Risikovurdering: mal, eksempel og slik gjør du det

Hva er en risikovurdering, og hva skiller den fra en ROS-analyse?

Du lager en risikovurdering ved å kartlegge farer og problemer i arbeidet, vurdere sannsynlighet og konsekvens for arbeidstakernes helse og sikkerhet, lage en handlingsplan med tiltak, ansvarlig og frist, og følge opp om tiltakene virker, forklarer Arbeidstilsynet. Arbeidet gjøres sammen med de ansatte, dokumentasjonen skal være skriftlig og oppdatert, og ingen bestemt mal kreves.

En risikovurdering omfatter, ifølge Arbeidstilsynet, «en systematisk kartlegging og vurdering av alle forhold i arbeidet som kan føre til personskader, helseplager eller sykdom» og «et systematisk arbeid med å identifisere og vurdere effekten av tiltak som kan redusere risikoen ved disse forholdene». Konsekvensene som skal vurderes, er bare de som påvirker arbeidstakernes helse og sikkerhet, altså helseplager, sykdommer eller skader.

Det finnes ikke én bestemt risikovurderingsmetode som passer til alle typer arbeid, risikoforhold eller virksomheter, og metodevalget må bygge på formålet, hva som skal risikovurderes og hvor detaljert vurderingen skal være, skriver Arbeidstilsynet. Dere kan for eksempel starte med en overordnet risikovurdering og deretter gjøre mer detaljerte vurderinger av bestemte arbeidsprosesser, arbeidssteder eller arbeidsmiljøområder.

En ROS-analyse er noe annet: etter bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt skal kommunen kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for dem og hvordan de kan påvirke kommunen, og sammenstille resultatet i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, forklarer DSB. Med utgangspunkt i den skal kommunen lage en overordnet beredskapsplan. ROS-analysen handler altså om samfunnssikkerhet i kommunen, mens HMS-risikovurderingen handler om arbeidstakernes helse og sikkerhet.

Krav til risikovurdering: dette sier loven

Etter arbeidsmiljøloven § 3-1 andre ledd bokstav c skal arbeidsgiver «kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen». Første ledd sier at det systematiske HMS-arbeidet skal gjøres «i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte».

Internkontrollforskriften § 5 andre ledd nr. 6 gir den samme plikten, og paragrafen sier at skriftlig dokumentasjon «skal minst omfatte annet ledd nr. 4) til og med nr. 8)», altså også risikovurderingen. Det er ingen størrelsesgrense og ikke noe unntak for små virksomheter: internkontrollen skal dokumenteres «i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse». En liten bedrift kan altså ha en enkel risikovurdering, men den skal være skriftlig.

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-1 sier at arbeidsmiljøet skal vurderes ved planleggingen, tilretteleggingen og gjennomføringen av arbeidet, og at faktorer som kan påvirke arbeidstakernes fysiske eller psykiske helse og sikkerhet, herunder arbeidstid, skal kartlegges og om nødvendig måles. Kartlegging, risikovurdering, planer og tiltak skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig, og oppbevares slik at opplysningene kan brukes på et senere tidspunkt.

Arbeidstilsynet oppsummerer dokumentasjonskravet slik: kartleggingen av farer og problemer, vurderingen av risiko, planer og tiltak skal være skriftlig og oppdatert, dokumenteres i den formen og det omfanget som trengs ut fra typen og størrelsen på virksomheten, arbeidsoppgavene og forholdene, og være en del av det systematiske HMS-arbeidet.

Hvem skal være med i arbeidet?

Risikovurderingen skal gjennomføres i samarbeid med arbeidstakerne og tillitsvalgte, og samarbeidet gir et realistisk bilde av arbeidet, økt risikoforståelse, relevante tiltak og eierskap til tiltakene, skriver Arbeidstilsynet. Verneombudet skal tas med på råd ved planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor eget verneområde.

For det psykososiale arbeidsmiljøet presiserer Arbeidstilsynet at arbeidsgiveren ikke kan gjøre arbeidet alene, at arbeidstakerne har plikt til å medvirke, og at verneombudet skal involveres hvis virksomheten har verneombud.

Arbeidsgivere i enkelte næringer, og virksomheter der forholdene tilsier det, har plikt til å knytte til seg en godkjent bedriftshelsetjeneste, og da skal den bistå med kartlegging og risikovurdering (Arbeidstilsynet). Alle arbeidsgivere har uansett plikt til å bruke sakkyndig bistand dersom det er nødvendig, for eksempel når virksomheten ikke selv har kompetansen som trengs, opplyser Arbeidstilsynet. Hvem som må ha bedriftshelsetjeneste, står i artikkelen om krav til bedriftshelsetjeneste.

Arbeidsgiveren har ansvaret, og det omfatter, ifølge Arbeidstilsynet:

• at arbeidstakerne har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø
• at alle farer og problemer knyttet til arbeidet kartlegges og risikovurderes
• at arbeidstakerne får medvirke i kartleggingen og risikovurderingen
• å bruke nødvendig fagkompetanse, for eksempel fra en bedriftshelsetjeneste
• å sette inn tiltak basert på funnene og følge opp effekten av dem

Hva skal risikovurderes? Seks arbeidsmiljøområder

Alle farer og problemer i arbeidsmiljøet som kan medføre skader, helseplager eller sykdom nå eller i framtiden, skal risikovurderes, skriver Arbeidstilsynet. Hvor detaljert vurderingen må være, avhenger blant annet av virksomhetens art og størrelse, typen arbeid og regelverket som gjelder for arbeidsmiljøet.

Hvilke faktorer som er relevante, varierer fra virksomhet til virksomhet, og flere av områdene har lovbestemte tilleggskrav og krever fagkompetanse for en god vurdering (Arbeidstilsynet). Arbeidstilsynet deler arbeidsmiljøet inn i seks områder:

• organisatorisk arbeidsmiljø: hvordan arbeidet er organisert, både slik det er beskrevet formelt og slik det er i praksis
• ergonomisk arbeidsmiljø: tilpasningen mellom arbeidsmiljø, arbeidsteknikk og menneske
• psykososialt arbeidsmiljø: hvordan arbeidstakerne opplever arbeidet og arbeidssituasjonen, og samspillet mellom mennesker
• fysisk arbeidsmiljø: blant annet bygninger, maskiner og arbeidsutstyr, inneklima, belysning, støy, vibrasjoner og stråling
• kjemisk arbeidsmiljø: kjemiske produkter og forurensninger som kan utgjøre en fare
• biologisk arbeidsmiljø: mikroorganismer og andre biologiske faktorer som kan gi infeksjoner, allergi eller giftvirkning

Tilleggskrav i forskrift om utførelse av arbeid

Fra 1. januar 2026 har forskrift om utførelse av arbeid en egen del om det psykososiale arbeidsmiljøet, med kapittel 1 A om generelle krav, kapittel 2A om trakassering og annen utilbørlig opptreden og kapittel 3A om vold og trusler, opplyser Arbeidstilsynet. Endringene innebærer ingen nye krav til arbeidsgivere, men presiserer og tydeliggjør gjeldende krav. Eksemplene på psykososiale faktorer er verken et forbud eller et minimumskrav til hva enhver virksomhet skal kartlegge og risikovurdere.

For en rekke typer arbeid gjelder egne regler for hvordan risikovurderingen skal gjøres. Etter forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-3 skal risikovurderingen gjennomføres i samsvar med forskrift om utførelse av arbeid ved:

• bruk og håndtering av kjemikalier
• varmt arbeid
• fare for eksponering for biologiske faktorer
• eksponering for forplantningsskadelige faktorer
• støy og mekaniske vibrasjoner
• kunstig optisk stråling og elektromagnetiske felt
• arbeid i høyden og gravearbeid
• manuelt arbeid som kan innebære risiko for helseskadelig belastning
• arbeid som kan medføre risiko for vold og trusler
• arbeid under vann eller økt omgivende trykk, og snøskredfare

Slik gjør du en risikovurdering i fire trinn

Spørsmålet om hvordan gjøre en risikovurdering har ikke ett fasitsvar, siden framgangsmåten, omfanget og innholdet må tilpasses virksomheten, men Arbeidstilsynet deler prosessen inn i fire trinn. Hva dere risikovurderer og hvordan dere gjør det, må bygge på kravene i regelverket og behovene dere har. Det siste trinnet fører tilbake til det første, fordi risikovurderingen skal holdes oppdatert. De fire trinnene er:

• Første trinn, kartlegg: finn farer og problemer som kan oppstå i forbindelse med arbeidet
• Andre trinn: vurder sannsynlighet, konsekvens og risiko
• Tredje trinn: planlegg og iverksett tiltak, og lag en handlingsplan
• Fjerde trinn: evaluer tiltakene og gjenta prosessen

Første trinn: kartlegg farer og problemer

Risikovurderingen skal baseres på en kartlegging av farer og problemer som kan oppstå i forbindelse med arbeidet, og dere bør få oversikt over arbeidsprosesser, arbeidsoppgaver og hvem som utfører dem, hvilke ulykkes- og helsefarer arbeidet kan ha, og hvilke uønskede hendelser eller tilstander farene kan føre til, skriver Arbeidstilsynet. Bruk dokumentasjon og erfaringer fra tidligere uønskede hendelser og avvik, vernerunder og arbeidsmiljøundersøkelser, og ta også med problemer som kan gi skade, helseplager og sykdom på lengre sikt, ikke bare akutte hendelser.

Arbeidstilsynets liste over kjente faktorer kan hjelpe dere å finne farer, for eksempel alenearbeid, nattarbeid og skiftarbeid, tunge løft, gjentatte og ensformige hånd- eller armbevegelser, høyt arbeidstempo og stor arbeidsmengde, vold og trusler, mobbing og trakassering, støy, dårlig inneklima, sveiserøyk, rengjørings- og desinfeksjonsmidler, kroppsvæsker og mugg og sopp (Arbeidstilsynet).

Spørsmål som bør være med i kartleggingen, ifølge Arbeidstilsynet:

• hvilke arbeidsprosesser og arbeidsoppgaver dere har
• hvor arbeidet utføres, og om arbeidsplassen er stasjonær eller mobil
• hvem som utfører arbeidet: yrkesgruppe, ansettelsesform, erfaring og spesielt utsatte grupper som gravide, innleide, unge og utenlandske arbeidstakere
• hva dere bruker for å utføre arbeidet, som utstyr, maskiner og kjemikalier
• om det finnes tidligere risikovurderinger eller annen relevant dokumentasjon
• hvilke farer arbeidstakerne kan bli utsatt for, også ved renhold og vedlikehold av utstyr
• hva som kan være årsakene til farene og problemene
• om noen kan bli syke eller skadet, akutt eller over tid
• hvilke tiltak eller barrierer som allerede er på plass

Andre trinn: vurder sannsynlighet, konsekvens og risiko

Før dere vurderer, bør dere definere hva som er akseptabel og uakseptabel risiko for dere, gjerne sett i sammenheng med virksomhetens mål for HMS, og enkelte eksponeringer, som støy, vibrasjoner, stråling og kjemikalier, har konkrete tiltaks- og grenseverdier i forskrift, skriver Arbeidstilsynet.

Sannsynligheten kan anslås som hvor ofte hendelsen kan inntreffe, og Arbeidstilsynet foreslår kategorier som «sjelden», «av og til», «ofte» og «svært ofte»; dere bør definere hva kategoriene betyr, for eksempel om noe kan skje daglig, månedlig eller årlig. Tenk på hvilke systemer, rutiner, fysiske barrierer og andre tiltak som allerede finnes, og ta med situasjoner der rutinen ikke følges eller barrieren ikke er der.

For konsekvensen er spørsmålene hvilke skader, plager og sykdommer som kan inntreffe, og hvor alvorlig utfallet er: død, varig skade, uførhet eller en annen irreversibel tilstand, eller om arbeidstakeren blir helt frisk igjen (Arbeidstilsynet). En mulig rangering er «ubetydelig», «mindre alvorlig», «alvorlig» og «svært alvorlig».

«Risiko kan ses på som en kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens», skriver Arbeidstilsynet, og dere skal også ta hensyn til svakheter eller usikkerhet i kartleggingen. Mulige risikokategorier er «høy», «middels» og «lav», men dere bør selv vurdere hvor mange kategorier som passer og hva dere legger i dem.

