Nyrestein: symptomer, behandling og hvordan du forebygger

Hva er nyrestein?

Det vanligste symptomet på nyrestein er smerter som ofte kommer brått, sitter i siden av ryggen (flanken) og kan stråle ned mot magen og lysken, gjerne i bølger, ifølge Helsenorge. Andre symptomer kan være kvalme og oppkast, kaldsvette, blekhet, blod i urinen og svie, og feber kan tyde på at det i tillegg har oppstått en infeksjon.

Nyrestein er faste, harde steiner som kan ligge i nyren eller i urinlederen, og de oppstår når stoffer i urinen krystalliserer og samler seg til en stein, forklarer Helsenorge. Steinene kan være svært små, som sandkorn (nyregrus), eller bli så store at de fyller deler av nyrebekkenet, og du kan ha én stein eller flere samtidig. Mange merker ingen symptomer så lenge steinen ligger stille, og plagene kommer oftest når steinen flytter på seg eller setter seg fast og hindrer urinavløpet, slik at trykket i nyren øker.

Steinene kan bli liggende i ro, for eksempel i nyrebekkenet, uten å gi symptomer, eller vandre nedover gjennom urinlederne, sette seg fast og helt eller delvis blokkere urinstrømmen, noe som kan gi smerter og eventuelt skade på nyrene, skriver UNN. En stein i urinlederen gir et akutt, kraftig smerteanfall som kalles nyresteinskolikk (ureterkolikk), og blærestein er en egen tilstand som nesten aldri er ledd i nyresteinsykdommen, opplyser Store medisinske leksikon. Helsedirektoratet bruker betegnelsen «stein i øvre urinveier», og sykehusene skriver ofte «nyre- og urinveisstein».

Kalsiumsteiner, av kalsiumoksalat, kalsiumfosfat eller en blanding, utgjør omkring 80 prosent av alle nyresteiner, mens organiske steiner av urinsyre og cystin bare utgjør 5–10 prosent, ifølge Store medisinske leksikon. Infeksjonssteiner dannes ved bakterielle urinveisinfeksjoner.

Symptomer på et nyresteinsanfall

Smertene er ofte takvise, det vil si at de kommer og går i bølger, og mange opplever uro og klarer ikke å ligge stille, opplyser Helsenorge. Store medisinske leksikon beskriver at smertene kan stråle mot skrittet, at huden ofte blir kald og blek og pulsen høy, og at smertene kommer i anfall med noen minutters mellomrom, ifølge Store medisinske leksikon.

En stein lengst nede i urinlederen gir smerter i urinblæra og ofte trang til å late vannet hyppig, og nyresteinssmerter er blant de sterkeste smertene man kan oppleve, skriver Store medisinske leksikon. Urinveisinfeksjon er både et symptom på og en komplikasjon til nyrestein.

Vanlige symptomer er, ifølge Helsenorge:

• brå smerter i siden av ryggen som kan stråle ned mot magen og lysken
• kvalme og oppkast
• kaldsvette og blekhet
• blod i urinen
• hyppig vannlatingstrang og svie ved vannlating
• feber, som kan tyde på at det i tillegg har oppstått en infeksjon

Når må du kontakte lege eller legevakt?

De fleste nyresteinsanfall går over av seg selv, men du bør oppsøke helsehjelp hvis symptomene er sterke, vedvarer eller opptrer sammen med tegn på infeksjon eller påvirket nyrefunksjon, opplyser Helsenorge. Kombinasjonen av feber og symptomer på nyrestein kan være tegn på en alvorlig infeksjon og krever rask vurdering og behandling.

Er urinpassasjen fra nyren blokkert av en stein og det kommer akutt nyrebekkenbetennelse i tillegg, kan det oppstå en svært alvorlig situasjon med urosepsis, som i verste fall kan føre til at pasienten dør, ifølge Store medisinske leksikon. Tilstanden må behandles øyeblikkelig, og selve steinen behandles etter at pasienten har kommet seg etter infeksjonsbehandlingen.

Kontakt fastlegen i åpningstiden, ring legevakten på 116 117 når fastlegen ikke er tilgjengelig og hjelpen ikke kan vente, og ring 113 når det er akutt og står om liv, opplyser Helsenorge. Du trenger ikke henvisning i akutte situasjoner der du trenger øyeblikkelig hjelp, skriver Helsenorge.

