Åreknuter: symptomer, behandling og når du får det dekket

Hva er åreknuter?

Åreknuter (varicer) er utvidede og slyngede vener like under huden i bena, og de oppstår når klaffene i venene ikke fungerer som de skal (Helsenorge). Tilstanden er vanlig og ufarlig. Bevegelse, støttestrømper og hvile med bena høyt demper plagene. Legen kan tilby varmebehandling, skleroterapi eller operasjon, men kosmetiske plager dekkes vanligvis ikke offentlig.

Åreknuter trenger ikke gi plager, men hos noen gir de tyngdefølelse, smerter eller andre plager, og de kan synes som blå eller lilla, klumpete og utstående årer, ofte på leggen eller låret (Helsenorge).

Åreknuter forekommer hos mellom 20 og 64 prosent av befolkningen og blir vanligere med økende alder, ifølge Store medisinske leksikon. I tidlig stadium er de noe vanligere hos kvinner enn hos menn, men i mer langtkommet stadium er fordelingen mer lik.

Blodet fra bena går tilbake til hjertet gjennom overfladiske stammevener og det dype venesystemet, og i oppreist stilling sørger muskel-venepumpen og veneklaffene for at blodet bare går én vei (Store medisinske leksikon). Svikter klaffene, øker trykket i venene, og venene utvides; er lekkasjen uttalt, kan det gi hevelse, betennelse i bløtvevet og sår.

Ordene åreknuter og venøs svikt (insuffisiens) brukes ofte om hverandre, men åreknuter er egentlig bare ett av funnene ved venøs svikt (Store medisinske leksikon). Tilstanden kan også forekomme i endetarmen som hemoroider og i spiserøret ved leversykdom, men denne artikkelen handler om åreknuter i bena.

Hvorfor får man åreknuter? Årsaker og risikofaktorer

Åreknuter oppstår når klaffene i venene ikke fungerer som de skal, tilstanden er ofte arvelig, og risikoen øker med alder, graviditet og overvekt (Helsenorge). Både genetiske og hormonelle faktorer spiller trolig en rolle, og stående arbeid og svangerskap øker også risikoen (Store medisinske leksikon).

Vestre Viken beskriver årsaken som svakhet i venenes vegger, slik at klaffene i de rammede venene ikke fungerer normalt. Overvekt og røyking kan forverre åreknuter du allerede har.

Disse forholdene øker risikoen:

• arv og økende alder (Helsenorge)
• graviditet
• overvekt
• kvinnelig kjønn (Store medisinske leksikon)
• stående arbeid
• lite fysisk aktivitet

Symptomer: når gjør åreknuter vondt?

Mange har få eller ingen plager, men plagene kan bli verre hvis du står eller sitter lenge (Helsenorge). Klassiske symptomer er tyngdefornemmelse, smerter og spreng, hovedsakelig i ankel og legg, og noen har bare symptomer rett over åreknutene (Store medisinske leksikon).

Brennende ubehag, kramper, kløe, rastløse bein og stikkende følelse beskrives også, og symptomene øker gjerne i løpet av dagen, ved lengre stående aktivitet og i varmt vær (Store medisinske leksikon). Åreknuter kan gi redusert livskvalitet både fysisk og mentalt, og også de med ukomplisert sykdom kan ha god effekt av behandling.

Helsedirektoratets sykmelderveileder for leger sier at tilstanden vanligvis ikke gir større plager, men kan gi lettere ubehag, tyngdefornemmelse, hevelse og eksem. Husk at hevelse i bena kan ha mange andre årsaker, så legen bør vurdere den.

Helsenorge lister disse symptomene på åreknuter:

• tunge eller trette bein, særlig mot slutten av dagen
• verk eller ubehag i beina
• hevelse i ankler og legger
• kløe eller hudirritasjon over årene
• hudforandringer som misfarging eller eksem

Komplikasjoner: hudforandringer, årebetennelse, leggsår og blodpropp

De fleste med åreknuter får ingen alvorlige komplikasjoner. Helsedirektoratets sykmelderveileder for leger kaller åreknuter en kronisk tilstand som kan gi overfladiske årebetennelser (tromboflebitter), og sier at det sjelden kan tilkomme komplikasjoner som leggsår og dyp venetrombose.

Hos noen kan huden etter hvert bli brunlig misfarget, få eksem eller bli tykkere (Helsenorge), og av og til er de mest fremtredende symptomene hevelse, åreknutebetennelse, blødning fra åreknutene eller sår (Store medisinske leksikon).

