Magnetterapi og magnetarmbånd: effekt, regler og klage

Magnetterapi: hva det er og hvem det gjelder

Magnetterapi er ifølge Store norske leksikon en alternativ behandlingsform der apparater som skaper magnetfelt av bestemte styrker og frekvenser brukes i terapeutisk øyemed.

En enkel form for magnetterapi er terapimagneter som plastres eller bandasjeres på trykkømme punkter i muskulatur, eller som brukes som innleggssåler, ifølge samme kilde. I handelen finnes slike produkter også som armbånd og madrasser. Fellesnevneren er at selgeren knytter en helsegevinst til at kroppen utsettes for et magnetfelt.

Ifølge Store norske leksikon lærte den svenske ingeniøren Ivan Troeng magnetterapi i Russland og konstruerte deretter magnetterapitromler, og norsk utstyr bygger på ideene hans.

Påstandene som fremsettes i markedsføringen

Ifølge Store norske leksikon hevder utøvere at behandlingen påvirker levende celler og styrker det elektriske potensialet over cellemembranen. De fremholder også at blodårene utvides, slik at kroppen tar opp mer oksygen og skiller ut avfallsstoffer mer effektivt. Dette skal blant annet føre til reduserte avleiringer av kolesterol og kalsium i blodkarene.

Behandlingen hevdes dessuten å stabilisere enzymaktivitet og hormonproduksjon og å bedre syre-/basebalansen i kroppen, ifølge samme kilde. Leksikonet oppgir at magnetterapi brukes mot blant annet revmatiske lidelser, hodepine, søvnløshet og ulike smertetilstander, samt stressrelaterte plager, ifølge Store norske leksikon.

Forskjellen på påstand og dokumentasjon er vesentlig. Store medisinske leksikon fastslår at virkningen av magnetterapi ikke er dokumentert naturvitenskapelig. Et produkt kan altså omtales med mange fagord uten at det finnes dokumentasjon bak.

Leksikonet om alternativ behandling påpeker at alternative behandlingsmåter ofte bruker naturvitenskapelige begreper selv om de ikke baserer seg på naturvitenskapen. Ord som «cellenivå», «energi» og «mineraler» gir derfor ikke i seg selv noen garanti for effekt.

En nyttig tommelfingerregel er å skille mellom tre nivåer: hva produktet er (en magnet), hva selgeren sier at magneten gjør i kroppen, og hva som faktisk er målt hos mennesker.

Hva forskningen sier om magneter mot smerter

For alternativ behandling generelt opplyser leksikonet at det finnes dokumentasjon for effekt av enkelte terapiformer, men at den ikke er robust nok til å fastslå at de er signifikant bedre enn placebo.

Brukere begrunner ofte valget med en subjektiv opplevelse av positiv effekt, opplyser Store norske leksikon. En opplevd bedring kan skyldes placebo, naturlig variasjon i plagene eller andre tiltak som ble satt i gang samtidig. Smerter svinger ofte over tid, og et produkt som tas i bruk når plagene er på sitt verste, kan få æren for en bedring som uansett ville kommet.

Det er også en forskjell mellom enkle statiske magneter i armbånd og såler og apparater som skaper magnetfelt av bestemte styrker og frekvenser. Leksikonet om alternativ behandling sier at det er et stort behov for studier av eventuelle helsefremmende effekter, og at det ønskes mer viten om pasienterfaringer og bivirkninger.

Kildene som er brukt her, gir ikke tall fra enkeltstudier eller Cochrane-oversikter, så denne artikkelen oppgir ingen studieresultater. Du bør uansett be om å få se konkret dokumentasjon for det aktuelle produktet: hvem som har utført studien, hvor mange deltakere den hadde, om den hadde en kontrollgruppe, og om den er publisert i et tidsskrift.

Et godt tegn er en studie der deltakerne ikke visste om de brukte en ekte magnet eller en uvirksom kopi. Mangler slike opplysninger, og salgssiden bare viser til brukeromtaler og enkeltpersoners erfaringer, er dokumentasjonen svak.

Hva helsemyndighetene sier

Helsenorge beskriver alternativ behandling som helserelatert behandling som i hovedsak blir gitt utenfor helsevesenet. Mange i Norge setter ifølge nettstedet sammen sitt eget «helsevesen» ved å bruke ulike former for alternativ behandling. Helsenorge opplyser at alternative behandlere kan stille diagnoser og behandle ut fra egne teorier, og at deres forståelse av helse og sykdom ikke trenger å samsvare med kunnskap fra helsevitenskapen.

Helsenorge advarer mot å utsette nødvendig behandling: utsetter du nødvendig behandling hos lege, kan helsetilstanden bli verre, og alternativ behandling bør aldri erstatte behandling fra lege, sykehus eller andre offentlige helsetjenester. Du bør også snakke med legen din om all behandling du bruker.

Siden pasient- og brukerrettighetsloven i utgangspunktet gjelder helsehjelp fra den offentlige helsetjenesten, kan du ikke kreve at det offentlige legger til rette for alternativ behandling, opplyser Helsenorge. Selv betaler du for behandlingen, og behandlerne bestemmer prisen.

For upartisk informasjon viser Helsenorge til nettleksikonet til NAFKAM, der du blant annet kan lese hva forskningen sier om effekten av ulike behandlinger. Helsedirektoratet har egne sider om alternativ behandling og pasientrettigheter, og viser videre til Helsenorge.

Når er et magnetprodukt medisinsk utstyr?

Ifølge Direktoratet for medisinske produkter (DMP) er direktoratet den faglige myndigheten og tilsynsmyndigheten for medisinsk utstyr i Norge, og det fører tilsyn med markedsdeltakere og meldt organ. Helsenorge peker også på DMP som tilsynsorgan for medisiner og medisinsk utstyr.

Om et magnetprodukt regnes som medisinsk utstyr, avhenger av hvilket formål produsenten har gitt det.

Et praktisk råd er å se hvordan produktet omtales. Lover leverandøren å behandle eller lindre sykdom eller smerte, bør du spørre hvilket regelverk produktet er markedsført under og be om dokumentasjon.

DMP har en side for å rapportere en hendelse med medisinsk utstyr. Opplever du skade eller alvorlig uhell ved bruk av et produkt som er solgt med medisinsk påstand, er det en naturlig melding å sende, i tillegg til å kontakte legen din.

Loven om alternativ behandling

Etter lov om alternativ behandling § 1 er formålet å bidra til sikkerhet for pasienter som søker eller mottar alternativ behandling, og å regulere adgangen til å utøve slik behandling. Helsedirektoratet forklarer at loven regulerer helserelatert behandling utenfor helse- og omsorgstjenesten, gitt av behandlere som ikke er autorisert helsepersonell.

Loven § 3 gjelder en frivillig registerordning for utøvere. Etter § 7 skal behandling av alvorlige sykdommer og lidelser bare utøves av helsepersonell, men andre kan gi behandling som bare skal lindre symptomer eller styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse. Paragrafen er ikke et forbud mot markedsføring, slik enkelte kan tro. Regler om villedende markedsføring finnes i markedsføringsloven.

Brønnøysundregistrene opplyser at registerordningen er frivillig, og at loven gjelder for alle uavhengig av om utøveren er registrert. Bare registrerte utøvere kan bruke benevnelsen «registrert». Når en utøverorganisasjon godkjennes, innebærer det ikke at verken den enkelte utøver eller selve behandlingsformen er faglig eller kvalitetsmessig vurdert, opplyser Brønnøysundregistrene.

Ifølge Store norske leksikon kan alternative behandlere behandle symptomer og bivirkninger uansett sykdom, men ved alvorlige sykdommer skal det skje i samforståelse med pasientens lege. Ifølge Helsenorge kan alternative behandlere behandle alvorlig syke så lenge målet ikke er å behandle selve sykdommen.

Spør du en behandler om forsikring og organisasjonstilhørighet, får du et grunnlag for å vite hvor du kan klage.

Hva er lov å love i markedsføringen

Markedsføringsloven § 6 forbyr urimelig handelspraksis. En praksis er alltid urimelig hvis den er villedende etter § 7 eller § 8. Loven tar også hensyn til sårbare grupper, for eksempel de som er sårbare på grunn av psykisk eller fysisk svakhet, og dette er relevant for personer med smerter.

Samme paragraf sier at beskyttelsen ikke berører vanlig og rettmessig praksis der det fremsettes overdrevne påstander som ikke er ment å tas bokstavelig. Påstander om helseeffekt, som at et armbånd lindrer leddsmerter, er derimot konkrete og kan tas bokstavelig.

Etter markedsføringsloven § 8 er en handelspraksis villedende hvis den utelater eller skjuler vesentlige opplysninger, eller presenterer dem uklart. Ved oppfordring til kjøp regnes blant annet opplysninger om ytelsens hovedegenskaper, om selgerens adresse og identitet, om prisen inklusive avgifter og om at angrerett foreligger som vesentlige.

Paragrafen sier også at det må opplyses tydelig om at en handelspraksis har et kommersielt formål. Det er relevant der reklame ligner nøytralt innhold, for eksempel «testartikler» eller omtaler som egentlig er salgsmateriell. Når en næringsdrivende gir tilgang til forbrukeromtaler, regnes dessuten opplysninger om hvordan den næringsdrivende sikrer at omtalene stammer fra forbrukere som faktisk har brukt produktet, som vesentlige.

Markedsføringsloven § 2 krever at markedsføring ikke strider mot god markedsføringsskikk.

Hvor du kan klage og melde fra

Helsenorge opplyser at det ikke finnes noen offentlig instans du kan klage til på selve den alternative behandlingen, fordi alternative behandlere ikke er underlagt helsefaglig tilsyn fra det offentlige. Unntaket er behandling gitt av helsepersonell eller innenfor helse- og omsorgstjenesten.