Arbeidstilsynet beskriver ingen bestemt risikomatrise. Setter dere sannsynlighetskategoriene opp mot konsekvenskategoriene i et rutenett, ofte kalt risikomatrise, kan hver kombinasjon gis en risikokategori som dere har definert på forhånd.

Konsekvensen av én hendelse kan være forskjellig for ulike personer, så beskriv og vurder konsekvensen for hver gruppe. Eksempler på sårbare eller utsatte grupper er, ifølge Arbeidstilsynet:

• unge eller uerfarne arbeidstakere
• gravide arbeidstakere
• utenlandske arbeidstakere
• arbeidstakere fra andre virksomheter, for eksempel innleide og underkontraktører
• besøkende og forbipasserende
• arbeidstakere som ikke er til stede når hendelsen skjer, men kan bli berørt senere

Tredje trinn: tiltak som reduserer risikoen

Formålet med tiltakene skal være å forebygge helseplager, skader og sykdommer, og Arbeidstilsynet foreslår at dere spør om risikoen kan fjernes helt, hva som kan hindre at hendelsen inntreffer, hva som kan redusere konsekvensen hvis den likevel skjer, om alt som er pålagt i lover og forskrifter er gjort, om dere følger anerkjente industrinormer, standarder og god praksis, og hvordan dere sørger for at tiltakene fungerer over tid.

Tiltakene kan være organisatoriske endringer, tekniske tiltak eller barrierer, nytt eller oppgradert utstyr, opplæring, nye arbeidsmetoder, prosedyrer eller rutiner, informasjon, tilrettelegging og personlig verneutstyr eller hjelpemidler, og de kan rettes mot hele organisasjonen, ledelsen, en avgrenset gruppe eller enkeltpersoner (Arbeidstilsynet). For det psykososiale arbeidsmiljøet skriver Arbeidstilsynet at kollektive tiltak bør vurderes før individuelle tiltak.

Velg tiltakene i denne rekkefølgen, ifølge Arbeidstilsynet:

• fjern faren eller kilden til eksponering helt hvis det er mulig, for eksempel ved å gjøre arbeidet på en annen måte eller bruke andre kjemikalier eller annet utstyr
• innfør kollektive tiltak som isolerer faren eller skjermer mange mot den
• endre organiseringen av arbeidet, for eksempel med opplæring, prosedyrer eller bemanning
• først når dette ikke er nok eller mulig: tiltak som gir personlig beskyttelse, for eksempel personlig verneutstyr

Handlingsplan, evaluering og hvor ofte risikovurderingen oppdateres

Tiltakene skal dokumenteres, for eksempel i en handlingsplan, og dere bør prioritere tiltak som kan forhindre og begrense problemer eller hendelser med høy risiko, og tiltak som forhindrer at hendelsen oppstår, skriver Arbeidstilsynet. Handlingsplanen skal være et levende dokument som endres ved behov.

Det fjerde trinnet er å følge opp: har dere utført alle tiltakene, hvilken effekt har de hatt, hva har fungert og ikke, er tiltakene tilstrekkelige, og har de ført til nye farer eller problemer (Arbeidstilsynet)? Arbeidstilsynet minner om at risikovurderingen «er en kontinuerlig prosess som ikke er gjort én gang for alle».

Ingen fast frist gjelder for alle, men etter forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-1 skal risikovurderingen gjentas regelmessig, ved endringer som kan ha betydning for risikoforholdene, og ved innkjøp av maskiner og utstyr som kan ha betydning for helse, arbeidsmiljøet og sikkerheten. For arbeid med kjemikalier skal det gjøres nye risikovurderinger for alle midlertidige arbeidsplasser, ifølge Arbeidstilsynet.

Et årshjul kan være en måte å sette gjennomgangen inn i HMS-året på, men loven krever ikke en årlig gjennomgang. Arbeidstilsynet ber dere ta fram risikovurderingen med jevne mellomrom og oppdatere den ved behov, og nevner disse endringene som kan gjøre det nødvendig:

• nye eller endrede arbeidsprosesser eller arbeidsoppgaver
• nye verktøy eller maskiner
• samhandling med andre virksomheter
• nyansettelser
• omorganisering eller nedbemanning
• nytt regelverk eller nye retningslinjer

Mal for risikovurdering: feltene du trenger

Arbeidstilsynet stiller ikke krav om en bestemt mal, det er innholdet i dokumentasjonen som er avgjørende, og bedriftshelsetjeneste eller andre fagkyndige har ofte egnede oppsett og maler, skriver Arbeidstilsynet. Malen for risikovurdering under er satt sammen fra Arbeidstilsynets forslag til innhold i dokumentasjonen av kartleggingen og vurderingen, og handlingsplanen følger i neste del. Hver linje i malen gjelder én fare eller ett problem.

