger var 54,9 kg i 2021, opp fra 47,2 kg i 2000 ifølge Store norske leksikon.
Motivasjon for å spise mindre kjøtt
I en SIFO-undersøkelse fra 2020 oppga 71 prosent helse, 36 prosent miljø/klima og 26 prosent dyrevelferd/etikk som grunn ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
  1. Hva er vegetarmat?
  2. Fleksitarianisme og kjøttfri mandag
  3. Tall og trender
  4. Lekkerere middager hjemme
  5. Miljø og helse
  6. Oppsummering

Hva er vegetarmat?

En vegetarianer følger en diett som hovedsakelig består av matvarer fra planteriket, som kornprodukter, grønnsaker, bønner, frukt og bær, poteter, nøtter og frø, og utelukker kjøtt ifølge Store norske leksikon.

En veganer avstår helt fra animalske matvarer som egg, melk, kjøtt, fisk, skalldyr og honning ifølge Store norske leksikon.

Tre prosent av befolkningen betegner seg selv som vegetarianere, og én prosent er veganere ifølge Store norske leksikon.

Fargerike vegetariske retter med grønnsakskombinasjonar
Fargerike vegetariske retter med grønnsakskombinasjonar

Fleksitarianisme og kjøttfri mandag

En fleksitarianer har i hovedsak et plantebasert kosthold, men inkluderer likevel noe fisk, kjøtt, egg og melk ifølge Store norske leksikon.

Begrepet fleksitarianer lå på Språkrådets ti-på-topp-liste over «Årets ord» i 2016 ifølge Store norske leksikon.

Kjøttfri mandag er en global kampanje som tar sikte på å senke det samlede kjøttforbruket av hensyn til helse og miljø, og bevegelsen har en historie som strekker seg tilbake til første verdenskrig ifølge Store norske leksikon.

Annonse

Tall og trender

Stadig flere forbrukere gir uttrykk for at de ønsker å spise mindre kjøtt og meieriprodukter, ifølge en SIFO-undersøkelse fra 2020 ifølge Store norske leksikon. Helse var den viktigste motivasjonsfaktoren (71 prosent), mens 36 prosent begrunnet ønsket med hensyn til miljø og klima, og 26 prosent med dyrevelferd og etikk ifølge Store norske leksikon. SIFOs undersøkelser viser at om lag tre av ti helst ikke vil spise for mye kjøtt, at fire av ti regelmessig bytter ut noe av kjøttet med grønnsaker, og at to av ti gjennomfører bevisst kjøttfrie dager ifølge Store norske leksikon. I 2021 ble reelt forbruk av kjøtt per innbygger i Norge beregnet til 54,9 kg, opp fra 47,2 kg i 2000 ifølge Store norske leksikon. Om lag halvparten av befolkningen spiser kjøtt og kjøttmat som hovedrett til middag tre ganger i uken eller oftere, mens 2 prosent aldri spiser kjøtt som hovedrett til middag ifølge Store norske leksikon.

Lekkerere middager hjemme

Når du lager vegetarmat hjemme, kan du bruke belgfrukter, kornprodukter og grønnsaker som basis. Retter med linser og bønner metter godt, og du kan variere smaken med ulike krydder og tilbehør. For familier er det praktisk at en plantebasert middag kan passe alle, uavhengig av om man spiser kjøtt til vanlig.

Annonse

Miljø og helse

Den vanligste begrunnelsen for å velge vegetarmat er hensyn til egen helse, deretter følger hensyn til miljø og klima, og dyrs rettigheter og velferd ifølge Store norske leksikon.

Den dyreetiske begrunnelsen for å avstå fra animalske matvarer står sentralt i den veganske bevegelsen, men andre grunner kan være miljøvernhensyn eller at man mener det er bra for helsen ifølge Store norske leksikon.

Personer som ikke spiser fisk, kan få for lite vitamin D i kostholdet. Vegetarianere kan ha økt risiko for lave jernlagre, og et vegetarisk kosthold kan ha for lite jod sammenlignet med det anbefalte inntaket ifølge Store norske leksikon.

Oppsummering

En lakto-ovo-vegetarianer spiser både egg og melkeprodukter, men ikke kjøtt og fisk ifølge Store norske leksikon.

Mange velger å redusere kjøttforbruket uten å kutte det ut helt, og et plantebasert kosthold kan inneholde mange ulike retter.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor mat, drikke & oppskrifter. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →