Ødem: årsaker til vann i kroppen og når du bør gå til lege

Hva er ødem?

Ødem betyr at det samler seg for mye væske i vevet, og det kalles også vann i kroppen (Store medisinske leksikon). Det kan komme uten sykdom, ved graviditet eller lang stillesitting, men også av hjertesvikt eller nyresvikt. Får du plutselig hevelse i ett bein med smerter eller varme, bør du kontakte lege raskt (Helsenorge).

Ødem kan oppstå i enkelte deler av kroppen eller i hele kroppen og deles derfor inn i lokale og generelle ødemer, og lokale ødemer er vanligst og forekommer oftest i bena, fordi tyngdekraften trekker væsken nedover, forklarer Store medisinske leksikon. Ordet kommer av gresk oidema, som betyr «oppsvulming».

Væske siver hele tiden fra de minste blodårene, kapillærene, ut i vevet og tas opp igjen, og lymfesystemet fører vanligvis overskuddet tilbake til blodet (Store medisinske leksikon). Ødem oppstår når overskuddet blir for stort for lymfesystemet, eller når lymfesystemet er blokkert, men svikt i lymfedreneringen er en sjelden årsak til lokalt ødem.

Musklene i bena må brukes for å pumpe blodet i venene opp mot hjertet, og denne muskel-venepumpen er grunnen til at du kan få hovne føtter og ankler hvis du er mye i ro, for eksempel ved stillesittende arbeid eller lengre flyturer (Store medisinske leksikon).

Hvor ødemet sitter, kan gi et hint om årsaken, men bare en lege kan finne den. Ødem kan blant annet sitte her:

• i ankler og legger, for eksempel ved åreknuter (Helsenorge)
• i legg, ankel eller lår ved blodpropp i beinet (Helsenorge)
• i føtter, ankler og bein ved hjertesvikt (Helsenorge)
• i ansikt og hender hos gravide, i tillegg til bena (Helsenorge)
• rundt øynene og i armer og bein ved kronisk nyresykdom (Helsenorge)
• i brystet, hånden, deler av armen eller hele armen etter fjerning av lymfeknuter i armhulen (Helsedirektoratet)
• i øyelokk, lepper og eventuelt svelget ved angioødem (Store medisinske leksikon)

Slik ser og kjennes ødem ut

Vev med ødem har ofte en deigaktig og myk konsistens, og trykker du med en finger, kan det oppstå groper som blir stående i flere sekunder, forklarer Store medisinske leksikon. Dette kalles pittingødem, mens ødem som ikke gir groper ved trykk, kalles non-pittingødem og er sjeldnere.

Kroppsdelen blir større, og du kan for eksempel merke at skoene er trangere enn vanlig (Store medisinske leksikon). Sitter ødemet bare i det ene beinet, kan du sammenligne tykkelsen på bena ved å se på dem eller måle med et målebånd.

Ved lymfødem blir huden gjerne spent og kan virke glinsende, og trykker man lenge med en finger, kan det bli stående et avtrykk en stund, skriver Store medisinske leksikon.

To tilstander har navn som ligner, men er ikke ødem: lipødem er økt mengde fettvev i underhuden, hovedsakelig i bena, og myksødem er et tegn på alvorlig lavt stoffskifte, ifølge Store medisinske leksikon. I begge tilfeller er navnet misvisende.

Vanlige årsaker til ødem

Hevelse i seg selv sier ikke hva som er galt, og Store medisinske leksikon understreker at ødem kan forårsakes av mange sykdommer. Det er derfor legen som må finne årsaken, og hevelse som kommer brått, sitter i bare ett bein, øker over kort tid eller kommer sammen med andre symptomer, bør vurderes av lege. Årsakene som gjennomgås nedenfor, med kilde for hver, er:

• mye stillesitting og lange flyturer (Store medisinske leksikon)
• graviditet (Helsenorge)
• blodpropp i ett bein (Helsenorge)
• hjertesvikt (Helsenorge)
• nyresykdom (Helsenorge)
• leversykdom (Store medisinske leksikon)
• åreknuter og venesvikt (Helsenorge)
• legemidler som kalsiumantagonister (Store medisinske leksikon)
• allergi og angioødem (Store medisinske leksikon)
• lymfødem (Store medisinske leksikon)

Når hevelsen kan ha en ufarlig forklaring

Den vanligste hverdagsforklaringen er at du har sittet eller stått stille lenge, slik at muskel-venepumpen i bena ikke har fått jobbet, som beskrevet over. Graviditet gir også ofte lette hevelser, og det er omtalt i et eget avsnitt lenger ned.

Nesten alle har noen plager før mensen, og de vanligste er irritabilitet og oppblåsthet, som pleier å forsvinne helt når mensen er ferdig, opplyser Helsenorge. Oppblåst mage er et vanlig kroppslig symptom ved PMS, som er plager du får én til to uker før mensen.

Ved betennelsestilstander og allergiske reaksjoner oppstår ødem fordi blodtilstrømningen til området øker og veggene i de minste blodårene blir mer gjennomtrengelige enn normalt (Store medisinske leksikon).

Selv når forklaringen virker ufarlig, er det bare en lege som kan avgjøre årsaken, og ny hevelse uten kjent årsak bør undersøkes.

Hevelse i ett bein: kan det være blodpropp?

Dyp venetrombose (DVT) er blodpropp i en dyp vene, oftest i legg eller lår, men den kan også oppstå i bekkenet, armen eller skulderen, skriver Helsenorge. Blodpropp oppstår oftest i ett bein, og da sitter ødemet oftest bare i det ene beinet, forklarer Store medisinske leksikon.

«Kontakt lege raskt hvis du plutselig får hevelse i ett bein og du føler på smerter eller varme i leggen eller låret», skriver Helsenorge. Hvis blodproppen løsner, kan den følge blodstrømmen til lungene, og det kalles lungeemboli. Risikoen for alvorlige komplikasjoner er størst hvis blodproppen ikke blir oppdaget og behandlet.

Viktige risikofaktorer er tidligere blodpropp, kreft, graviditet og tiden etter fødsel, høy alder, overvekt, røyking, p-piller eller annen hormonbehandling, større operasjoner eller skade, arvelige tilstander som øker blodets tendens til å levre seg, og lite bevegelse, for eksempel langvarig sengeleie eller lang stillesitting på reiser (Helsenorge).

Behandlingen er vanligvis blodfortynnende medisiner og varer ofte i minst tre måneder, og noen får vedvarende hevelse, smerter eller hudforandringer etterpå, såkalt posttrombotisk syndrom, opplyser Helsenorge. Hvordan legen påviser blodpropp, står i avsnittet om undersøkelsen lenger ned.

På lange reiser anbefaler Helsenorge å bevege bena når du sitter, reise deg og gå litt rundt, legge inn pauser hvis du kjører bil, bruke kompresjonsstrømper hvis du har fått råd om det, og snakke med legen på forhånd hvis du har høy risiko for blodpropp.

For gravide skriver Helsenorge at hevelse i bare den ene foten sammen med rødhet og smerter kan være blodpropp i leggen, og selv om det er svært sjeldent, er det alvorlig, og du bør snarest kontakte lege.

Vanlige symptomer på dyp venetrombose er, ifølge Helsenorge:

• hevelse i legg, ankel eller lår
• smerter eller ømhet i beinet
• varm, rød eller misfarget hud
• følelse av trykk eller spreng i beinet

Hjertesvikt, nyresykdom og leversykdom

En av de hyppigste årsakene til ødem er hjertesvikt: når hjertet pumper dårligere, hoper blodet seg opp i venene, særlig i bena, forklarer Store medisinske leksikon. Helsenorge skriver at hjertesvikt fører til at kroppen holder på for mye væske, og at overflødig væske kan gi hovne føtter, ankler og bein. Tung pust og tretthet er andre vanlige symptomer, og ved uttalt hjertesvikt kan pustevansker oppstå også i hvile, spesielt når du ligger flatt.

Har du hjertesvikt, bør du følge med på blant annet vektforandringer, kortpustethet i hvile eller når du ligger flatt, og mer hevelse i bena enn vanlig, og kontakte lege ved nye symptomer eller forverring (Helsenorge). Legger du på deg mer enn to kilo på mindre enn tre–fire dager, kan det være for mye vann i kroppen, og du bør si fra til legen.

Salt gjør at kroppen holder på mer vann, og det kan være skadelig ved hjertesvikt; hos friske anbefaler leger ikke mer enn cirka seks gram salt per dag, og legen din kan foreslå enda mindre, skriver Helsenorge. Vanndrivende medisiner er en behandling legen gir ved hjertesvikt. Mer om hverdagen med sykdommen står i artikkelen om å leve med kronisk hjertesvikt.

Omtrent 10 prosent av befolkningen har kronisk nyresykdom, og de fleste har ingen symptomer og vet ikke at de har sykdommen, ifølge Helsenorge. Plager kommer ofte først når nyrefunksjonen er betydelig redusert, og blant dem er skummende urin, tretthet, kvalme og hevelse rundt øynene og i armer og bein. De viktigste årsakene er høyt blodtrykk og diabetes.

Ved nyresvikt blir nyrenes evne til å skille ut vann redusert, og tap av protein i urinen, nefrotisk syndrom, er en ytterligere årsak til ødem (Store medisinske leksikon). Leversvikt kan gi lavere proteininnhold i blodet, fordi det hovedsakelig er leveren som lager proteinene, og ved skrumplever kan det samle seg væske i bukhulen, kalt ascites. Generell ødemtendens ses hovedsakelig ved sykdommer der proteininnholdet i blodplasma er redusert, og ved alvorlig hjertesvikt.

Åreknuter og venøs insuffisiens

Åreknuter er utvidede og slyngede vener like under huden i bena, og de oppstår når klaffene i venene ikke fungerer som de skal, slik at blodet hoper seg opp, skriver Helsenorge. Tilstanden er ofte arvelig, og risikoen øker med alder, graviditet og overvekt.

Symptomer kan være tunge eller trette bein, særlig mot slutten av dagen, verk, hevelse i ankler og legger, kløe og hudforandringer, og plagene kan bli verre hvis du står eller sitter lenge (Helsenorge). Helsenorge beskriver tilstanden som vanlig og ufarlig, og den krever oftest ingen behandling, men gir åreknutene hovedsakelig kosmetiske plager, får du vanligvis ikke offentlig finansiert behandling.

Ved kronisk venøs insuffisiens brukes CEAP-klassifikasjonen, der C3 er «Kronisk ødem ankel/legg», C4 eksem eller hudforandringer, C5 tilhelet venøst sår og C6 aktivt venøst sår, og for C3–C6 er veiledende rett til nødvendig helsehjelp «Ja», med veiledende frist for start helsehjelp på 26 uker, opplyser Helsedirektoratets prioriteringsveileder.

Uttalte symptomer som ødemer, preulcerøse forandringer og sår, et aktivt sår og den tilgrunnliggende årsaken kan endre rettighetsstatus eller frist, og muligheten til å forhindre venøse sår bør vurderes innen 12 uker (prioriteringsveilederen). Veilederen sier hvordan spesialisthelsetjenesten vurderer henvisninger, og spesialisten vurderer hver pasient for seg.

Legemidler og allergi som kan gi hevelse

Kalsiumantagonister, også kalt kalsiumblokkere, brukes mot høyt blodtrykk og hjerterytmeforstyrrelser og kan gi vannansamlinger (ødemer) i bena, fordi utvidelsen av blodårene gir så høyt trykk i kapillærene at væske kan lekke ut i vevet, forklarer Store medisinske leksikon. ACE-hemmere kan gi angioødem som bivirkning (Store medisinske leksikon), og p-piller eller annen hormonbehandling er en risikofaktor for blodpropp (Helsenorge).

Slutt aldri med eller endre en medisin på egen hånd: snakk med legen hvis du tror en medisin gir deg hevelse.

Angioødem, også kalt angionevrotisk ødem, er en flyktig hevelse i hud og slimhinner som oftest sitter i ansiktet, særlig i øyelokk og lepper og eventuelt i svelget, og den kan utvikle seg i løpet av minutter, skriver Store medisinske leksikon. Rammer det slimhinnene i svelget eller strupehodet, kan det gi pustebesvær og i verste fall kvelning.

Én variant skyldes frisetting av histamin, det samme som skjer ved elveblest, og kan skyldes allergi mot for eksempel mat eller dyr, men opptrer i mange tilfeller uten påvisbar årsak (Store medisinske leksikon). Den andre varianten skyldes feil i komplementsystemet, enten arvelig (hereditært angioødem) eller som bivirkning av legemidler, vanligvis ACE-hemmere, så angioødem er ikke alltid allergisk.

En alvorlig allergisk reaksjon, anafylaksi, utvikler seg raskt, som oftest innen 30 minutter, og tegnene kan være at hud og slimhinner hovner opp, pustebesvær, hoste og en følelse av at halsen blir trangere, svimmelhet og blodtrykksfall, skriver Helsenorge. Ved mistanke om anafylaksi skal du ringe 113 øyeblikkelig, ifølge Helsenorge.