Del A, selve risikovurderingen, kan ha disse feltene, basert på Arbeidstilsynets forslag:

• Gjelder for: avdeling, enhet eller virksomhet, ansvarlig leder og dato
• Arbeidsprosess og arbeidsoppgaver: hva som gjøres, hvor, av hvem (for eksempel vikarer, deltidsansatte eller lærlinger) og med hvilket utstyr eller hvilke maskiner
• Fare eller problem: faktorer og farer knyttet til arbeidet, arbeidsstedet, utstyret og de som gjør jobben, og hvilken uønsket hendelse eller tilstand det gjelder
• Hvem kan bli rammet: arbeidstakergruppene og særlig utsatte grupper
• Årsaker: direkte og bakenforliggende
• Eksisterende tiltak eller barrierer
• Mulige konsekvenser og utfall
• Sannsynlighet: kategori, for eksempel sjelden, av og til, ofte eller svært ofte
• Konsekvens: kategori, for eksempel ubetydelig, mindre alvorlig, alvorlig eller svært alvorlig
• Usikkerhet: beskrivelse eller kategori, for eksempel høy, middels eller lav
• Risiko: kategori, for eksempel høy, middels eller lav
• Forslag til tiltak: føres videre i handlingsplanen

Del B: handlingsplanen

Handlingsplanen dokumenterer tiltakene dere har kommet fram til, og Arbeidstilsynet skriver at det å gjennomføre tiltakene i handlingsplanen er avgjørende for det systematiske HMS-arbeidet. En handlingsplan bør også beskrive hva som er målet, hva som skal gjøres, hvem som berøres, hvem som har ansvaret, og tidsrammen for tiltaket, opplyser Arbeidstilsynet.

Del B kan ha disse feltene, ifølge Arbeidstilsynets forslag til innhold i en handlingsplan:

• Gjelder for: avdeling, enhet eller virksomhet, ansvarlig leder og dato for siste revisjon
• Fare eller problem: hva tiltaket skal rettes mot eller forbedre
• Mål: hva tiltaket skal oppnå (Arbeidstilsynet)
• Tiltak: beskrivelse av hva som skal gjøres
• Prioritet
• Ansvarlig: hvem som skal gjennomføre tiltaket
• Frist
• Status: for eksempel «ikke påbegynt», «påbegynt» eller «iverksatt»

Eksempel på risikovurdering: vold og trusler

Det første eksemplet gjelder arbeid der ansatte kan bli utsatt for vold og trusler, som kan være av fysisk, verbal eller digital karakter, etter forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3A. Arbeidsgiveren skal kartlegge forhold ved arbeidet og arbeidsmiljøet som kan føre til at arbeidstakere blir utsatt for vold og trusler, og vurdere forholdene både samlet og hver for seg, står det i § 3A-2 i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3A.

Kapitlet trådte i kraft 1. januar 2026 og er hovedsakelig en videreføring av det opphevede kapittel 23A, opplyser Arbeidstilsynet. Tiltak arbeidsgiveren skal vurdere etter § 3A-3, er blant annet organisering av arbeidet, utforming og tilrettelegging av arbeidsplassen, systematisk vedlikehold av relevant arbeidsutstyr, for eksempel alarmutstyr, muligheter for å tilkalle hjelp, og bemanning, inkludert bruk av alenearbeid (forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3A).

I malen blir hver situasjon der ansatte kan bli utsatt for vold eller trusler, en egen linje under «Fare eller problem», og tiltakene fra kapitlet blir forslag til tiltak som føres inn i handlingsplanen. Sannsynlighet, konsekvens og risiko velger virksomheten selv, og kartleggingen og vurderingen skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter, som forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3A krever.

