Aksjonæravtale i oppstartsselskap: innhold, regler og klausuler

Hva er en aksjonæravtale?

En aksjonæravtale er en privatrettslig avtale mellom aksjonærene i et selskap. Den regulerer forholdet mellom eierne: hvordan aksjer kan selges, hvem som får plass i styret, hvordan viktige beslutninger tas og hva som skjer hvis en av eierne forlater selskapet.

Loven gjelder aksjeselskaper, og etter aksjeloven § 1-1 forstås et aksjeselskap som et selskap der ingen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Samme bestemmelse sier at loven ikke gjelder allmennaksjeselskaper. Aksjeloven gir et sett med standardregler, og flere av dem kan tilpasses gjennom vedtekter eller avtale. Det er i dette rommet aksjonæravtalen brukes.

Avtalen kan også sikre kontroll.

I oppstartsselskaper er eierne ofte få, de kjenner hverandre godt, og de jobber tett i selskapet. Uten avtale kan uenighet om innsats, eierandeler eller salg fort bli vanskelig å løse. En avtale som skrives tidlig, kan skape forutsigbarhet mens alle fortsatt er enige om hva som er rimelig.

Aksjonæravtale, vedtekter og aksjeloven

Tre nivåer styrer et aksjeselskap: loven, vedtektene og aksjonæravtalen. Aksjeloven gjelder for aksjeselskaper, og etter aksjeloven § 1-1 gjelder den ikke allmennaksjeselskaper.

Etter aksjeloven § 2-2 skal vedtektene minst angi foretaksnavn, virksomhet, aksjekapitalens størrelse og aksjenes pålydende. Stiftelsesdokumentet skal ifølge Brønnøysundregistrene inneholde selskapets vedtekter. Vedtektene er dermed en del av selskapets formelle dokumentasjon, mens aksjonæravtalen kan holdes mellom partene.

Aksjeloven viser selv til avtaler mellom eierne. Ifølge aksjeloven § 4-15 kan aksjer skifte eier med mindre annet er bestemt i lov, selskapets vedtekter eller avtale mellom aksjeeierne. Loven regner altså avtaler mellom eierne som en egen kilde til begrensninger i omsetteligheten, på lik linje med vedtektene.

Forskjellen har praktiske følger. Regler som skal håndheves av selskapet selv, for eksempel samtykke til erverv eller forkjøpsrett, hører naturlig hjemme i vedtektene. Regler som bare gjelder mellom eierne, som leaver-klausuler, stemmeplikt og drag along, står vanligvis i aksjonæravtalen. Hvis dokumentene sier ulike ting, oppstår tvil om hva som gjelder, så de bør skrives samlet og leses sammen.

Brudd på en aksjonæravtale gir normalt krav mot den som har brutt avtalen, mens et vedtak i strid med vedtektene kan angripes som et ugyldig selskapsvedtak. Det er derfor en fordel at de viktigste reglene finnes begge steder der det er mulig, og at avtalen sier uttrykkelig at partene skal sørge for at vedtektene endres hvis de kommer i konflikt med avtalen.

Når bør avtalen skrives, og hvem skal være part?

Det beste tidspunktet er ved stiftelsen, før noen investor kommer inn og før eierne har fått ulike interesser. Da kan avtalen utarbeides parallelt med vedtektene, slik at dokumentene henger sammen. Stiftelsesprosessen er gjennomgått i guiden til å stifte aksjeselskap.

Partene er normalt alle aksjonærer. Det kan være lurt å la selskapet være part i enkelte punkter, for eksempel om taushetsplikt og om hvordan nye aksjer utstedes. Nye aksjonærer, for eksempel investorer i en senere runde, bør tiltre avtalen som betingelse for å få aksjer. Ellers står de utenfor og er ikke bundet av reglene de andre har forpliktet seg til.

Aksjonærene skal være innført i aksjeeierboken, som ifølge Store norske leksikon styret har sørget for å opprette, og opplysningene skal holdes allment tilgjengelige. Aksjeeierboken er selskapets oversikt over hvem som eier hva, og den bør alltid stemme med avtalens partsliste. Hver gang en aksje skifter eier eller en ny runde gjennomføres, bør både boken og avtalen oppdateres.