De vanligste årsakene er legemidler, matvarer og insektstikk, og er det fare for at du kan få en alvorlig reaksjon igjen, bør du alltid ha med deg adrenalinpenner, som legen gir opplæring i (Helsenorge).

Ødem i svangerskapet: normalt, eller tegn på svangerskapsforgiftning?

Ødemer er væskeopphopning i vevet som ser ut som hevelser, og hos gravide er det vanligst i bena, men du kan også bli hoven i ansikt og hender, skriver Helsenorge. Ødemene skyldes vanligvis hormonelle endringer i svangerskapet, lette hevelser er normalt, og de forsvinner en tid etter fødselen.

Helsenorges råd til gravide er å holde seg fysisk aktiv, unngå å stå stille lenge av gangen, bruke støttestrømper og sko som ikke klemmer, og hvile med bena høyt når du sitter (Helsenorge). Hevelser i håndleddet kan noen ganger gi karpaltunnelsyndrom, og store hevelser som oppstår over kort tid, kan være et tegn på svangerskapsforgiftning, og da bør du kontakte lege eller jordmor.

Svangerskapsforgiftning (preeklampsi) kan oppstå etter uke 20 i svangerskapet og gir høyt blodtrykk, protein i urinen og tegn på at organer i kroppen er påvirket, opplyser Helsenorge. Den gir oftest ingen plager i starten, og tidlige tegn som økende blodtrykk, protein i urinen og hevelse i kroppen kan oppdages ved svangerskapskontroll.

Du kan ha økt risiko hvis du er gravid for første gang, er over 40 år, har overvekt, diabetes, forhøyet blodtrykk, kronisk nyresykdom eller autoimmun sykdom, har hatt svangerskapsforgiftning før eller er gravid med flere barn (Helsenorge). Noen med økt risiko kan få tilbud om forebyggende behandling som legen vurderer, og du blir fulgt opp med blodtrykksmålinger og urinprøver.

Ved alvorlig svangerskapsforgiftning legges du inn på sykehus, og de fleste blir helt friske etter fødselen, skriver Helsenorge. Svangerskapet uke for uke er beskrevet i artikkelen graviditet dag for dag.

Kontakt lege eller jordmor raskt hvis du er gravid og får, ifølge Helsenorge:

• sterk eller vedvarende hodepine
• synsforstyrrelser, for eksempel flimring eller dobbeltsyn
• smerter øverst i magen
• kvalme, eller føler deg uvanlig dårlig
• plutselig hevelse i ansikt, hender eller føtter

Lymfødem: når lymfesystemet ikke klarer å drenere

Lymfødem er en lokal væskeansamling i vevet fordi lymfedrenasjen er hindret, og det er enten medfødt (primært) eller skyldes andre årsaker (sekundært), skriver Store medisinske leksikon. Oftere enn medfødt lymfødem er det slik at lymfeårene er tilstoppet av en kreftsvulst eller av arrvev (fibrose) etter strålebehandling, operasjon eller betennelse.

De fleste lymfødemer utvikler seg gradvis over mange år, men for eksempel etter fjerning av lymfeknuter kan symptomene komme raskt (Store medisinske leksikon). På bena kan ødemet starte ved tærne og gå helt opp til lysken, bena blir store og tunge, og det gir nedsatt bevegelighet og livskvalitet. Ubehandlet over lang tid fører det til varige skader i huden, og det kan oppstå sår.

Behandlingen består av flere elementer: stramme kompresjonsbandasjer presser så å si væske bort fra vevet og over i venene, og kompresjonsstøvler koblet til en pumpe kan brukes 30 til 60 minutter hver dag som supplement til bandasjen, forklarer Store medisinske leksikon. Huden må smøres med fete kremer eller stellesalver, mens lotion eller vandige kremer forverrer tilstanden på lang sikt. Noe fysisk aktivitet kan være nyttig hvis kompresjonen er tilstrekkelig, og beinet bør holdes høyt når du sitter.

Behandling med lymfedrenasje og kopping har ikke vitenskapelig belegg, ifølge Store medisinske leksikon, og det er ikke dokumentert at lymfedrenasje alene fjerner hevelsen.

