Fem kulinariske tradisjoner som har formet moderne matkultur: Japan, Italia, Thailand, Vietnam og Korea. Se hva som kjennetegner kjøkkenene, og hvilke som er anerkjent av UNESCO som immateriell kulturarv.

Kort fortalt

Washoku (Japan)
UNESCO-listet immateriell kulturarv siden 2013 (UNESCO)
Middelhavsdietten
UNESCO-listet siden 2010, utvidet 2013 til Kypros, Kroatia, Spania, Hellas, Italia, Marokko og Portugal (UNESCO)
Kimjang (Korea)
UNESCO-listet immateriell kulturarv siden 2013 (UNESCO)
Det gastronomiske måltidet til franskmennene
UNESCO-listet immateriell kulturarv siden 2010 (UNESCO)
Tradisjonelt meksikansk kjøkken
UNESCO-listet immateriell kulturarv siden 2010 (UNESCO)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Når mat blir opplevelse
  2. Japan — Presisjonen selv
  3. Italia — Tradisjon og klasse
  4. Tall og trender
  5. Asia — Balanse og harmoni
  6. Inspirasjoner å ta med hjem

Når mat blir opplevelse

Å spise er ikke bare ernæring — det er kultur, tradisjon og livsfilosofi. Matkulturer utvikler seg over generasjoner, formet av klima, religion, handel og lokale råvarer. Flere av verdens kjøkkentradisjoner er så betydningsfulle at UNESCO har ført dem opp på listen over menneskehetens immaterielle kulturarv.

Her presenteres fem kjøkkentradisjoner som har hatt stor innflytelse på moderne matkultur: Japan, Italia, Thailand, Vietnam og Korea.

Tradisjonelt matritual fra Asia
Tradisjonelt matritual fra Asia

Japan — Presisjonen selv

Det japanske kjøkkenet er kjent for presisjon og enkelhet. I 2013 ble washoku, den tradisjonelle japanske matkulturen med vekt på nyttårsfeiring, ført opp på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Kaiseki, sushi, ramen og misosuppe er blant rettene som bygger på denne tradisjonen.

Ifølge Store norske leksikon er det japanske kjøkkenet preget av en nesten puritansk enkelhet, der ren og ukunstlet smak er et mål i seg selv. Tilberedningen er ofte skånsom og rask, for å bevare næringsinnhold og naturlig smak, og sesong og estetisk harmoni veier tungt i hvordan retter settes sammen og presenteres.

Annonse

Italia — Tradisjon og klasse

Det italienske kjøkkenet er ikke ett kjøkken, men mange. Ifølge Store norske leksikon varierer tradisjonene fra region til region, formet av geografiske og klimatiske forskjeller — fra smør, fløte og risotto i nord til olivenolje, sjømat og urter som basilikum og oregano i sør. Fellestrekket er lokale råvarer av høy kvalitet, der det ikke skal mye tilberedning til for å få et godt resultat.

Italia er også ett av landene bak middelhavsdietten, som UNESCO første gang førte opp på listen over immateriell kulturarv i 2010 og utvidet i 2013 til å omfatte syv land: Kypros, Kroatia, Spania, Hellas, Italia, Marokko og Portugal (UNESCO). Kostholdstradisjonen vektlegger sesongbaserte råvarer og måltidsfellesskap.

Tall og trender

Flere av verdens kjøkkentradisjoner har fått internasjonal anerkjennelse gjennom UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Under er noen av dem.

Annonse

Asia — Balanse og harmoni

Thailand, Vietnam og Korea har hver sine kjennetegn, men deler en vektlegging av balanse mellom syrlig, salt, søtt og bittert. I Korea er kimjang — den kollektive tradisjonen med å lage og dele store mengder kimchi før vinteren — så sentral for matkulturen at UNESCO i 2013 førte den opp på listen over immateriell kulturarv (UNESCO). Tradisjonen går i arv i familier og styrker fellesskapet lokalt.

Wok-teknikk, fermenterte sauser og bruk av urter og krydder gjør det asiatiske kjøkkenet både komplekst og tilgjengelig for hjemmekokker. Se også guiden til asiatisk gatemat med dumplings og bao for flere retter i samme tradisjon.

Inspirasjoner å ta med hjem

Det er ikke nødvendig å reise verden rundt for å oppdage disse kjøkkenene. I dag er ingredienser fra mange av verdens kjøkkentradisjoner tilgjengelige i norske butikker, og oppskrifter finnes lett tilgjengelig på nett.

Det som gjør disse kjøkkenene inspirerende, er filosofien bak dem: respekt for råvarene, presisjon, balanse og det å dele mat med andre.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor mat, drikke & oppskrifter. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →