Svangerskapspermisjon og foreldrepermisjon: fullstendig guide

Oversikt over permisjonsrettighetene

Norsk lov gir foreldre svært romslige rettigheter ved fødsel og adopsjon. Systemet er todelt: permisjonsretten (retten til å være borte fra jobb) er regulert i arbeidsmiljøloven, mens foreldrepengeretten (retten til å motta penger) er regulert i folketrygdloven og administreres av NAV.

Du kan ha rett til permisjon uten å ha rett til foreldrepenger — for eksempel dersom du ikke oppfyller opptjeningskravene. Og du kan ha rett til foreldrepenger uten å ta ut permisjon. Det er viktig å forstå dette skillet, særlig for deltidsansatte og de som har vært yrkesaktive i kortere tid.

Svangerskapspermisjon: 3 uker før fødsel

Mor har rett til permisjon i inntil tolv uker under svangerskapet, jf. arbeidsmiljøloven § 12-2. I tillegg til denne permisjonsretten har mor rett til foreldrepenger for tre uker før termindato, ifølge NAVs oversikt over foreldrepenger — disse tre ukene er øremerket mor og kan ikke overføres til far/medmor.

Dersom jobben din medfører risiko for fosteret, kan arbeidsgiver ha plikt til å omplassere deg eller gi deg permisjon tidligere enn dette.

Svangerskapspenger fra NAV er en annen ytelse enn foreldrepenger: den gjelder når du på grunn av selve graviditeten ikke kan jobbe og arbeidsgiver ikke kan omplassere deg, ikke fordi du generelt er gravid. Svangerskapspermisjon (retten til å være borte fra jobb) og svangerskapspenger (retten til penger under den permisjonen) er altså to forskjellige ting.

6 uker obligatorisk permisjon etter fødsel

De første 6 ukene etter fødselen er øremerket mor og obligatoriske — mor kan ikke jobbe i denne perioden, jf. arbeidsmiljøloven § 12-4. Bakgrunnen er helsemessig: mor trenger tid til å komme seg etter fødselen.

Disse 6 ukene inngår i mors del av foreldrepengeperioden (mødrekvoten) — det er altså ikke 6 uker «ekstra» i tillegg til kvoten, men de første ukene av den, ifølge NAV. Det er de tre ukene før fødsel som kommer i tillegg til mødrekvoten, ikke de seks etter.

Etter de obligatoriske 6 ukene kan resten av mødrekvoten tas ut senere, og fellesperioden kan fordeles mellom foreldrene innenfor kvotegrensene.

Total foreldrepengeperiode: 49 eller 61 uker

Den samlede foreldrepengeperioden er 49 uker ved 100 % dekningsgrad, eller 61 uker og 1 dag ved 80 % dekningsgrad, ifølge NAVs oversikt over foreldrepenger. Det er opp til foreldrene å velge sats, men valget gjelder for hele perioden — man kan ikke blande.

Ved 100 % dekning er perioden delt mellom mor og far/medmor slik:

• 3 uker før fødsel, i tillegg til mødrekvoten under, er øremerket mor og kan ikke overføres
• 15 uker mødrekvote, der de første 6 ukene etter fødsel er obligatoriske — kan ikke overføres
• 15 uker er øremerket far/medmor (fedrekvote) — kan ikke overføres (noen unntak finnes)
• 16 uker er fellesperioden og kan fordeles mellom foreldrene
• Ved 80 % dekning øker mødrekvoten og fedrekvoten til 19 uker hver, og fellesperioden til 20 uker og 1 dag — i tillegg kommer de samme 3 ukene før fødsel

100 % eller 80 % — hva bør du velge?

Ved 100 % sats mottar du full lønn (opp til 6G) i 49 uker. Ved 80 % sats mottar du 80 % av lønnen din (opp til 6G) i 61 uker og 1 dag, ifølge NAV. Totalt sett er utbetalingen nesten lik — men fordelingen over tid er forskjellig.

For mange familier er 100 %-satsen å foretrekke fordi den gir full lønn i en kortere periode, og fordi den lettere kan kombineres med at begge foreldre har permisjon delvis samtidig i en overgangsperiode. 80 %-satsen gir mer fleksibilitet i tid, men lavere månedlig utbetaling.

Merk: Grunnbeløpet (G) er 136 549 kr fra 1. mai 2026, ifølge NAV, slik at taket på 6G tilsvarer 819 294 kr i året. Har du lønn over dette taket, «taper» du mer per uke på 80 %-satsen enn på 100 %-satsen fordi det er samme nominelle tak uansett. Mange arbeidsgivere supplerer foreldrepengene opp til full lønn gjennom tariffavtale — sjekk om dette gjelder for deg.

Opptjeningskrav: 6 av 10 måneder

For å ha rett til foreldrepenger fra NAV må du ha hatt pensjonsgivende inntekt (eller likestilt ytelse som sykepenger, dagpenger eller AAP) i minst 6 av de 10 siste månedene før permisjonsstart, og beregningsgrunnlaget må utgjøre minst halvparten av grunnbeløpet, ifølge folketrygdloven § 14-6. Det tilsvarer 68 275 kr, ut fra grunnbeløpet på 136 549 kr fra 1. mai 2026.

Opptjeningskravet gjelder for begge foreldrene. Dersom far/medmor ikke oppfyller opptjeningskravet, kan de bare ta ut permisjon uten foreldrepenger — de har arbeidsmiljølovens permisjonsrett, men ikke NAVs pengeytelse.

Når far/medmor tar ut fellesperioden, må mor i tillegg være i godkjent aktivitet (jobb, utdanning eller lignende) i denne perioden, ifølge NAV.

Arbeidsgivers plikter under permisjon

Arbeidsgiver har klare plikter overfor ansatte i foreldrepermisjon, ifølge arbeidsmiljøloven § 15-9 og likestillings- og diskrimineringsloven § 33:

• Du kan ikke sies opp på grunn av graviditet. Skjer det en oppsigelse i denne perioden, er det en presumsjon for at den skyldes graviditeten, med mindre arbeidsgiver gjør noe annet klart mer sannsynlig
• Er du i permisjon i inntil ett år og arbeidsgiver vet at fraværet skyldes permisjonen, kan du ikke sies opp med virkning i permisjonstiden
• Du har rett til å komme tilbake til samme, eller om det ikke er mulig, en tilsvarende stilling
• Du har rett til å nyte godt av forbedringer i arbeidsvilkårene som andre ansatte har fått mens du var borte, og til å fremme lønnskrav og bli vurdert i lønnsforhandlinger på samme måte som andre ansatte i bedriften

Gradert permisjon og utsettelse

Du kan ta ut foreldrepermisjon gradert — for eksempel arbeide 50 % og ta ut 50 % foreldrepenger. Dette er en fleksibel måte å kombinere arbeid og permisjon på.

Varslingsfristen for permisjon etter arbeidsmiljøloven §§ 12-2 til 12-6 er trappet etter hvor lenge fraværet varer, ifølge arbeidsmiljøloven § 12-7: senest én uke i forveien ved fravær utover to uker, senest fire uker i forveien ved fravær utover tolv uker, og senest tolv uker i forveien ved fravær utover ett år. Fristene gjelder også ved gradert permisjon.

For denne guiden om selve svangerskapet og fødselen: se Foreldrepermisjon 2025: fedrekvote, satser og rettigheter for detaljene om hvordan fellesperioden kan tas ut, utsettes og deles mellom foreldrene.