Lymfødem kan for eksempel komme hos kvinner som får fjernet lymfeknuter ved operasjon for brystkreft (Store medisinske leksikon). Når lymfeknuter i armhulen fjernes, kuttes store lymfeårer i armen, og av alle som gjennomgår slik operasjon, utvikler 15 til 20 % lymfødem, ifølge Helsedirektoratet.

Hvis hevelsen i armen ikke gir seg i løpet av noen dager, bør det undersøkes om du trenger lymfødembehandling, som utføres av fysioterapeuter med spesialkompetanse, og du kan ta direkte kontakt med fysioterapeut (Helsedirektoratet). Behandlingen består av dreneringsteknikker og bandasjering, og lymfødem som får være ubehandlet lenge, er vanskeligere å redusere.

Etter en brystkreftoperasjon med fjerning av lymfeknuter i armhulen gir Helsedirektoratet blant annet disse rådene:

• rens sår, hold dem under oppsyn, og oppsøk fastlegen hvis det blir rødt og hovent
• vaksine bør settes i den armen som ikke er operert
• blodprøver er ufarlig å ta i armen på operert side
• én blodtrykksmåling er ufarlig, men ved planlagte operasjoner anbefales mansjetten på den ikke-opererte siden

Hvem betaler kompresjonsplagg og fysioterapi ved lymfødem?

Du kan få dekket hjelpemidler ved behandling av lymfødem, og hjelpemidlene i behandlingen er kompresjonsstrømper, støttebandasjer og pulsator (trykkmassasjeapparat), skriver Kreftforeningen, som merker siden som «under revidering (2026)». Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for dekning av utgifter til behandlingshjelpemidler ved lymfødembehandling.

De fleste behandlingshjelpemiddelenhetene har avtale med fysioterapeuter som behandler lymfødem, og fysioterapeuten kan bestille og tilpasse kompresjons- og bandasjemateriell for deg (Kreftforeningen). Helsedirektoratets takstregler bekrefter ordningen: en fysioterapeut med spesialkompetanse i fysikalsk lymfødembehandling og samarbeidsavtale med helseforetak kan bruke en egen takst når hen søker om kompresjonsplagg og bandasjemateriell, og ved lymfødembehandling kan tiden til måltaking og tilpasning av strømper inngå i behandlingstaksten.

Nav dekker normalt ikke kompresjonsplagg: etter Navs rundskriv til folketrygdloven § 10-7 bokstav i dekkes ikke kompresjonsstrømper og -plagg som er tilgjengelige i alminnelig handel, som apotek og bandasjist, selv om utstyret er særlig egnet. Spesialsydde kompresjonsplagg har det ikke vært praksis å dekke etter denne bestemmelsen, fordi de ofte er et ledd i behandling eller forebygging av sykdom og da skal dekkes etter annen lovgivning, men rundskrivet utelukker ikke at et spesialsydd plagg i enkelte saker kan regnes som en ortose.

Stønad til behandlingshjelpemidler ble fra 1. januar 2003 lagt under spesialisthelsetjenesten, opplyser Navs rundskriv. Ved lymfødem er det altså fysioterapeuten som søker helseforetakene (spesialisthelsetjenesten) om å dekke kompresjonsplaggene, mens Nav normalt ikke dekker dem.

Har fysioterapeuten vurdert kompresjonsstrømper som nødvendige for behandlingen, kan du avkreves betaling etter fysioterapeutens kostnad, men du velger selv om du kjøper dem hos fysioterapeuten eller et annet sted, skriver Helsenorge.

Du trenger ikke henvisning til fysioterapeut for å få dekket utgifter, men fysioterapeuten må ha avtale om direkte oppgjør med Helfo og avtale om driftstilskudd med kommunen, ellers betaler du alt selv, opplyser Helsenorge. Egenandelen er 144 kroner for inntil 20 minutter behandling hos fysioterapeut og deretter 46 kroner per påbegynte 10 minutter, ifølge Helsenorge.

Egenandelene teller med til frikort for helsetjenester, som du får etter at du har betalt over 3278 kroner i godkjente egenandeler i 2026, og alle under 18 år er fritatt fra egenandel fra og med 1. august 2026 (Helsenorge). Mer om ordningen står i artiklene om egenandel hos fysioterapeut og frikort.

Hva kan du gjøre selv mot hovne bein?

Behandlingen av ødem går ut på å behandle den underliggende årsaken (Store medisinske leksikon), så egenbehandling erstatter ikke en undersøkelse når du ikke vet hvorfor bena hovner opp.