Venøse leggsår er sår på leggen eller rundt ankelen som ikke har grodd innen seks uker, og de kommer av svikt eller skader i veneklaffene som gir dårligere blodsirkulasjon (Helsenorge). De kan være smertefulle og gi mye sårvæske, gror sjelden av seg selv og krever behandling, og de kommer oftest på innsiden av ankelen eller nederst på leggen.

Behandlingen er blant annet å rense såret, sårbandasje, kompresjonsbandasje og å heve leggen når du hviler, og mange sår gror innen noen måneder med rett behandling, men risikoen for nye sår er økt (Helsenorge). Kompresjon fører til raskere sårtilheling hos pasienter med venøse sår (Store medisinske leksikon).

Dyp venetrombose er en blodpropp i en dyp vene, ofte i legg eller lår, og løsner den, kan den følge blodstrømmen til lungene (Helsenorge). Vanlige symptomer er hevelse i legg, ankel eller lår, smerter eller ømhet, varm, rød eller misfarget hud og trykk eller spreng i beinet.

Hva kan du gjøre selv?

Åreknuter er en ufarlig tilstand som oftest ikke krever behandling (Helsenorge). Kompresjonsbehandling med kompresjonsstrømper eller kompresjonsbind er hjørnesteinen i konservativ behandling, og strømpene øker effekten av muskel-venepumpen og reduserer hevelse (Store medisinske leksikon).

Regelmessig mosjon, vektkontroll og å unngå langvarig stillesitting og stående arbeid kan bidra til å forebygge åreknuter (Store medisinske leksikon). Helsenorges side om graviditet minner likevel om at kompresjonsstrømper kan lindre symptomene, men ikke forhindre at åreknuter oppstår (Helsenorge).

Helsedirektoratets sykmelderveileder for leger råder til generell fysisk aktivitet og pauser fra sittende eller stående aktivitet der legg- og lårmusklene tas i bruk. Ved langvarig stående eller sittende arbeid kan det være behov for tilpasning, men sykmelding er vanligvis ikke nødvendig ved åreknuter uten operasjon eller komplikasjoner.

Egenbehandling får ikke åreknutene til å forsvinne, men den kan dempe plagene og bremse hevelsen.

Har du plager, anbefaler Helsenorge å:

• være i regelmessig bevegelse, for eksempel gå turer eller trene
• bruke støttestrømper (kompresjonsstrømper) for å hindre hevelse i bena
• sette deg med bena høyt
• unngå å sitte eller stå stille lenge av gangen
• unngå trange klær som strammer i lysken eller rundt lårene
• huske at overvekt og røyking kan forverre åreknutene

Slik undersøker legen åreknuter

Diagnosen stilles ved at legen finner slyngede og struttende vener på bena, i noen tilfeller tas det ultralyd, og legen vurderer behovet for behandling ut fra symptomer og funn (Helsenorge). Utredningen innebærer sykehistorie, klinisk undersøkelse og ultralyd, og ultralyden viser både det overfladiske og det dype venesystemet og klaffefunksjonen og gjøres mens du står (Store medisinske leksikon).

Ifølge Akershus universitetssykehus vurderer fastlegen om støttestrømper vil være nok, eller om du må henvises videre til karkirurgi. På sykehuset undersøkes ett ben av gangen med ultralyd, og legen markerer på huden med tusj før operasjonen, opplyser Vestre Viken.

Venøs svikt klassifiseres etter CEAP-klassifikasjonen, med en klinisk, etiologisk, anatomisk og patofysiologisk komponent, og den kliniske delen angir graden fra C0 til C6 (Store medisinske leksikon). Telangiektasier er utvidede hudvener, og hudforandringer kan for eksempel være stasedermatitt eller økt pigmentering.

Slik beskriver Helsedirektoratets prioriteringsveileder CEAP-klassene:

• C0: Ingen synlige varicer (Helsedirektoratets prioriteringsveileder)
• C1: Telangiektasier og retikulære vener (Helsedirektoratets prioriteringsveileder)
• C2: Synlige varicer (Helsedirektoratets prioriteringsveileder)
• C3: Kronisk ødem ankel/legg (Helsedirektoratets prioriteringsveileder)
• C4: Eksem/hudforandringer (Helsedirektoratets prioriteringsveileder)
• C5: Tilhelet venøst sår (Helsedirektoratets prioriteringsveileder)
• C6: Aktivt venøst sår (Helsedirektoratets prioriteringsveileder)

Behandling av åreknuter: metodene

Behandlingen kan være kompresjonsstrømper, varmebehandling med laser eller radiobølger, skleroterapi (injeksjonsbehandling) eller operasjon, og valget avhenger av plagene (Helsenorge). Valget styres i hovedsak av hvor langt sykdommen har kommet og din generelle tilstand, og behandlingen er nå oftest mindre belastende enn før (Store medisinske leksikon).

Kirurgisk behandling gjøres som regel fra innsiden av venen: gjennom en liten kanal i huden føres et kateter inn i stammevenen, og venen lukkes med varme, kjemisk eller mekanisk irritasjon, medisinsk lim eller en kombinasjon (Store medisinske leksikon). Selve åreknutene kan fjernes gjennom små snitt med et instrument som ligner en heklekrok.

Ved laserbehandling føres et tynt kateter gjennom et lite hull i huden og inn i venen, og lyset fra laseren varmer opp venen så den lukkes, opplyser Sykehuset Østfold. Du kan gå som normalt samme dag og forlate sykehuset omtrent en time etter behandlingen, men må bruke lange støttestrømper på dagtid en til to uker.

De små innstikkene gror i løpet av en uke, og det er bare beskjedne spor etter dem 3-4 måneder etter behandlingen, mens du kan få misfarging som blåmerker i 2-3 uker (Sykehuset Østfold). Nedsatt følelse på små hudområder, blodpropp og sårinfeksjon kan forekomme, men er uvanlig.

Ved radiofrekvensablasjon stenger legen venen ved oppvarming med et spesialkateter, og hele inngrepet tar 20–30 minutter, opplyser Akershus universitetssykehus. Du må kjøpe en kompresjonsstrømpe på forhånd, du drar hjem etterpå, men kan ikke kjøre bil samme dag, og etter to dager kan du dusje og skifte strømpe.

Vestre Viken opplyser at operasjon vanligvis gjøres som dagkirurgi med narkose eller bedøvelse i ryggen, og at hovedåren ofte varmebehandles innenfra mens tilleggsåreknuter fjernes med små snitt. Sykehuset anbefaler kompresjonsstrømpe dag og natt i en uke og deretter på dagtid i en uke, og å unngå tung trening til sårene har grodd, rundt 1-2 uker (Vestre Viken).

Skleroterapi er en injeksjonsbehandling, og sykmelderveilederen regner den med blant de endovenøse metodene. Rutinene før og etter behandling varierer mellom sykehus og metoder, så følg instruksjonene fra ditt eget behandlingssted.

Sykmelding og jobb etter behandlingen

Helsedirektoratets sykmelderveileder for leger bygger på konsensus i en arbeidsgruppe og sier at det sjelden er behov for sykmelding etter endovaskulær behandling som laser, varme og skleroterapi, og i så fall bare få dager. Etter kirurgisk behandling (stripping) er det vanligvis behov for sykmelding i 1 uke ved lett arbeid og 2 uker ved tyngre arbeid, og ved behov for mer enn 4 uker bør tilstanden revurderes (Helsedirektoratets sykmelderveileder).

I arbeid med mye ståing kan det være behov for noe lengre sykmelding, og gradert sykmelding kan brukes for å tilpasse belastningen etter kirurgisk behandling. Etter inngrepet brukes kompresjonsstrømpe, det er trygt å belaste benet fullt, og benet bør heves når du er i ro.

Sykehuset Østfold skriver at du ikke trenger sykmelding etter laserbehandling og kan gå på jobb dagen etter, og Akershus universitetssykehus skriver at de fleste klarer seg uten sykmelding etter radiofrekvensbehandling.

Får du behandlingen dekket av det offentlige?

Gir åreknutene hovedsakelig kosmetiske plager, får du vanligvis ikke offentlig finansiert behandling (Helsenorge). Helsedirektoratets prioriteringsveileder skiller mellom C0–C2, som ikke gir rett, og C3–C6, som gir rett med en veiledende frist på 26 uker.

For C0–C2 er svaret på veiledende rett til nødvendig helsehjelp «Nei», men uttalte symptomer kan styrke indikasjonen for behandling (Helsedirektoratets prioriteringsveileder). Begrunnelsen er at helsehjelpen anses under tvil å være nyttig og ikke å være kostnadseffektiv, og at tilstanden ikke anses å være alvorlig.

For C3–C6 er svaret «Ja», og individuelle forhold som aktivt sår (C6), uttalte symptomer og tilgrunnliggende årsak kan endre rettighetsstatus eller frist; muligheten til å forhindre venøse sår bør vurderes innen 12 uker (Helsedirektoratets prioriteringsveileder). Fristen på 26 uker er veiledende, og den bindende fristen settes for hver pasient.

Om du har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, avgjøres av behandlingsstedet som får henvisningen fra fastlegen, og det skal vurderes innen 10 virkedager (Helsenorge). Har du rett, får du samtidig en frist for når helsehjelpen senest skal starte, og får du avslag, kan du klage eller spørre fastlegen om det er grunnlag for en ny vurdering ved et annet behandlingssted.