Søk lege raskt eller kontakt legevakt hvis, ifølge Helsenorge:

• du har sterke smerter som ikke lindres av smertestillende
• du har feber eller frostanfall sammen med smerter fra rygg, side eller mage
• du kaster opp gjentatte ganger og ikke får i deg nok væske
• du får lite eller ingen urin
• du føler deg svært dårlig eller medtatt sammen med andre symptomer som kan skyldes nyrestein
• du er gravid eller har kjent nyresykdom eller bare én nyre

Hva kan du gjøre selv under et anfall?

Under selve smerteanfallet kan det være best å ikke drikke store mengder væske, fordi det kan øke trykket og smertene, men når smertene avtar, er det viktig å drikke godt, ifølge Helsenorge.

Nyresteinsanfall kan være svært smertefulle, og betennelsesdempende smertestillende er en viktig del av behandlingen, mens noen også trenger sterkere smertestillende eller kvalmestillende behandling, opplyser Helsenorge. Spør lege eller apotek om hvilket smertestillende som passer for deg.

Hos lege gis smertestillende ved et akutt anfall ofte som sprøyte eller stikkpille, fordi tabletter som svelges kan virke for sent og ofte kastes opp på grunn av kvalme, skriver Store medisinske leksikon.

Klarer du å samle opp steinen, for eksempel ved å tisse i et kaffefilter eller en sil, kan den analyseres, og det kan være nyttig for å forebygge nye nyresteiner, ifølge Helsenorge.

Slik stilles diagnosen

Diagnosen stilles ofte på bakgrunn av de typiske symptomene, urinen undersøkes for å utelukke samtidig infeksjon eller tegn på nyreskade, hos de fleste påvises blod i urinen under anfall, og diagnosen kan bekreftes ved CT-undersøkelse, opplyser Helsenorge.

For å stille diagnosen sikkert er CT-undersøkelse uten kontrastmiddel nødvendig, og den viser steinens størrelse, lokalisering og antallet steiner, mens ultralyd kan gi mistanke om at steinen hindrer urindrenasjen fra nyren hvis nyrebekkenet er utvidet, skriver Store medisinske leksikon.

Det er fastlegen som henviser deg til utredning ved mistanke om stein i nyre eller urinveier, og henvisningen vurderes av spesialist i urologi ved urologisk poliklinikk, ifølge UNN. Stein kan også føre til akutt innleggelse på sykehus, der du blir undersøkt, observert og eventuelt får behandling for smerte og infeksjon. Når henvisningen er vurdert, får du innkalling til utredning og samtale med urolog, behandlingen avhenger av lokalisasjonen på steinene, størrelsen og symptomene, og etter utskriving blir du fulgt opp av fastlegen.

Går steinen ut av seg selv?

Små steiner, ofte under 5–10 mm, passerer som regel ut av seg selv uten behandling, og det kan ta fra noen dager til flere uker, opplyser Helsenorge. Hvis steinen ikke kommer ut av seg selv eller stenger urinavløpet, er vanlige behandlingsmetoder sjokkbølgeterapi (knusing av stein) og ureterorenoskopi (fjerning via urinveiene).

De fleste steiner under fem millimeter går spontant ut med urinen og trenger ikke kirurgi, mens større steiner og steiner som har satt seg fast, må behandles, skriver Store medisinske leksikon. Også små steiner kan trenge aktiv behandling hvis de ikke viser tegn til å komme ut av seg selv eller gir vedvarende smerter som trenger medisiner.

I noen tilfeller kan legen gi medisiner som får urinlederen til å slappe av, slik at steinen passerer lettere, og langvarig blokkering kan skade nyren, ifølge Helsenorge.

De fire veiene ut er:

• Går ut av seg selv: små steiner passerer som regel uten behandling (Helsenorge)
• Knusing med sjokkbølger (ESWL): kan være tilstrekkelig ved én enkelt stein under 2–2,5 centimeter (Store medisinske leksikon)
• Ureterorenoskopi (URS): standardbehandlingen når steinen er kommet lenger ned i urinlederen (Store medisinske leksikon)
• Perkutan fjerning gjennom huden (PCN/PCNL): gir det beste resultatet ved større stein eller flere store steiner (Store medisinske leksikon)

Knusing med sjokkbølger (ESWL)

Ved sjokkbølgeterapi lager et apparat sjokkbølger, og når sjokkbølgen treffer steinen, blir den knust til små biter eller sand og grus som etter hvert skylles ut med urinen, skriver Oslo universitetssykehus. Behandlingen er dagkirurgisk, du reiser hjem samme dag, du må møte fastende, og du får smertestillende før behandlingen starter.

