Eierstyring og selskapsledelse i Norge: lovkrav og anbefaling

Hva er eierstyring og selskapsledelse?

Eierstyring og selskapsledelse (på engelsk corporate governance) handler om hvordan et selskap ledes og kontrolleres, og om hvem som har makt til å ta hvilke beslutninger. Kjernen er arbeidsdelingen mellom eierne, styret og den daglige ledelsen. Et selskap med tydelig fordeling av roller er lettere å styre, lettere å kontrollere og tryggere for aksjonærer, långivere og ansatte.

Begrepet brukes i flere sammenhenger. I privat næringsliv dreier det seg om forholdet mellom aksjonærene, styret og daglig leder. I offentlig sektor brukes eierstyring om hvordan det offentlige styrer virksomheter det eier. Store norske leksikon beskriver for eksempel at kapittel 26 i kommuneloven regulerer kommunenes styring og kontroll med ekstern virksomhet, som omtales som eierstyring.

Noe av dette er lovpålagt, og noe er frivillig god praksis. Lovene setter minimumsrammene for hva styret må gjøre, mens anbefalinger og selskapets egne retningslinjer kan gå lenger. Forskjellen er viktig, fordi brudd på loven gir rettslige konsekvenser, mens en anbefaling normalt bare krever at selskapet er åpent om hvordan det forholder seg til den.

Denne guiden går gjennom lovreglene som gjelder for styret og daglig leder, forskjellene mellom AS og ASA, og hva som er endret i regnskapsloven.

Slik henger lov, anbefaling og børsregler sammen

Reglene kan ses som tre lag. Det første laget er lov: aksjeloven for aksjeselskaper og allmennaksjeloven for allmennaksjeselskaper. Disse er bindende, og begge slår fast at forvaltningen av selskapet hører under styret.

Det andre laget er regnskapsloven, som tidligere hadde en egen paragraf om redegjørelse for foretaksstyring, regnskapsloven § 3-3b. Bare allmennaksjeselskaper kan børsnoteres, ifølge Store norske leksikon, så børsreglene er i praksis et tillegg for ASA-selskaper.

Lovene er i hovedtrekk like for AS og ASA, men allmennaksjeloven gir mindre frihet. Ifølge Store norske leksikon er det en fordel for små aksjonærer at et ASA har færre valgmuligheter for hvordan selskapet organiseres enn et AS.

Praktisk betyr dette at et lite AS først og fremst må forholde seg til aksjeloven. Et børsnotert selskap må i tillegg følge allmennaksjeloven, børsens regler og den regnskapsmessige rapporteringen som gjelder for det.

Ved siden av lovene finnes en norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse som utgis av Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse, NUES. Anbefalingen er ikke en lov, og den setter ikke selv rettslige krav til selskapene. Den er først og fremst rettet mot børsnoterte selskaper.

Lovens minstekrav og anbefalingens ambisjoner bør ikke blandes sammen. Når en anbefaling sier at noe «bør» gjøres, er det ikke et rettslig krav. Når loven sier at styret «skal» gjøre noe, er det en plikt, uavhengig av hva anbefalingen mener.

Følg eller forklar: slik virker prinsippet

Prinsippet «følg eller forklar» (comply or explain) betyr at et selskap enten følger en anbefaling eller forklarer hvorfor det avviker. Det er altså ikke avvik i seg selv som er problemet, men manglende åpenhet om det. Ideen er at ulike selskaper har ulike behov, og at markedet selv kan vurdere om forklaringen holder.

En god forklaring er konkret. Den sier hva selskapet gjør annerledes, hvorfor det passer selskapets situasjon, og eventuelt hva som gjøres for å ivareta formålet med anbefalingen på en annen måte. En kort og generell setning om at anbefalingen «ikke passer» sier lite til investorene.

Styrets oppgaver etter aksjeloven

Etter aksjeloven § 6-1 skal selskapet ha et styre med ett eller flere medlemmer. Styret velger selv sin leder når denne ikke er valgt av generalforsamlingen, og har styret ett medlem, anses vedkommende som styreleder. Har selskapet bedriftsforsamling, skal styret ha minst fem medlemmer.

Hovedregelen om styrets rolle står i aksjeloven § 6-12: forvaltningen av selskapet hører under styret, og styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret skal i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter, og det kan fastsette retningslinjer for virksomheten. Det betyr at styret ikke kan overlate alt til ledelsen, men må sørge for at det finnes en plan og en struktur.