I risikovurderingen skal arbeidsgiveren særlig ta hensyn til, etter § 3A-2 i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3A:

• hvordan arbeidet er organisert, planlagt og gjennomført
• hvordan arbeidslokalene og tekniske løsninger er utformet
• hvor, når og i hvilke situasjoner arbeidstakere kan bli utsatt for vold og trusler
• hvordan arbeidstiden er plassert og organisert
• alenearbeid
• bemanning
• kompetanse
• effekten av tiltak som allerede er iverksatt

Eksempel på risikovurdering: kjemikalier

Det andre eksemplet er arbeid med kjemikalier, der kartleggingen og risikovurderingen skal ta utgangspunkt i forskrift om utførelse av arbeid § 3-1, skriver Arbeidstilsynet. Det er krav om målinger når arbeidsgiver ikke kan dokumentere at forurensningen i arbeidsatmosfæren er på et fullt forsvarlig nivå, og når endringer kan øke eksponeringen, og kartlegginger og målinger skal dokumenteres.

En eksponering under grenseverdien er aldri noen garanti mot helseskade, og bedriftshelsetjenesten skal ha kompetanse i yrkeshygiene, så arbeidsgivere bør få bistand derfra, ifølge Arbeidstilsynet. I malen blir hvert kjemikalium eller hver arbeidsoperasjon en egen linje, og virksomheten setter selv kategoriene for sannsynlighet, konsekvens og risiko sammen med de ansatte.

Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til, ifølge Arbeidstilsynet:

• kjemikalienes farlige egenskaper
• leverandørens informasjon om risiko for helse, miljø og sikkerhet
• forholdene på arbeidsplassen der kjemikaliene forekommer
• mengden og bruksmåten
• om arbeidsprosessene og arbeidsutstyret er hensiktsmessig
• antall arbeidstakere som antas å bli eksponert
• eksponeringens type, nivå, varighet, hyppighet og eksponeringsveier
• grenseverdier
• effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak
• konklusjoner fra helseundersøkelser
• skader, sykdommer, arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker

Eksempel på risikovurdering: ensformig arbeid

Det tredje eksemplet er ensformig arbeid, som kjennetegnes av at én eller noen få enkle arbeidsoperasjoner gjentas i så høyt tempo eller så lenge at det kan føre til helseskade, skriver Arbeidstilsynet. Ved kartleggingen er det ikke nok å registrere hvor tungt arbeidet er: dere må også se på hvor lenge arbeidsoperasjonen pågår, hvor ofte den gjentas og de faktiske mulighetene for variasjon, pauser og hvile.

Arbeidstilsynets vurderingsmodell skiller mellom tre risikoområder, rødt, gult og grønt, men grensene er ikke absolutte, og arbeid i rødt område er likevel ikke ulovlig (Arbeidstilsynet). Modellen har tre kolonner, «Uakseptabel», «Må risikovurderes» og «Akseptabel», og vurderer arbeidsform, arbeidsstillinger og bevegelse, handlingsfrihet og arbeidsoppgaver og opplæring.

For arbeidsformen står for eksempel arbeid som repeteres flere ganger i minuttet under «Uakseptabel», flere ganger i timen under «Må risikovurderes» og noen ganger i timen under «Akseptabel» (Arbeidstilsynet). I malen kan hver arbeidsoperasjon bli en egen linje, og tiltak som variasjon og veksling mellom oppgaver, eller hvile og restitusjon når variasjon ikke er mulig, føres inn i handlingsplanen.

Eksempel på risikovurdering: servering og psykososialt arbeidsmiljø

Det fjerde eksemplet er en serveringsvirksomhet. Arbeidsmiljøhjelpen beskriver for servering risiko for uønsket seksuell oppmerksomhet og vanskelige kundesituasjoner der en må forholde seg til andres sterke følelser, arbeid i høyt tempo med liten mulighet til å styre egen arbeidshverdag, belastende skift- og nattarbeid og fysisk belastning med løft, stående arbeid og uheldige arbeidsstillinger. Hvert av disse punktene blir en egen linje under «Fare eller problem» i malen.

For den psykososiale delen skal arbeidsgiveren kartlegge psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som kan påvirke arbeidstakernes helse, sikkerhet eller velferd, og på grunnlag av kartleggingen vurdere risikoen for skadelig påvirkning, både for belastninger over tid og akutt skade, og den samlede risikoen, skriver Arbeidstilsynet. Kartleggingen bør bygge på flere kilder, som arbeidsmiljøundersøkelser, vernerunder, avviksmeldinger, medarbeidersamtaler og uformelle samtaler.

