Blodtrykksmåler til hjemmebruk: validering, mansjett og målemetode

Hvorfor måle blodtrykket hjemme

Høyt blodtrykk gir for de fleste ingen plager. Helsenorge opplyser at de fleste ikke merker ubehag eller symptomer, og at tilstanden ofte oppdages ved en rutinemessig måling hos fastlegen. Store medisinske leksikon skriver også at mildt og moderat høyt blodtrykk som regel ikke gir symptomer. Høyt blodtrykk diagnostiseres ved at blodtrykket måles.

Korte perioder med høyt blodtrykk er som regel ikke farlig, men er blodtrykket for høyt over tid, kan det skade organene, ifølge Helsenorge. Helsenorge skriver også at det har blitt stadig vanligere at pasienter med høyt blodtrykk måler over flere dager hjemme og tar verdiene med til legen. Slike målinger gir et bredere bilde enn én enkelt måling på kontoret.

Blodtrykket varierer gjennom døgnet. Ifølge Lille norske leksikon er det høyere når man står enn når man sitter og ligger, det stiger når man rører på seg eller er stresset, og det er lavest under dyp søvn. En enkelt måling er derfor et øyeblikksbilde, og flere målinger over tid gir et tryggere grunnlag.

Hjemmemåling erstatter likevel ikke legevurdering. Helsenorge opplyser at blodtrykket må være høyt flere ganger, ikke bare på én måling, for at diagnosen skal kunne stilles. Måleren er et hjelpemiddel til samtalen med fastlegen, ikke et verktøy for å stille diagnose selv eller endre medisinering på egen hånd.

Klinisk validering: det viktigste å sjekke

En blodtrykksmåler er ikke nødvendigvis nøyaktig bare fordi den er dyr eller har mange funksjoner. Klinisk validering innebærer at en modell er prøvd ut på personer, og at målingene fra måleren er holdt opp mot en anerkjent referansemetode. Slik testing sier mer om nøyaktighet enn produsentens egne påstander.

Uavhengige nettbaserte lister over validerte modeller, som validatebp.org, kan brukes til å slå opp modellen du vurderer å kjøpe. Skriv inn merke og modellnummer nøyaktig, siden nesten like modellnavn kan være ulike produkter. Finner du ikke modellen, bør du velge en annen som står oppført.

Sjekk også at valideringen gjelder den gruppen du tilhører. En modell kan være validert for voksne, men ikke for gravide eller barn. Gjør oppslaget før du kjøper, ikke etterpå, og behold gjerne kvitteringen i tilfelle du må bytte.

Ikke la en pen app, mange funksjoner eller en høy pris bli det som avgjør. Validering, overarmsmansjett og riktig størrelse er det som faktisk påvirker om tallene kan stoles på. Spør på apotek eller i butikken om modellen er validert, og se selv etter i listen.

Overarmsmåler eller håndleddsmåler

Ifølge Helsenorge bør du velge et apparat som måler på overarmen når du måler hjemme. Helsedirektoratet skriver i sine retningslinjer at det bør brukes utstyr som måler trykket i overarmen, og at utstyr som måler i håndledd eller finger har lavere presisjonsnivå.

Håndleddsmålere er små og enkle å ta med, men Helsedirektoratet skriver at utstyr som måler i håndledd har lavere presisjonsnivå. Store medisinske leksikon påpeker at blodtrykket påvirkes av tyngdekraften og er høyere i arterier under hjertehøyde og lavere i arterier over hjertehøyde. Det er en grunn til å velge overarmsmåler som førstevalg, selv om håndleddsmodellen virker bekvem.

Ved manuell måling blåses en mansjett opp rundt overarmen slik at armarterien klemmes sammen, og trykket avleses mens luften slippes ut, forklarer Store medisinske leksikon. De fleste hjemmeapparater gjør dette automatisk, men prinsippet er det samme, og det er grunnen til at plasseringen på overarmen er så sentral.

Riktig mansjettstørrelse

Mansjetten er den delen av måleren som klemmer rundt overarmen, og den skal passe armen din. Er mansjetten for liten eller for stor, kan verdiene bli misvisende. Mansjetten pumpes opp slik at den klemmer fast rundt armen, og blodåren presses sammen, slik Lille norske leksikon beskriver prinsippet.

Mål overarmsomkretsen med et målebånd midt på overarmen, og sammenlign med størrelsesangivelsen som produsenten oppgir på mansjetten eller i bruksanvisningen. La armen henge avslappet mens du måler omkretsen, og legg målebåndet tett inntil uten å stramme. Skriv ned tallet, slik at du har det med når du kjøper eller bestiller ny mansjett.

Har du svært tykk eller tynn arm, bør du velge en modell der mansjett i andre størrelser kan kjøpes, og sjekke at valideringen også gjelder den mansjetten. Spør på apoteket hvis du er usikker.

Legg den direkte mot huden, ikke over tykke klær, og kontroller at slangen er plassert slik produsenten viser.