Avtalen har også betydning utenfor eierkretsen. Ifølge Store norske leksikon kan opplysninger om reelle rettighetshavere primært finnes i stiftelsesdokumenter, aksjeeierbok eller aksjonæravtaler, og oppbevaring og registrering av slike opplysninger ligger hos styret. Hvis avtalen gir noen kontroll utover eierandelen, for eksempel gjennom vetorett, bør det vurderes hva det betyr for oversikten over hvem som faktisk kontrollerer selskapet.

Overdragelse, samtykke og forkjøpsrett etter aksjeloven

Etter aksjeloven § 4-15 er erverv av en aksje betinget av samtykke fra selskapet, med mindre det er fastsatt i vedtektene at samtykke ikke kreves. Samme paragraf gir aksjeeierne rett til å overta en aksje som har skiftet eier, med mindre noe annet er fastsatt i vedtektene. Disse to reglene er standardløsninger som vedtektene kan endre, ikke absolutte krav.

Forkjøpsrett innebærer ifølge Store norske leksikon at en berettiget kan gå inn i en annens kjøpsavtale og overta det som er kjøpt, mot å betale samme beløp som den første kjøperen har forpliktet seg til. I aksjeselskaper er forkjøpsretten først og fremst et vern mot at utenforstående kommer inn i eierkretsen uten at de eksisterende eierne har fått mulighet til å bli med på kjøpet.

Aksjeloven § 4-19 åpner for at vedtektene kan gi aksjeeierne rett til å overta en aksje som skal avhendes eller for øvrig skifte eier. Vedtektene kan også gi andre enn aksjeeierne en slik rett.

Selskapet har en praktisk rolle i prosessen. Etter aksjeloven § 4-20 skal selskapet straks varsle rettighetshaverne når det mottar melding om eierskifte, eller når en aksjeeier underretter om at en aksje er avhendet. Styret må derfor ha rutiner for å fange opp slike meldinger og sende varsel uten opphold.

Avtalen kan supplere vedtektene ved å fastsette hvordan prisen skal beregnes, hvilke frister som gjelder og hvem som har førsterett hvis flere vil overta. Samtidig setter loven en grense. For omsetningsbegrensninger i vedtekter eller i avtale mellom aksjeeierne gjelder avtaleloven § 36 tilsvarende, jf. aksjeloven § 4-15, slik at en urimelig begrensning kan settes til side. Reglene i paragrafen gjelder tilsvarende for tegningsrett til aksjer, så klausulene bør også ta stilling til hva som skjer ved kapitalforhøyelser.

Sjekk derfor alltid hva vedtektene faktisk sier om samtykke og forkjøpsrett før avtalen utformes.

Flertallskrav og beslutninger på generalforsamlingen

Hovedregelen i aksjeloven § 5-17 er at en beslutning i generalforsamlingen krever flertall av de avgitte stemmene, om ikke noe annet er bestemt i loven. Står stemmetallet likt, gjelder det som møtelederen slutter seg til. Samme paragraf sier at vedtektene kan fastsette flertallskrav som avviker fra lovens regel, og gi avvikende regler om stemmelikhet.

Vedtektsendringer har strengere krav. Etter aksjeloven § 5-18 krever en slik beslutning tilslutning fra minst to tredeler både av de avgitte stemmene og av den aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen. Hvis en endring forringer en hel aksjeklasses rett, stilles det i tillegg særskilte krav til flertall i den klassen. Vedtektene kan fastsette strengere flertallskrav enn loven.

Siden aksjeloven § 5-18 krever tilslutning fra minst to tredeler av både de avgitte stemmene og den representerte aksjekapitalen, kan en eier med mer enn en tredel av begge alene blokkere vedtektsendringer. Slike terskler er viktige å kjenne når eierandelene fordeles, for eksempel i en tomannsstiftelse eller når en investor får en minoritetspost.