Støttestrømper øker trykket i vevsvæsken og presser væske over i lymfeårer og vener, og å løfte den hovne kroppsdelen kan også redusere ødem, forklarer Store medisinske leksikon. Vanndrivende medisiner er en behandling legen gir, for eksempel ved hjertesvikt, og ikke noe du bør ta på egen hånd.

Har du hjertesvikt, bør du veie deg regelmessig og følge legens råd om salt (Helsenorge). Rådene til gravide står i avsnittet om svangerskapet.

Dette kan hjelpe mot hovne bein:

• sett deg med bena høyt når du sitter eller hviler (Helsenorge)
• vær i regelmessig bevegelse, og unngå å sitte eller stå stille lenge av gangen (Helsenorge)
• reis deg og gå rundt med jevne mellomrom, også på reiser (Helsenorge)
• bruk støttestrømper (kompresjonsstrømper), som kan hindre hevelse i bena (Helsenorge), og spør legen, apoteket eller en bandagist om hva som passer for deg (Helsenorge)
• unngå trange klær som strammer i lysken eller rundt lårene (Helsenorge)
• bruk sko som ikke klemmer (Helsenorge)
• husk at overvekt og røyking kan forverre åreknuter (Helsenorge)

Når skal du ringe 113?

Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113, skriver Helsenorge. Noen former for hevelse og væske i kroppen er akutte, fordi de påvirker pusten eller kan være tegn på alvorlig sykdom.

Ring 113 hvis du opplever noe av dette (Helsenorge):

• du hoster opp rosa, skummende slim, som kan være lungeødem ved alvorlig hjertesvikt (Helsenorge)
• du får brystsmerter, pusteproblemer og en følelse av å holde på å besvime (Helsenorge)
• hud og slimhinner hovner opp, og du samtidig får pustebesvær eller en følelse av at halsen blir trangere, som kan være anafylaksi (Helsenorge)
• du får hevelse i svelget, som kan gi pustebesvær (Store medisinske leksikon)

Når bør du kontakte lege?

Listen under samler situasjonene der kildene ber deg kontakte lege, fastlege, jordmor eller fysioterapeut. Haster det og fastlegen ikke er tilgjengelig, kan du ringe legevakten på 116 117 (Helsenorge).

Kontakt lege eller annen helsehjelp i disse tilfellene:

• raskt: plutselig hevelse i ett bein med smerter eller varme (Helsenorge)
• raskt, hvis du er gravid: sterk eller vedvarende hodepine, synsforstyrrelser, smerter øverst i magen, kvalme eller plutselig hevelse i ansikt, hender eller føtter (Helsenorge)
• gravid med store hevelser som oppstår over kort tid: kontakt lege eller jordmor (Helsenorge)
• hevelse i armen etter brystkreftoperasjon som ikke gir seg i løpet av noen dager, eller et sår på den opererte siden som blir rødt og hovent: kontakt fysioterapeut eller fastlegen (Helsedirektoratet)
• mer hevelse i bena enn vanlig, rask vektøkning eller nye eller verre symptomer når du har hjertesvikt (Helsenorge)
• hevelse rundt øynene og i armer og bein sammen med for eksempel skummende urin og tretthet, som kan være tegn på kronisk nyresykdom (Helsenorge)
• ny hevelse uten kjent årsak, fordi ødem kan ha mange årsaker (Store medisinske leksikon)

Slik undersøker legen hevelsen

Legen undersøker om ødemet gir groper og hvor utbredt det er, fordi utbredelsen gir informasjon om alvor og mest sannsynlig årsak, og ved mistanke om hjertesvikt, nyresvikt eller leversvikt er blodprøver viktige (Store medisinske leksikon).

Blodpropp påvises vanligvis med ultralyd av blodårene, etter sykehistorie, legeundersøkelse og blodprøver (Helsenorge). Kronisk nyresykdom kan diagnostiseres med blodprøve og urinprøve (Helsenorge), og åreknuter påvises ved at legen ser de slyngede venene på beina, i noen tilfeller med ultralyd (Helsenorge).

Lymfødem stilles nesten utelukkende ut fra sykehistorie og legeundersøkelse, og ved Stemmers test prøver legen å løfte huden på andre tå, noe som er vanskelig ved lymfødem (Store medisinske leksikon). Hos noen med langvarig venesvikt kan et gradvis økende lymfødem bli oversett.