Det finnes likevel tilsyn som berører andre sider. Helsenorge peker på Forbrukertilsynet for markedsføring av alternative behandlingstjenester og -produkter, og på DMP for medisiner og medisinsk utstyr.

Tilhører behandleren en utøverorganisasjon, kan du prøve å klage dit. Ifølge Brønnøysundregistrene må godkjente utøverorganisasjoner ha en vedtektsfestet klagerett for pasienter. Du kan finne ut hvilken organisasjon en behandler tilhører i registeret for utøvere av alternativ behandling.

For reklamasjon og angrerett ved kjøp av et produkt som ikke virker som lovet, se angrerett regler og angrerett på nett og reklamasjon. Ta vare på kvittering, ordrebekreftelse og skjermbilder av påstandene, og ta først kontakt med selger skriftlig.

Er avtalevilkårene urimelige, for eksempel for å hindre deg i å bruke rettighetene dine, gjelder markedsføringsloven § 22, som forbyr urimelige avtalevilkår overfor forbrukere.

Sikkerhet og forsiktighet ved bruk

Kildene her gir ingen konkrete opplysninger om magneter og pacemakere. Den som har pacemaker eller annet implantat, bør likevel spørre legen eller behandlingsstedet før bruk av magnetprodukter, fordi magneter kan påvirke elektronisk utstyr. Det samme gjelder alle som bruker elektronisk medisinsk utstyr, for eksempel insulinpumpe.

Den største risikoen er å la produktet erstatte nødvendig behandling. Helsenorge understreker at nødvendig behandling aldri bør erstattes med alternativ behandling. Utsettes undersøkelse av for eksempel vedvarende leddsmerter eller brystsmerter, kan en sykdom som trenger behandling bli oppdaget senere.

Helsenorge anbefaler også å snakke med legen om alt du bruker, fordi medisiner, kosttilskudd og naturprodukter kan gi bivirkninger og påvirke hverandre. Er legen usikker på om bruken av et helseprodukt er trygg, er det mulig å kontakte RELIS, de regionale legemiddelinformasjonssentrene.

Vedvarende eller økende smerter, nummenhet, hevelse eller smerter som vekker deg om natten bør vurderes av lege uansett om du bruker magnetprodukter. Magneter bør dessuten oppbevares utenfor rekkevidde for små barn.

Beslektede alternative metoder

Store norske leksikon nevner magnetterapi sammen med akupunktur, fotsoneterapi, healing, homøopati, kinesiologi, naprapati, refleksologi og soneterapi som eksempler på alternative behandlingsformer. Leksikonet opplyser at disse behandlingsformene i liten grad har dokumentert effekt etter vitenskapelige standarder. Les mer i guiden om refleksologi og soneterapi.

Leksikonet påpeker at behandlingene i stor grad baserer seg på teorier om helse som ikke er etterprøvbare. Det er likevel stor variasjon mellom metodene, og det kan være store forskjeller mellom behandlere som bruker samme navn på metoden.

Spørsmålene å stille er de samme for alle metodene: hva er påstanden, hvilken dokumentasjon finnes, og hvem er ansvarlig hvis noe går galt. Har behandleren helsefaglig utdanning, gjelder helsepersonelloven, og vedkommende er underlagt vanlig tilsyn også i alternativ virksomhet, opplyser leksikonet. Ikke-autoriserte behandlere er underlagt loven om alternativ behandling.

For andre metoder kan du bruke samme fremgangsmåte som for magneter: be om skriftlig dokumentasjon, sjekk om selgeren oppgir identitet og pris, og snakk med legen din før du setter i gang.

Praktiske råd før du kjøper

Sjekklisten under hjelper deg å vurdere et magnetprodukt før kjøp.

Husk at en høy pris ikke er et kvalitetsbevis, og at «tidsbegrenset tilbud» er en vanlig salgsteknikk. Gi deg tid til å lese vilkårene og sammenligne.

Ved vedvarende smerter er fastlegen riktig sted å begynne, og legen bør få vite om alt du bruker. Bruker du produktet og opplever at plagene forverres, bør du slutte å bruke det og søke legehjelp.

• Les nøyaktig hva produktet lover, og be om skriftlig dokumentasjon for påstandene.
• Sjekk at selger oppgir identitet, adresse, pris og opplysninger om angrerett.
• Vær skeptisk til løfter om å behandle alvorlig sykdom.
• Spør om produktet er markedsført som medisinsk utstyr, og hvem som er produsent.
• Ta vare på kvittering, annonse og skjermbilder.
• Ikke slutt med medisiner eller avtalt behandling uten å snakke med lege.
• Bruk NAFKAMs nettleksikon for en upartisk vurdering av forskningen.
• Villedende markedsføring av alternative produkter kan du ta opp med Forbrukertilsynet, som Helsenorge peker på som tilsynsorgan for slik markedsføring.