En aksjonæravtale kan gå lenger enn loven. Eierne kan forplikte seg til å stemme på bestemte måter, kreve enighet om viktige saker som kapitalforhøyelser, salg av virksomheten eller store investeringer, eller gi enkelte eiere vetorett over en avtalt liste. Slike vetorettslister gir en minoritetseier reell innflytelse, men kan også gjøre selskapet tungt å styre dersom listen er lang. Praktiske sider ved møtene er beskrevet i guiden til generalforsamling i små AS.

Ved avtale om stemmegivning er det lurt å si hva som skjer hvis en part ikke stemmer som avtalt. Uten sanksjon eller en mekanisme som sikrer gjennomføring, blir stemmeplikten fort en ren intensjon.

Styresammensetning og eierstyring

Aksjonæravtaler kan regulere hvem som kan foreslå styremedlemmer, for eksempel ved at hver av de største eierne får rett til å nominere et medlem, mens valget formelt skjer i generalforsamlingen. Avtalen forplikter da alle parter til å stemme for de nominerte. Ved valg anses den eller de valgt som får flest stemmer, ifølge aksjeloven § 5-17, så nominasjonsretten trenger en avtalt stemmeplikt for å ha effekt.

Styrets rolle må være klar for alle parter. Ifølge Store norske leksikon skal styret forvalte selskapet og sørge for forsvarlig organisering, og styret representerer selskapet utad. Avtalen kan gi eierne innflytelse over hvem som sitter i styret, men den kan ikke frata styremedlemmene lovpålagte plikter. Les mer i artikkelen om styrets ansvar og plikter.

Styret har også et finansielt ansvar som avtalen må ta hensyn til. Etter aksjeloven § 3-4 skal selskapet til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Hvis avtalen krever enstemmighet for kapitalforhøyelser, kan en enkelt eier i praksis hindre at selskapet får inn kapital det trenger. Slike avveininger bør gjøres bevisst.

Andre punkter en avtale kan ta inn er informasjonsrett for eiere som ikke sitter i styret, konkurranseforbud og taushetsplikt. Konkurranseforbud bør avgrenses i tid, geografi og virksomhetsområde, ellers kan det bli vanskelig å håndheve. Taushetsplikten bør dekke både selskapets forretningshemmeligheter og innholdet i avtalen selv.

Good leaver og bad leaver

Leaver-klausuler regulerer hva som skjer med aksjene når en gründer som jobber i selskapet slutter. Typisk må gründeren selge aksjer tilbake til de andre eierne eller selskapet, og prisen avhenger av årsaken til at vedkommende går. En good leaver, for eksempel ved sykdom, kan få en pris nær markedsverdi. En bad leaver, for eksempel ved vesentlig mislighold, kan få en lavere pris. Hva som regnes som hva, er et forhandlingsspørsmål.

Klausulen kobles ofte til vesting, der gründerens rett til aksjene opptjenes gradvis over tid. Tanken er at eierandelen skal gjenspeile faktisk innsats fremover, ikke bare hva som ble avtalt ved stiftelsen. Vestingperioden og hva som skjer ved salg av selskapet underveis, må skrives tydelig inn i avtalen.

Presise definisjoner er avgjørende. Begreper som vesentlig mislighold, sykdom og oppsigelse fra selskapets side må forklares slik at en utenforstående kan avgjøre om vilkårene er oppfylt. Vage formuleringer kan føre til tvist, og det er uheldig å la én av partene alene avgjøre hvem som er bad leaver.

Klausulen begrenser omsetteligheten, og da gjelder reglene i aksjeloven § 4-15, der avtaleloven § 36 gjelder tilsvarende for omsetningsbegrensninger i avtale mellom aksjeeierne. En klart urimelig lav pris kan derfor settes til side. Det gir en grunn til å fastsette prisformelen på en måte som kan forsvares.

Exit: tag along, drag along og salg av selskapet

Tag along gir en minoritetsaksjonær rett til å selge på de samme vilkårene hvis en majoritetseier selger. Klausulen beskytter minoriteten mot å bli sittende igjen med en ny og ukjent majoritetseier. Drag along gir på sin side en majoritetseier rett til å kreve at de øvrige eierne selger på samme vilkår, slik at en kjøper kan overta hele selskapet. Begge klausulene er avtalebaserte; aksjeloven har ikke egne regler for dem, men åpner for avtaler mellom eierne i aksjeloven § 4-15.

Avtalen bør si hvor stor andel som kreves for å utløse retten, om det stilles krav til minstepris, og at alle selgere får like vilkår. Minoriteten bør vurdere om den vil ha krav til hva slags vederlag som kan tilbys, og om garantier og ansvar fordeles forholdsmessig.

Lock-up-klausuler forbyr salg av aksjer i en avtalt periode, ofte i selskapets første tid. Formålet er å holde eierkretsen stabil mens selskapet bygges opp, og å sikre at gründerne ikke selger seg ut før verdiene er skapt. Slike begrensninger omfattes av prøvingen etter avtaleloven § 36 som nevnt i aksjeloven § 4-15.

Klausulene må ses i sammenheng med forkjøpsretten. Hvis eierne kan bruke forkjøpsrett, kan en kjøper miste interessen for et tilbud som minoriteten kan overta. Avtalen bør derfor si i hvilken rekkefølge forkjøpsrett, tag along og drag along skal brukes. Ved et salg av hele selskapet kan prosessen minne om andre oppkjøp, som er omtalt i guiden til fusjoner og oppkjøp.

Uenighet, dødlås og tvisteløsning

Når to eiere har like store andeler, kan beslutninger låse seg. I generalforsamlingen avgjør møteleder ved stemmelikhet, jf. aksjeloven § 5-17, og vedtektene kan gi avvikende regler om stemmelikhet. Det hjelper likevel lite hvis uenigheten gjelder drift eller strategi og ikke en konkret avstemning.

Vanlige mekanismer er først forhandling eller mekling, deretter voldgift eller domstol. En trappetrinnsmodell går ut på at partene først skal møtes og forsøke å løse saken. Avtalen bør si hvem som kan kreve mekling og innen hvilken frist.

Noen avtaler har en shoot-out-klausul, der en part byr en pris og motparten må enten selge eller kjøpe til samme pris. Klausulen avslutter dødlåsen raskt, men gir fordel til den parten som har best økonomi. Den bør utformes nøye eller sløyfes hvis eierne har svært ulik finansiell styrke.

Avtalen bør også si hvilken rett som gjelder, hvor tvisten skal avgjøres og hvem som dekker kostnadene. Husk at endringer i vedtektene som kan løse en konflikt, krever to tredeler etter aksjeloven § 5-18, så en minoritet med vetorett kan blokkere.

Praktiske råd før du signerer

Aksjonæravtalen er en juridisk bindende avtale som kan løpe over lang tid, og den kan få konsekvenser for både økonomi og eierskap. En jurist bør gjennomgå avtalen før den signeres, helst en som kjenner oppstartsselskaper og investorrunder.

Les avtalen sammen med vedtektene. Sjekk at forkjøpsrett og samtykke i vedtektene stemmer med det avtalen forutsetter, at flertallskravene er forstått, og at aksjeeierboken er ført riktig. Etter aksjeloven § 4-15 er det vedtektene og avtalen mellom eierne som avgjør hvilke begrensninger som gjelder utover loven.

Sjekklisten under kan brukes som utgangspunkt.

• La en jurist gjennomgå utkastet, helst en med erfaring fra oppstartsselskaper.
• Definer begreper som good leaver, bad leaver og vesentlig mislighold så tydelig at en utenforstående kan bruke dem.
• Avklar varighet og hvordan avtalen kan sies opp eller avsluttes, for eksempel ved salg av selskapet.
• Sørg for at vedtektene er i samsvar med avtalen, særlig om samtykke og forkjøpsrett.
• Krev at nye aksjonærer tiltrer avtalen ved hver ny runde, og oppdater avtalen når eierstrukturen endres.
• Hold aksjeeierboken oppdatert slik at den alltid viser hvem som eier aksjene.
• Vurder skattemessige konsekvenser før du kjøper eller selger aksjer, og sjekk gjeldende regler hos Skatteetaten.
• Avtal hvordan uenighet skal løses, og hvem som betaler kostnadene.