Strømstøtte: beregning, regler og hvem som får den

Hva er strømstøtte, og hvor mye dekker den?

Strømstøtte, som i regelverket heter strømstønad, dekker 90 prosent av spotprisen over 77 øre per kWh uten merverdiavgift i hver time, for de første 5 000 kWh per måned per målepunkt (forskrift om strømstønad § 5). Du trenger ikke å søke, for nettselskapet betaler ut støtten automatisk ved å trekke den fra regningen for nettleie (NVE).

Satsene gjelder forbruk fra og med 1. januar 2026 til og med 31. desember 2026, og de ble fastsatt ved en forskriftsendring 18. desember 2025 (forskrift om strømstønad § 5). Etter loven om Norgespris og strømstønad § 6 skal nettselskapene beregne stønadssatsene for hver nettkunde fortløpende og automatisk, mens departementet fastsetter stønadsgrad og terskelverdi i forskrift. Regler gitt i eller i medhold av loven gjelder til 31. desember 2029 (loven om Norgespris og strømstønad § 28).

Strømstønadsordningen ble innført i desember 2021 med 55 prosent dekning over en terskel på 70 øre, beregnet ut fra månedlig gjennomsnittspris, og den største endringen kom i september 2023, da beregningen gikk over til spotprisen time for time (regjeringen.no).

Slik beregnes strømstøtten time for time

Etter loven om Norgespris og strømstønad § 6 beregnes støttesatsen hver time som elspotprisen i budområdet ditt minus terskelverdien, multiplisert med stønadsgraden, og beregningen skal ta hensyn til merverdiavgift. Elspotprisen er spotprisen uten merverdiavgift og påslag, og i timene der den er høyere enn 77 øre per kWh, får du støtte for 90 prosent av beløpet over 77 øre, med 25 prosent lagt på som kompensasjon for merverdiavgiften (NVE).

NVE oppgir formelen som (elspotprisen i ditt område – 77) × 0,9 × 1,25 (NVE). Nordland, Troms og Finnmark har fritak fra merverdiavgift på strøm, og der blir formelen (elspotprisen i ditt område – 77) × 0,9 (NVE). I NVEs sammenligning med Norgespris tilsvarer terskelen 96,25 øre per kWh med merverdiavgift (NVE).

Fordi støtten regnes time for time, avhenger den av når på døgnet du bruker strøm, og to kunder med samme forbruk i løpet av en måned kan få ulikt støttebeløp (NVE). Det gis bare støtte for den delen av elspotprisen som ligger over terskelverdien, så timer med lavere pris gir ingen støtte (forskrift om strømstønad § 3).

Støtten er uavhengig av strømleverandør og avtaletype, og du får den også med fastprisavtale, og støttebeløpet er ikke skattepliktig (NVE).

Forbrukstaket per måned

Det beregnes strømstønad for de første 5 000 kWh per måned per målepunkt, så forbruk utover dette gir ingen støtte (forskrift om strømstønad § 5). Norgespris har det samme taket for boliger, men et tak på 1 000 kWh per måned for hytter (NVE).

I boligselskap gjelder taket per boenhet og ikke per felles måler, slik at forbruk over 5 000 kWh per måned per boenhet ikke er stønadsberettiget (forskrift om strømstønad § 7). For husholdninger knyttet til et gårds- og grendeverk gis det ikke stønad for forbruk som samlet overstiger 5 000 kWh per måned per husholdning (forskrift om strømstønad § 12).

Du trenger ikke AMS-måler for å få strømstøtte (NVE). For nettkunder uten timesmåling bruker nettselskapet en forbruksprofil fastsatt av Elhub når støtten beregnes (forskrift om strømstønad § 6).

Hvem får strømstøtte automatisk?

Etter loven om Norgespris og strømstønad § 5 har nettkunder med husholdningsforbruk rett til strømstønad. Forskriften nevner fire grupper med rett til stønad: husholdningskunder, boligselskap med felles husholdningsforbruk, gårds- og grendeverk med husholdningsforbruk og husholdningskunder som bor fast i fritidsbolig (forskrift om strømstønad § 4).

En husholdningskunde er en nettkunde på et målepunkt som er rettmessig registrert som husholdningskunde hos nettselskapet, og en nettkunde er en kunde med målepunkt registrert i Elhub (forskrift om strømstønad § 3). I praksis må du ha egen strømmåler og være rettmessig registrert som husholdningskunde, og er du usikker på hva du er registrert som, kan du spørre nettselskapet (NVE).

Bytter du strømleverandør midt i en måned, påvirker ikke det strømstøtten, men mangler du støtte for deler av måneden etter et bytte, bør du kontakte nettselskapet (NVE). Har du både husholdning og landbruk på samme målepunkt, skal du være registrert som husholdningskunde hvis mesteparten av forbruket er husholdningsforbruk, og da får du støtte for inntil 5 000 kWh per måned (NVE).

Du kan ikke velge hvilket nettselskap som beregner og betaler ut støtten, fordi nettselskapene har monopol i hvert sitt geografiske område (NVE). Guiden om strømnettselskapene i Norge forklarer hvordan dette monopolet er regulert.

Hytte og fritidsbolig: hovedregel og unntak

Strømstøtteordningen gjelder ikke for fritidsboliger eller næring, og er det tvil om hva en eiendom brukes som, er det opplysningene i matrikkelen hos Kartverket som gjelder (NVE). Forskriften regner både fritidsboligforbruk og næringsforbruk som «annet forbruk» enn husholdningsforbruk (forskrift om strømstønad § 3). For fritidsboliger er Norgespris det eneste alternativet, opplyser NVE.

Bor du fast i en fritidsbolig og har egen strømmåler registrert hos et nettselskap, har du likevel rett til stønad hvis du har lagt fram et gyldig vedtak fra kommunen om varig eller midlertidig bruksendringstillatelse til boligformål, eller hvis Folkeregisteret viser at du er og har vært bostedsregistrert på adressen senest 9. juni 2025 (forskrift om strømstønad § 11). Med kommunalt vedtak har du rett til stønad fra tidspunktet for vedtaket, og med registrering i Folkeregisteret for forbruk fra og med 15. september 2025 (forskrift om strømstønad § 11).

Regjeringens oversiktsside omtaler kravet bare som at du må ha fritidsboligen som folkeregistrert adresse (regjeringen.no), men etter forskriften er det for den som ble registrert på adressen etter 9. juni 2025, bare en bruksendringstillatelse fra kommunen som gir rett til støtte (forskrift om strømstønad § 11).

Støtten kommer ikke av seg selv i disse tilfellene, for du må selv kontakte nettselskapet og legge fram dokumentasjonen (NVE). Firmahytter og hytter som først og fremst brukes til utleie, har heller ikke rett på Norgespris (NVE).

Borettslag, sameie og fellesmålt strøm

Boligselskap er eierseksjonssameier, borettslag, boligaksjeselskaper og ikke-seksjonerte boligsameier (forskrift om strømstønad § 3), og de har rett til strømstønad når husholdningenes forbruk måles og avregnes på en felles inntaksledning (forskrift om strømstønad § 7). Det samme gjelder målepunkter som forsyner fellesarealer og felles oppvarmings- og ventilasjonssystemer, og boligselskapet skal sørge for at stønaden fordeles på husholdningene (forskrift om strømstønad § 7).

NVE nevner strøm til varmtvann, vaskekjeller, oppvarming av fellesområder, garasjeanlegg, heis og beboernes lading av elbiler som eksempler på felles husholdningsforbruk (NVE). Elbillading dekkes når forbruket er registrert på boligselskapets målepunkt, også når selskapet som drifter ladeanlegget, er registrert som strømkunde på måleren (NVE). Forbruk på beboernes egne målere hører ikke til denne ordningen, men til strømstøtten for husholdninger.

Det er boligselskapets eget ansvar at det ikke får for mye støtte, og styret må rapportere til nettselskapet i to tilfeller (NVE). Hvis mer enn 20 prosent av oppvarmet areal brukes av andre enn boligselskapets husholdninger, skal et boligselskap med felles oppvarmings- eller ventilasjonssystem melde fra uten ugrunnet opphold og oppgi hvor stor andel det gjelder (forskrift om strømstønad § 8). Overstiger det fellesmålte forbruket samlet 5 000 kWh per boenhet per måned, skal boligselskapet melde fra om antall boenheter (forskrift om strømstønad § 9).

Nettselskapet justerer da støtten, og korrigeringen skal skje på første mulige faktura (forskrift om strømstønad § 10). Nekter boligselskapet å utlevere informasjon, eller har det fått for mye støtte, kan Reguleringsmyndigheten for energi kreve tilbakebetaling eller stanse utbetalingen (NVE). Hvordan strømutgiftene ellers fordeles på beboerne, står i guiden om felleskostnader i borettslag og sameie.