Andre funksjoner og praktiske hensyn

Minne for tidligere målinger er nyttig, siden du skal notere verdier over flere dager. Appkobling kan gjøre det enklere å dele tall med legen, men det er ikke et tegn på bedre nøyaktighet. Noter gjerne verdiene på papir i tillegg, og husk dato og klokkeslett.

Ikke anta at alt som er i salg er klinisk validert; slå opp modellen i en valideringsliste uansett hva som står på pakningen.

Ta gjerne med måleren til fastlegen og mål etter hverandre med legekontorets apparat. Store avvik er et tegn på at du bør undersøke teknikk eller mansjett nærmere.

Noen legekontor kan også tilby døgnmåling. Med døgnmåling bærer du et apparat som tar målinger én til to ganger hver time over et døgn, og da kan legen vurdere både gjennomsnitt og variasjon, ifølge Helsenorge.

Slik måler du riktig steg for steg

Helsenorge gir en konkret fremgangsmåte for god hjemmemåling. Du bør sitte og hvile i minst fem minutter før målingen, med god støtte i ryggen og føttene flatt på gulvet. Beina skal ikke være i kryss, og armen med mansjetten skal hvile på et armlene eller bord. Du skal ikke snakke med noen mens målingen pågår.

Helsenorge anbefaler å måle tre ganger med ett minutt mellom hver gang, notere verdiene og regne gjennomsnittet av de to siste målingene som aktuelt blodtrykk. Følg gjerne legens anvisning hvis den avviker.

Alkohol, kaffe og koffeinholdig brus kan øke blodtrykket, og Helsenorge opplyser at trening, smerte eller stress kan gi forbigående høye verdier. Det er derfor lurt å unngå slikt rett før målingen. Mål heller ikke når du må på do eller har det travelt.

Typiske feil er å måle rett etter å ha gått opp trappen, å snakke eller se på telefonen under målingen, og å bare notere den laveste verdien. Noter alle målingene, også de som ser høye ut, og la gjennomsnittet avgjøre.

• Sett deg ned og hvil i minst fem minutter.
• Ha ryggen støttet og føttene flatt på gulvet.
• La armen hvile på bord eller armlene med mansjetten i hjertehøyde.
• Ikke snakk under målingen.
• Mål flere ganger med ett minutt mellom.
• Noter alle verdiene med dato og klokkeslett.
• Gjenta morgen og kveld over flere dager.

Hva er normale verdier og hva betyr resultatet

Blodtrykk oppgis med to tall, for eksempel 120/80, der det første er det systoliske og det andre det diastoliske trykket, opplyser Store medisinske leksikon. Folkehelseinstituttet setter grensen for høyt blodtrykk ved systolisk blodtrykk på 140 mm Hg eller mer og/eller diastolisk på 90 mm Hg eller mer.

For hjemmemåling er grensen lavere. Helsenorge sier at blodtrykket som måles hjemme vanligvis bør være lavere enn det som måles hos legen. Helsedirektoratet oppgir at hjemmeblodtrykk under 135/85 mmHg er normalt, og at hjemmemålinger i gjennomsnitt ligger ca 5 mmHg lavere enn kontormålinger.

Legen vurderer blodtrykket i en helhet. Helsenorge skriver at ved andre sykdommer som diabetes eller hjertesykdom kan et blodtrykk lavere enn 140/90 være for høyt, mens hos eldre kan et høyere blodtrykk regnes som normalt. For personer over 80 år er behandlingsmålet blodtrykk under 150/90 mmHg, opplyser Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet beskriver «white coat»-effekt, der kontorblodtrykket er høyere enn hjemmeblodtrykket. Slike forskjeller er nettopp grunnen til at hjemmemåling kan gi legen verdifull tilleggsinformasjon.

Når bør du kontakte lege

Er blodtrykket hjemme 180/120 mmHg eller høyere, bør du ifølge Helsenorge sitte rolig og måle på nytt etter noen minutter. Er det fortsatt så høyt, bør du kontakte lege samme dag. Mener du at situasjonen er farlig eller raskt kan bli det, skal du ringe 113 med en gang, opplyser Helsenorge.

Ta derfor med notatene til fastlegen. Ved mildt og moderat høyt blodtrykk kan livsstilsendringer være tilstrekkelig, opplyser Store medisinske leksikon.

Vektreduksjon og å begrense alkohol, kaffe og koffeinholdig brus kan også hjelpe. Slutt ikke med blodtrykksmedisin på egen hånd selv om hjemmemålingene ser fine ut, siden medisinene ifølge Helsenorge må tas hver dag hele året for å virke.

Lave verdier og svimmelhet

Hvis blodtrykket er for lavt, kan hjernen få for lite oksygen, og man kan bli svimmel, særlig når man reiser seg, opplyser Lille norske leksikon. Ifølge Store medisinske leksikon er svært lavt blodtrykk et varsel om at blodsirkulasjonen svikter på en farlig måte.

Helsedirektoratet skriver at kroppens evne til å omsette legemidler er dårligere og risikoen for bivirkninger større hos eldre over 80 år.