Spørsmål som kan brukes som sjekkliste, ifølge Arbeidstilsynet:

• hvilke arbeidsoppgaver eller prosesser kan føre til belastning
• hvor hyppig eller varig utsettes arbeidstakerne for belastningen
• hvem berøres, og er noen grupper spesielt utsatt
• hva kan være årsakene til at den uønskede hendelsen skjer
• hvordan virker organiseringen og planleggingen av arbeidet inn på belastningen
• hvordan fungerer tiltakene som allerede er satt i verk

Arbeidsmiljøhjelpen: til hjelp, men ikke en risikovurdering

Arbeidsmiljøhjelpen er et gratis, bransjetilpasset verktøy fra Arbeidstilsynet som kan brukes av leder, verneombud, tillitsvalgte og ansatte, og det handler om det organisatoriske, psykososiale og ergonomiske arbeidsmiljøet, opplyser Arbeidsmiljøhjelpen. Verktøyet har seks temaer: organisering av arbeidet, jobbe med mennesker, manuelt arbeid, arbeidstid, tids- og arbeidspress og omstilling. Kjemisk, biologisk og fysisk arbeidsmiljø er ikke med.

Det er frivillig å bruke verktøyet, og Arbeidstilsynet har ikke tilgang til det dere skriver inn (Arbeidsmiljøhjelpen). Arbeidsmiljøhjelpen «er ikke et risikovurderingsverktøy», og arbeidet derfra «alene er ikke god nok dokumentasjon» i det lovpålagte HMS-arbeidet, men det kan brukes når dere kartlegger og vurderer risiko i eget arbeidsmiljø.

Gravide og arbeidstakere under 18 år

Begge gruppene står på Arbeidstilsynets liste over sårbare eller utsatte grupper (Arbeidstilsynet). For gravide gjelder forskrift om utførelse av arbeid kapittel 7: arbeidsgiver skal sørge for at det blir vurdert om påvirkninger i arbeidsmiljøet kan gi risiko for forplantningsskader hos arbeidstakerne, og vurdere den samlede risikoen, etter § 7-1 i det kapitlet.

Arbeidstakerne skal få nødvendig informasjon om slik risiko, også ved ansettelse, og tiltakene skal bygge på risikovurderingen, der arbeidsgiver primært skal sørge for å unngå at arbeidstakerne utsettes for forplantningsskadelige påvirkninger, etter §§ 7-2 og 7-3 i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 7. «Gravide og ammende arbeidstakere må under ingen omstendighet settes til arbeid når risikovurderingen viser at arbeidet kan medføre risiko for forplantningsskade», står det i § 7-3 i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 7.

Gravide og ammende skal omplasseres til annet arbeid dersom påvirkninger i arbeidsmiljøet kan gi risiko for forplantningsskade på barnet, og er omplassering ikke mulig, skal arbeidsgiver dokumentere dette skriftlig, etter § 7-4 i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 7.

For arbeidstakere under 18 år skal arbeidsgiver vurdere risikoen før de begynner, og gjenta vurderingen hver gang det skjer vesentlige endringer i arbeidsvilkårene, etter forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 12-1. Arbeidsgiver skal ta særlig hensyn til manglende arbeidserfaring, at de unge ikke er oppmerksomme på eksisterende og potensiell risiko, og at de ennå ikke er fullt utviklet.

Også de generelle reglene i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-1 sier at det skal tas særskilt hensyn til om arbeidstakere under 18 år skal brukes i arbeidet. Vurderingen for de unge skal særlig ta utgangspunkt i, etter forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 12-1:

• arbeidsstedets og arbeidsplassens utstyr og innredning
• innretning, valg og bruk av arbeidsutstyr og maskiner, og hvordan de håndteres
• arbeidsorganiseringen
• art, grad og varighet av eksponering for fysiske, biologiske og kjemiske faktorer
• uheldige psykiske belastninger
• arbeidsoperasjoner som kan overbelaste muskel- og skjelettsystemet
• barns og unges nivå når det gjelder opplæring og instruksjon