Næring, landbruk, frivillige lag og fjernvarme

Har du næring på et målepunkt der mesteparten av forbruket er husholdning, får næringsforbruket over 5 000 kWh per måned ingen støtte, med mindre det gjelder aktiv jordbruks- eller veksthusproduksjon (NVE). Gjelder det jordbruk eller veksthus, betaler Landbruksdirektoratet støtte for forbruket over 5 000 kWh, og er mesteparten av forbruket på målepunktet slik næring, går hele forbruket inn i Landbruksdirektoratets ordning i stedet (NVE).

Landbruksdirektoratets ordning gjelder aktive jordbruksforetak, veksthusforetak og vanningslag, og foretakene må søke (Landbruksdirektoratet). Jordbruksforetak kan få 80 prosent av kostnadene over 77 øre per kWh eksklusive merverdiavgift, beregnet ut fra gjennomsnittlig månedlig elspotpris, for opptil 60 000 kWh i måneden (Landbruksdirektoratet). Omfattes alt strømforbruket ditt av strømstønaden eller Norgespris for husholdninger, er det ikke nødvendig å søke (Landbruksdirektoratet).

Frivillige organisasjoner er ikke med i Norgespris, men har en egen strømstøtteordning som er forlenget ut 2026, og for forbruk fra og med 1. januar 2026 dekker den 90 prosent av prisforskjellen mellom 77 øre per kWh og timesprisene (regjeringen.no). Ordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, og det er kvartalsvise søknadsrunder (regjeringen.no).

Husholdninger med fjernvarme fra et anlegg med konsesjon har en egen strømstønad etter loven om Norgespris og strømstønad § 12. Den beregnes ikke time for time, men ut fra gjennomsnittlig månedlig elspotpris i budområdet, som NVE beregner og offentliggjør (loven om Norgespris og strømstønad § 13). Husholdninger og boligselskaper med nærvarme basert på strøm kan søke om strømstønad på narvarmeordningen.no, en ordning NVE forvalter (regjeringen.no).

Slik vises strømstøtten på regningen

Strømstøtten kommer til fradrag i nettleien som nettselskapet fakturerer, og får du nettleien på en egen regning og støtten er større enn nettleien, skal det overskytende beløpet betales ut til deg senest ved fakturaforfall (forskrift om strømstønad § 16). Har du felles faktura for strøm og nettleie, såkalt gjennomfakturering, skal kraftleverandøren trekke støtten fra på den fakturaen, og nettselskapet overfører det overskytende beløpet til kraftleverandøren hvis støtten er større enn nettleien (loven om Norgespris og strømstønad § 7).

NVE skriver at støtten ved gjennomfakturering blir utbetalt rundt forfallsdatoen på fakturaen (NVE). Ved felles fakturering sender nettselskapet nettleiefakturaen til kraftleverandøren, som betaler på dine vegne og krever inn nettleien gjennom strømfakturaen (NVE).

Mottar du strømstønad, skal det komme tydelig fram av fakturaen sammen med forbruk og stønadsbeløp, og du skal få beskjed om at stønadssatsene time for time offentliggjøres av Reguleringsmyndigheten for energi (forskrift om strømstønad § 16). Får du strømmen levert fra nettselskapet fordi du ikke har strømleverandør (leveringsplikt), gjelder de samme reglene om fradrag og fakturainformasjon. Regningen skal også vise hvilken pris du betaler og hvor mye strøm du har brukt (NVE).

Har du støtte til gode og nettselskapet ikke har klart å betale pengene inn på kontoen din, kan nettselskapet i stedet trekke beløpet fra fremtidig nettleie, men ikke fra tidligere ubetalt nettleie (forskrift om strømstønad § 17).

Slik sjekker du din egen strømstøtte

Start med fakturaen, der månedlig forbruk og støttebeløp skal stå (NVE). Fakturaen viser også målepunkt-ID-en, et nummer på 10 + 8 siffer som begynner med 7070575000 og identifiserer strømmåleren din i Elhub (Elhub).

På minside.elhub.no kan du logge inn og se strømforbruket ditt og hvilke data nettselskapet og strømleverandøren har registrert på deg (Elhub). Finner du feil i opplysningene om strømanlegget, som adresse, målernummer eller forbrukstype, er det nettselskapet du skal kontakte, mens strømleverandøren retter kundeinformasjon som navn og fakturaadresse (Elhub).