Gjentatt svimmelhet eller svimmelhet som kommer sammen med lave målinger bør tas opp med lege. Du kan lese mer i artikkelen om lavt blodtrykk, symptomer og årsaker. Ta med måleresultatene og notater om når svimmelheten oppstår, for eksempel ved oppreisning.

Hvorfor hjemmetall og tall fra legekontoret ikke er direkte sammenlignbare

Et vanlig spørsmål er hvorfor tallene hjemme ofte ser lavere ut enn de som måles hos fastlegen. Det betyr at man ikke bør sammenligne egne hjemmetall med grenseverdiene for kontormåling uten videre.

Helsedirektoratet beskriver størrelsen på forskjellen i retningslinjen om kartlegging av hypertensjon. Der står det at hjemmemålinger i store befolkningsstudier ligger ca. 5 mmHg lavere enn tilsvarende kontormålt blodtrykk. En større forskjell kan ifølge samme retningslinje tyde på «kontorblodtrykk», også kalt «white coat»-effekt. Da blir blodtrykket høyere hos legen enn ellers i hverdagen, fordi situasjonen i seg selv gir en reaksjon.

Det motsatte kan også forekomme. Retningslinjen beskriver maskert hypertensjon, der kontorblodtrykket er under 140/90 mmHg, mens hjemmemålt blodtrykk er 135/85 mmHg eller høyere. Helsedirektoratet skriver at personer med maskert hypertensjon har en risiko som ligger klart over personer med normalt blodtrykk. Dette er et av argumentene for at hjemmemåling kan avdekke noe en enkelt måling på legekontoret overser.

Hjemmemålingene fungerer derfor som tilleggsinformasjon, ikke som en erstatning for legens vurdering. Helsedirektoratet skriver at risikoestimater og behandlingsanbefalinger bygger på standardiserte kontormålinger, og at gjennomsnittsverdier fra hjemmemålinger ikke uten videre kan overføres til risikoverktøy som NORRISK 2. Praktisk betyr det at du bør ta med en notert oversikt over verdier, dato og tidspunkt til timen, og la legen tolke dem sammen med øvrige opplysninger om helse og risiko.

Når tallene gjelder spesielle grupper: eldre, gravide og andre sykdommer

Grensen på 140/90 er ikke like selvsagt for alle. Helsenorge opplyser at et blodtrykk under 140/90 kan være for høyt for personer som har andre sykdommer, for eksempel diabetes eller hjertesykdom. Eldre har stivere blodkar, og da kan et høyere blodtrykk regnes som normalt. Legen vurderer derfor tallene som del av en helhet, og hjemmemålingene bør leses på samme måte.

For eldre over 75 år legger Helsedirektoratet vekt på at behandling må baseres på en individuell vurdering av nytte og risiko, med særlig hensyn til bivirkninger, ortostatisk hypotensjon og fall. Retningslinjen oppgir at behandlingsmålet for personer over 80 år er blodtrykk under 150/90 mmHg. Retningslinjen peker også på at stive blodårer hos eldre kan gi et tilsynelatende høyt blodtrykk, såkalt pseudohypertensjon, og at dette ikke trenger behandling. Ifølge retningslinjen bør blodtrykket hos eldre måles både sittende og stående, og da etter ett og etter tre minutter, slik at ortostatisk hypotensjon oppdages. Hvis måleren brukes av en eldre person, kan det altså være nyttig å føre tall fra begge stillinger og ta dem med til legen.

For gravide gjelder egne retningslinjer for blodtrykk. Helsedirektoratet anbefaler at helsepersonell måler blodtrykk og tester urinen ved hver svangerskapskonsultasjon for å avdekke preeklampsi. Preeklampsi gir oftest ingen plager i tidlig fase, og symptomer som kraftig hodepine og synsforstyrrelser bør føre til at gravide søker øyeblikkelig råd fra helsepersonell. Hjemmemåling erstatter altså ikke de planlagte svangerskapskontrollene.

Etter hjerneslag eller TIA kan målet for blodtrykket være et annet, og det fastsetter legen. Slike mål fastsettes av legen, så de som allerede følges opp for hjerte- eller karsykdom, bør avklare med fastlegen hva hjemmetallene skal sammenlignes med.

Praktiske råd før du kjøper

Sjekk at modellen finnes i en uavhengig valideringsliste som validatebp.org, velg overarmsmåler og mål omkretsen på armen for å få riktig mansjett. Overarmsmåler er også det Helsenorge anbefaler for god hjemmemåling.

Mål etter anbefalt teknikk: hvil i fem minutter, sitt riktig, mål flere ganger og noter alle verdiene. Husk at hjemmeverdier vanligvis er lavere enn kontorverdier, og at 135/85 mmHg er Helsedirektoratets grense for normalt hjemmeblodtrykk.

Ta notatene med til fastlegen, som vurderer tallene sammen med din øvrige helse. Er du interessert i andre helsemålere, kan du lese om pulsklokker forklart. Oppsøk lege samme dag ved vedvarende høye verdier, og ring 113 hvis du tror tilstanden er farlig.