Du ligger på magen eller ryggen alt etter hvor steinen ligger, og ultralyd eller røntgengjennomlysning brukes for å sikre at sjokkbølgen treffer steinen, opplyser Oslo universitetssykehus. Etterpå kan du ikke kjøre bil på grunn av medikamentene, det er normalt med litt blod i urinen, og du skal drikke rikelig.

Noen får hyppig og uregelmessig vannlatning, som som regel bedrer seg innen noen dager, og smerte, endret lukt på urinen eller svie kan tyde på urinveisinfeksjon, så da skal du kontakte lege, opplyser Oslo universitetssykehus. Behandlingen kan gjentas, og gir ikke to behandlinger et tilfredsstillende resultat, vurderes annen behandling. Sykmelding er i utgangspunktet ikke nødvendig, og vanligvis tar du CT eller røntgen noen uker etter behandlingen.

ESWL kan være tilstrekkelig ved én enkelt stein under 2–2,5 centimeter og brukes også for steiner i øvre halvdel av urinlederen, men steiner som ikke er synlige på vanlige røntgenbilder, kan vanligvis ikke behandles med nyresteinknuseren, ifølge Store medisinske leksikon.

Ureterorenoskopi (URS): fjerning gjennom urinrøret

Ved ureterorenoskopi føres et skop gjennom urinrøret og opp i urinblæra og videre til urinlederen, bedøvelsen er vanligvis spinalbedøvelse i ryggen eller en kort narkose, og kirurgen knuser eller fjerner steinen, opplyser Oslo universitetssykehus. Som oftest legges det inn en ureterstent, et innvendig plastrør som sikrer at urinen renner fra nyrene til urinblæren, og operasjonstiden varierer fra ½ – 2 timer, skriver Oslo universitetssykehus.

Urinen kan være litt blodig den første tiden, og det er viktig å drikke rikelig (1–2 liter per dag) slik at du har god gjennomskylling i urinveiene, ifølge Oslo universitetssykehus. En stent med tråd beholdes vanligvis i 3-7 dager og fjernes på urologisk poliklinikk eller av deg selv hjemme etter opplæring, mens noen må beholde stenten i vanligvis 2-4 uker, opplyser Oslo universitetssykehus.

Du kan gjenoppta normal aktivitet samme dag, men det anbefales å vente med trening til 2 uker etter operasjonen, og kontroll med røntgen gjøres som regel 4-8 uker etter operasjonen, opplyser Oslo universitetssykehus. Sykmelding avhenger av arbeidssituasjonen, og vanligvis er det behov for noen dager etter utskriving.

Instrumentene kan være stive eller bøyelige, og steinen fjernes med spesielle steinfangere eller knuses med for eksempel ultralyd eller laser, skriver Store medisinske leksikon.

Perkutan steinfjerning gjennom huden (PCN/PCNL)

Ikke alle nyresteiner kan passere ut på egen hånd, og ved perkutan knusing knuses eller fjernes steinen via en arbeidskanal fra ryggsiden, i narkose, ifølge Oslo universitetssykehus. Vanligvis blir du snudd på magen, det legges et lite snitt i siden for «kikkertinstrumentet», og operasjonstiden er vanligvis 2 timer, skriver Oslo universitetssykehus.

Etterpå legges et dren gjennom huden til nyrebekkenet og eventuelt en ureterstent, stingene kan fjernes etter cirka 14 dager hos fastlegen, og det anbefales å avstå fra trening og annen hard fysisk aktivitet i cirka 14 dager, opplyser Oslo universitetssykehus. Kontakt legevakt eller sykehuset hvis du får feber eller frysninger.

Ved stor nyrestein kan det bli igjen reststeiner, som kan behandles med samme teknikk eller med ESWL, og komplikasjoner kan være hull i nyrebekkenet, som vanligvis gror av seg selv, og blødning, opplyser Oslo universitetssykehus.