Styret har også en informasjons- og kontrollplikt. Ifølge samme paragraf skal styret holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og påse at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal dessuten iverksette undersøkelser dersom ett eller flere av styremedlemmene krever det. Et enkelt medlem kan altså ikke overstyres når det ber om nærmere undersøkelser.

Tilsynsansvaret står i aksjeloven § 6-13: styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig, og kan fastsette instruks for den daglige ledelse. I selskaper med bare én aksjeeier skal styret sørge for at avtaler mellom selskapet og aksjeeieren nedtegnes skriftlig.

Hvordan styret organiserer møtene sine, er i stor grad opp til selskapet. Som et eksempel fra en offentlig virksomhet har Finanstilsynet en forretningsorden der styret er vedtaksført når mer enn halvparten av medlemmene deltar, og der ethvert medlem skal opplyse om habilitet før saker behandles. Domstoladministrasjonens styreinstruks viser en annen modell, der det skal føres protokoll fra hvert styremøte. Slike regler gjelder for statlige organer og er ikke krav til aksjeselskaper, men de viser hva en god styreinstruks kan inneholde. Mer om pliktene i små selskaper finnes i guiden om styrets ansvar i et lite aksjeselskap.

Daglig leders rolle og forholdet til styret

Etter aksjeloven § 6-14 står daglig leder for den daglige ledelse av selskapets virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt. Har selskapet ikke daglig leder, står styret for den daglige ledelse. Daglig leder er altså underlagt styret, og styret kan styre gjennom retningslinjer og instruks.

Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Slike saker må gå til styret. Daglig leder kan likevel avgjøre en sak etter fullmakt fra styret i det enkelte tilfellet, eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapet, og da skal styret snarest underrettes.

Daglig leder har også et selvstendig ansvar for økonomistyringen. Loven sier at daglig leder skal sørge for at regnskapet er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte. Styrets kontrollplikt og daglig leders ansvar overlapper her, og begge kan bli stilt til ansvar dersom noe svikter.

Store norske leksikon forklarer at et aksjeselskap ikke er pålagt å ha daglig leder, og at det er styrelederen som er ansvarlig for den daglige driften når rollen er valgt bort. Samme kilde beskriver at daglig leder normalt velges av styret, med mindre vedtektene bestemmer noe annet. I mange selskaper brukes tittelen administrerende direktør.

I små selskaper er rollene ofte slått sammen. Store norske leksikon peker på at styret i mindre aksjeselskaper ofte består av bare én person, som ikke sjelden er både eneste aksjonær, eneste ansatte, styreleder og daglig leder. Da er det særlig viktig å skille mellom hvilken hatt man har på når man tar en beslutning, og å dokumentere vedtak skriftlig.

Særregler for allmennaksjeselskaper

Allmennaksjeselskaper (ASA) har strengere krav enn vanlige aksjeselskaper. Ifølge Store norske leksikon skal det i et ASA alltid være minst tre styremedlemmer og alltid en daglig leder.

Allmennaksjeloven § 6-12 har samme grunnstruktur som aksjeloven for styrets forvaltningsansvar, men sier at styret skal fastsette planer og budsjetter, uten forbeholdet «i nødvendig utstrekning». Her er kravet altså strammere enn i aksjeloven.

Allmennaksjeloven stiller også krav til hvem som kan sitte i ledelsen. Loven bestemmer at daglig leder og minst halvparten av styrets medlemmer skal være bosatt i en EØS-stat, Storbritannia og Nord-Irland eller Sveits, med mulighet for unntak ved enkeltvedtak fra departementet. Daglig leder tilsettes av styret, men vedtektene kan legge myndigheten til bedriftsforsamlingen eller generalforsamlingen.

Kjønnsrepresentasjon er et av de mest kjente særkravene. Ifølge Store norske leksikon har allmennaksjeselskaper siden 2006 vært pålagt å ha en kjønnsfordeling i styret der begge kjønn utgjør minst 40 prosent. I loven er dette uttrykt i detaljerte regler, blant annet at når styret har fem eller seks medlemmer, kan maksimalt tre ha samme kjønn.