Som eksempel skrev Nordlandssykehuset i 2021 til fastlegene at bare et fåtall av pasientene som henvises med varicer, har plager som tilsier rett til behandling, og at sykehuset ville avslå henvisninger uten symptomer tilsvarende grad C3–C6. Sykehuset anbefaler pasienter med C3 å prøve støttestrømper over lengre tid, mens pasienter med C4 og bekreftet overfladisk venøs insuffisiens som regel får tilbud om endovenøs behandling.

Akershus universitetssykehus skriver at kosmetiske åreknuter bør behandles med støttestrømpe, men at en stor gruppe med mye verk, kløe, hovne ben eller tyngdefølelse bør få tilbud om operasjon. Poliklinisk behandling på sykehus koster som regel egenandel.

Har du kroniske sår som venøse leggsår, kan Helfo dekke deler av utgiftene til bandasjemateriell og kompresjonsstrømper til behandling av leggsåret: når du har betalt mer enn 2 293 kroner i et kalenderår, kan du få dekket 90 prosent av utgiftene over egenbetalingen i 2026. Behovet må vare minst tre måneder i løpet av ett år, Helfo må ha fått en legeerklæring, og søknaden må sendes senest innen 30. juni året etter (Helfo); dette gjelder sår, ikke åreknuter uten sår.

Åreknuter i svangerskapet

I svangerskapet trykker livmoren på venene som fører blodet fra bena til hjertet, og stigende verdier av hormonet progesteron gjør at venene gir etter, noe som øker risikoen for åreknuter (Helsenorge). Noen får også åreknuter i underlivet, og åreknuter kan være plagsomme, men er ikke skadelige.

Å sitte med bena hevet i perioder og ligge med en pute under rumpa ved åreknuter i underlivet kan hjelpe, og regelmessig fysisk aktivitet bedrer blodsirkulasjonen og minsker risikoen (Helsenorge). Utvikler plagene seg til å bli problemer, bør du ta dem opp med jordmor eller fastlege på svangerskapskontrollene.

Lette hevelser i bena er normalt i svangerskapet, men store hevelser over kort tid kan være tegn på svangerskapsforgiftning, og hevelse i bare den ene foten med rødhet og smerter kan være blodpropp, som er svært sjeldent, men alvorlig (Helsenorge). Graviditet og tiden etter fødsel er blant risikofaktorene for blodpropp (Helsenorge).

Mer om hvordan kroppen endrer seg i svangerskapet, står i artikkelen graviditet dag for dag.

Kommer åreknutene tilbake? Prognose og tilbakefall

Åreknuter kan bli større med tiden og plagene kan øke, men tilstanden forblir oftest ufarlig (Helsenorge). Tilbakefall etter behandling er relativt vanlig og angis til opptil 35 prosent etter to år og 65 prosent etter 11 år (Store medisinske leksikon). Mulige årsaker er dårlig planlegging før operasjonen, unøyaktig behandling og at åreknutesykdommen utvikler seg videre.

Risikoen for tilbakefall reduseres sannsynligvis ved nøyaktig kartlegging med ultralyd og behandling av utgangspunktet for åreknutene, som oftest svikt i en stammevene (Store medisinske leksikon). Får du tilbakefall etter tidligere behandling, bør du også undersøkes med ultralyd for å kartlegge hvilken type venøs svikt det er. Behandlingen bygger på de samme prinsippene som første gang, men kan være mer utfordrende, og risikoen for nye tilbakefall er da enda større. Endovenøs behandling foretrekkes der det ligger til rette for det, men i enkelte sjeldne tilfeller trengs åpen, tradisjonell kirurgi.

Når bør du kontakte lege?

Blir du akutt syk, skal du ringe 113 (Akershus universitetssykehus), og det samme gjelder hvis du tror tilstanden er farlig eller lett kan bli det. Ellers kan du kontakte fastlegen eller legevakten.

Etter behandling bør du kontakte avdelingen ved tung pust, blødning eller væske fra såret, økende hevelse, rødhet eller smerte, sykdomsfølelse, svimmelhet eller feber, opplyser Akershus universitetssykehus.

Kontakt lege hvis du får noe av dette:

• plutselig hevelse i ett bein sammen med smerter eller varme i leggen eller låret (Helsenorge)
• et sår på leggen eller ankelen som ikke gror, eller hevelse, misfarging og kløende eksem på leggene (Helsenorge)
• økende smerter, rød, varm eller hoven hud, puss eller vond lukt fra et sår, eller feber
• plager fra åreknutene som går ut over hverdagen (Helsenorge)
• store hevelser over kort tid i svangerskapet, eller hevelse i én fot med rødhet og smerter