Ved PCNL føres et fingertykt, stivt instrument gjennom huden inn i nyrebekkenet, steinen ødelegges med spesielle tenger, ultralydenergi eller laser, og fragmentene suges ut, ifølge Store medisinske leksikon. Åpen operasjon er kun nødvendig i mindre enn 2 prosent av tilfellene der kirurgisk behandling må benyttes, skriver UNN.

Årsaker og risikofaktorer: hvem får nyrestein?

Nyrestein dannes lettere når urinen blir konsentrert, for eksempel ved lite væskeinntak eller stort væsketap, og hos mange finnes det ingen klar enkeltårsak, opplyser Helsenorge.

Steindannelse forutsetter at urinen er overmettet med ett eller flere salter, og mange nyresteinspasienter har redusert mengde av stoffer i urinen som motvirker utfelling, skriver Store medisinske leksikon. Økt tilførsel av animalsk protein øker risikoen for steindannelse, og man antar at arv spiller en rolle. Økt inntak av D-vitamin nevnes også blant faktorene bak økt kalsiumutskillelse.

Nyrestein forekommer sjelden før 20-årsalderen, men kan likevel opptre hos barn, og de fleste pasientene er i 30–50-årsalderen, ifølge Store medisinske leksikon.

Faktorer som øker risikoen, ifølge Helsenorge:

• nyrestein hos nære familiemedlemmer
• lavt væskeinntak
• høyt inntak av kjøtt
• økt innhold av urinsyre i kroppen
• overvekt, diabetes og høyt blodtrykk
• urinveisinfeksjoner og anatomiske forhold i urinveiene

Forebygging og risiko for nye steiner

Det viktigste tiltaket er å drikke nok væske, ofte rundt 2–2,5 liter daglig, så mye at urinen er lys, opplyser Helsenorge. Ved gjentatte anfall kan det være aktuelt med videre utredning og eventuelt forebyggende behandling, og behandling av nyrestein har som regel god effekt, men mange opplever tilbakefall, skriver Helsenorge.

Rikelig væskeinntak er et meget godt virkemiddel mot steindannelse, du bør aldri ha mørk, konsentrert urin, og kostregulering betyr lite for de fleste og er vanskelig å gjennomføre over mange år, ifølge Store medisinske leksikon. Mange har bare én episode, mens noen har aktiv steinsykdom og må utredes grundig, blant annet med analyse av steinen, og hos noen kan tendensen til steindannelse reduseres med legemidler, avhengig av steintype.

Rettigheter: henvisning, frist og øyeblikkelig hjelp

Pasienten har rett til øyeblikkelig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, og rett til nødvendig helsehjelp når pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og ressursbruken står i et rimelig forhold til nytten, etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2.

Behandlingsstedet som mottar henvisningen, skal innen 10 virkedager vurdere om du har rett til helsehjelp hos spesialist, og svaret skal si om du har rett, gi en bindende frist for oppstart og tidspunkt for første time, opplyser Helsenorge. Du kan også velge hvor du skal behandles.

For tilstanden «stein i øvre urinveier» gir prioriteringsveilederen veiledende rett til nødvendig helsehjelp og veiledende frist for start helsehjelp på 8 uker, men eldre komorbide pasienter med stein uten symptomer i nedre calyx skal ikke ha helsehjelp i spesialisthelsetjenesten før de får symptomer, ifølge Helsedirektoratet. Antall og lokalisasjon av stein, størrelse, singel nyre, obstruksjon, alder, infeksjon, smerter, truet nyrefunksjon og symptomintensitet kan endre rett eller frist.

Fristen er veiledende: spesialisthelsetjenesten tar utgangspunkt i prioriteringsveilederne, men alle henvisninger vurderes individuelt, og fristdatoen du får, er juridisk bindende for behandlingsstedet, opplyser Helsenorge. Får du ikke time innen fristen, skal behandlingsstedet kontakte Helfo, og du kan også kontakte Helfo selv.

For barn med nefrocalcinose eller urinveisstein er det veiledende rett og frist på 8 uker, kortere frist ved redusert nyrefunksjon, og øyeblikkelig hjelp ved nyre- eller ureterstein med smerter og ved hydronefrose, ifølge Helsedirektoratet.