NVE publiserer støttesatsene time for time (NVE). Nettselskapet beregner støtten ved faktureringen på grunnlag av stønadssatsene og timesforbruket ditt (loven om Norgespris og strømstønad § 6), så med satsen og forbruket for en bestemt time kan du kontrollere regnestykket selv.

Mener du at du burde ha fått støtte for forbruket ditt, men ikke har fått det, må du først ta kontakt med nettselskapet (NVE). Er dere uenige om du har rett til å være med i ordningen, kan du bringe saken inn for Reguleringsmyndigheten for energi, som avgjør den ved enkeltvedtak, og vedtaket kan påklages til Energiklagenemnda (forskrift om strømstønad § 4). Klagen sender du gjennom RMEs nettsider, og alle dokumenter i klagebehandlingen er offentlige med mindre annet følger av lov eller forskrift (NVE).

Har du fått for mye støtte, skal nettselskapet rette det på første mulige faktura, og det kan kreve tilbakebetaling fra deg inntil seks måneder fra utbetalingen uten vedtak fra Reguleringsmyndigheten for energi (forskrift om strømstønad § 15).

Norgespris som alternativ til strømstøtte

Velger du Norgespris, taper du retten til strømstønad i hele tidsrommet du er med, og målepunktet bindes ut prisperioden (loven om Norgespris og strømstønad § 8). Norgespris er 40 øre per kWh uten merverdiavgift, eller 50 øre med merverdiavgift, og bindingstiden varer til 31. desember 2026 (NVE). Du må fortsatt ha en strømavtale med en strømleverandør, og du bestiller på minside.elhub.no med elektronisk ID (NVE).

Norgespris gir en forutsigbar pris gjennom hele året, også når markedsprisen er lavere, mens strømstøtten er en forsikring mot de høyeste prisene der strømprisen ellers følger svingningene i markedet (NVE). Strømstøtten får du automatisk hvis du ikke bestiller Norgespris, mens Norgespris må bestilles aktivt og har 14 dagers avbestillingsrett (NVE). På minside.elhub.no kan du se hvordan Norgespris ville påvirket strømregningen din i tidligere år, men NVE understreker at utregningen ikke er en fasit (NVE).

Hvor du bor, betyr mye, fordi spotprisen de siste årene har vært langt høyere i prisområdet Sørlandet (NO2) enn i Nord-Norge (NO4) (NVE). Da statsbudsjettet ble lagt fram i oktober 2026, opplyste Energidepartementet at om lag 78 prosent av husholdningene og 83 prosent av hyttene i Sørvest-Norge hadde tegnet Norgespris. Bestilling, bindingstid, flytting og reglene for hytta står i guiden om Norgespris.

Statsbudsjettet for 2027: forslag om 79 øre

I statsbudsjettet for 2027, lagt fram 7. oktober 2026, foreslår regjeringen å videreføre strømstønaden med en terskel på 79 øre per kWh uten merverdiavgift, og støtten vil da fortsatt dekke 90 prosent av prisen over dette nivået (Energidepartementet). Det er et forslag, og terskelverdien og stønadsgraden blir først gjeldende når departementet fastsetter dem i forskrift (loven om Norgespris og strømstønad § 6). Dagens forskrift fastsetter terskelverdi bare til og med 31. desember 2026 (forskrift om strømstønad § 5).

Regjeringen foreslår samtidig å sette Norgespris til 45 øre per kWh uten merverdiavgift i 2027, og de som ikke velger Norgespris hjemme, får fortsatt strømstønad (Energidepartementet). Til strømstønadsordningen for strøm foreslås i underkant av 3,5 milliarder kroner, et anslag som bygger på terminpriser per juli 2026 og hvor mange som hadde valgt hver ordning per juni 2026 (Energidepartementet). Samlet anslår regjeringen at Norgespris og strømstøtten for husholdningene vil koste i underkant av 16,4 milliarder kroner i 2027 (regjeringen.no).

Terskelen har steget gradvis fra 70 øre til 73 øre i 2024 og 75 øre i 2025 (regjeringen.no), før den ble 77 øre fra 1. januar 2026 (forskrift om strømstønad § 5). Stønadsgraden har vært 90 prosent siden september 2022, bortsett fra april og mai 2023, da den var 80 prosent (regjeringen.no). Det ble utbetalt 26,4 milliarder kroner i strømstønad til husholdningene i 2022, mens det for 2026 er budsjettert med om lag 1,9 milliarder kroner (regjeringen.no).