Det er egne regler for ansattvalgte styremedlemmer. Ifølge allmennaksjeloven § 6-11 b kan ikke alle ansattvalgte styremedlemmer ha samme kjønn når det velges to eller flere, med unntak dersom mer enn 80 prosent av de ansatte har samme kjønn. Etter allmennaksjeloven § 6-11 a skal de ansatte i et selskap med flere enn 200 ansatte uten bedriftsforsamling velge ett styremedlem med varamedlem eller to observatører i tillegg til øvrig representasjon.

Valg av styret har også egne grenser. Mer enn halvdelen av styrets medlemmer skal velges av generalforsamlingen, og valgretten kan ikke overføres til styret eller et medlem av styret. Hvordan generalforsamlingen fungerer i mindre selskaper, er forklart i guiden om generalforsamling i små AS.

Redegjørelse for eierstyring og regnskapsloven § 3-3b

Regnskapsloven § 3-3b stilte tidligere krav om redegjørelse for foretaksstyring. Paragrafen er opphevet ved lov 21. juni 2024 nr. 42, og opphevelsen trådte i kraft 1. november 2024, ifølge Lovdata. Lovdata viser at den ble tilføyd ved lov 25. juni 2010 nr. 33.

Det samme gjelder §§ 3-3 c og 3-3 d i regnskapsloven. Lovdata oppgir at begge er opphevet ved samme lov med virkning fra 1. november 2024. Eldre artikler, kurs og lærebøker som beskriver § 3-3b som gjeldende, er derfor utdaterte. Kravet om redegjørelse om foretaksstyring for noterte foretak står nå i regnskapsloven § 2-9.

For selskaper og rådgivere betyr dette at rapporteringsplikten må kartlegges på nytt. Den som skal utarbeide årsrapport, bør sjekke hvilke bestemmelser som nå gjelder for den aktuelle selskapstypen, i stedet for å videreføre en mal fra tidligere år.

Opphevingen betyr ikke at eierstyring er blitt mindre viktig. Styrets plikter etter aksjeloven og allmennaksjeloven gjelder uendret, og investorer vil fortsatt etterspørre informasjon om hvordan selskapet styres.

Børsnoterte selskapers forpliktelser

Bare allmennaksjeselskaper kan børsnoteres, opplyser Store norske leksikon. Et børsnotert selskap er derfor alltid underlagt allmennaksjelovens strengere krav til styre, daglig leder og aksjonærbeskyttelse. I tillegg kommer børsens egne regler for utstedere, som skal kontrolleres hos børsen.

Noen sentrale hensyn følger av selskapsformen. Etter Store norske leksikon sikrer allmennaksjeloven bedre vern for små aksjonærer, blant annet fordi muligheten til å ha aksjer uten stemmerett eller med redusert stemmevekt er begrenset. Det støtter prinsippet om at aksjeeiere i samme klasse skal behandles likt.

For konsern er transaksjoner mellom selskapene et eget tema. Store norske leksikon forklarer at aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-9 krever at transaksjoner mellom selskaper i samme konsern grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper, og at de skal være skriftlige. Regelen beskytter blant annet minoritetsaksjonærer i datterselskaper.

Praktiske råd for styremedlemmer, gründere og investorer

Et nytt styremedlem bør begynne med å lese vedtektene og lovens regler om styrets oppgaver. Etter aksjeloven § 6-12 skal styret iverksette undersøkelser dersom ett eller flere av styremedlemmene krever det, så et styremedlem kan be om informasjon som mangler. Dokumenter spørsmål og svar, slik at det i ettertid kan vises at medlemmet har gjort jobben sin.

Gründere i små AS kan bruke de samme prinsippene i liten skala. Skriv ned arbeidsdelingen mellom styre og daglig leder, og la styret fastsette instruks slik aksjeloven § 6-13 åpner for. Hvordan selskapet stiftes riktig, står i guiden om å stifte aksjeselskap.

• Les vedtektene og aksjonæravtalen før første styremøte.
• Be om budsjett, plan og siste regnskap, og still spørsmål ved det som er uklart.
• Sørg for at styremøter har saksliste og protokoll.
• Avklar hvilke saker som er uvanlige eller av stor betydning og dermed må til styret.
• Skriv ned avtaler mellom selskapet og eierne.
• Fastsett instruks for daglig leder dersom selskapet har en.
• Les eventuelle anbefalinger og børsregler i siste gjeldende utgave.
• Vurder om selskapet bør ha en egen eieravtale ved felleseie, se guiden om joint venture.