Ferieavvikling: kan sjefen bestemme når du skal ha ferie?

Hvem bestemmer når du tar ferie?

Kort svar: arbeidsgiver har det siste ordet, men først etter en reell drøfting med deg. Etter ferieloven § 6 må arbeidsgiver, før ferien og i god tid, ta opp med den enkelte ansatte eller tillitsvalgte hvordan feriefritiden skal fastsettes og ferielistene settes opp. Oppnås ikke enighet, fastsetter arbeidsgiver tiden for ferien innenfor grensene i §§ 7-9.

Disse grensene er det som gjør at sjefen ikke kan bestemme helt fritt. De gjelder retten til sammenhengende hovedferie i sommerhalvåret, varsel i forkant, vern ved sykdom og permisjon, og begrensninger i adgangen til å endre ferie som allerede er fastsatt. I tillegg kan tariffavtaler og skriftlige avtaler gi andre ordninger, for eksempel fellesferie.

Ferielovens ramme: ferie og rett til fri

Ifølge ferieloven § 5 skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår. Alle dager unntatt søndager og lovbestemte helge- og høytidsdager teller som virkedager. Arbeidstilsynet forklarer at lørdag regnes som virkedag, slik at dette normalt betyr fire uker og én dag ferie hvert kalenderår.

Ferieåret følger kalenderåret, mens feriepengene tjenes opp i året før, slår ferieloven § 4 fast. Retten til fri er ikke avhengig av feriepengene. Arbeidstaker kan kreve feriefritid uavhengig av opptjeningen, men kan etter § 5 motsette seg å avvikle ferie i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet. Hvordan feriepengene beregnes, er omtalt i Feriepenger: slik beregnes de, og når du får dem.

Den som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal ifølge ferieloven § 5 gis ekstraferie på 6 virkedager. For slik ekstraferie gjelder en egen regel: etter § 6 bestemmer arbeidstaker over 60 år selv tiden, med mindre noe annet er avtalt, og skal gi arbeidsgiver minst to ukers varsel.

Loven gjelder for enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen, ifølge ferieloven. Samme sted står det at loven ikke kan fravikes til skade for arbeidstaker med mindre loven selv sier at en bestemmelse kan fravikes ved avtale. En avtale som fraviker loven til skade for arbeidstaker, må være skriftlig for at arbeidsgiver skal kunne påberope seg den.

Drøfting og fastsettelse av ferietidspunktet

Drøfting er mer enn å sende ut en ferieliste. Arbeidsgiver skal ifølge Arbeidstilsynet i god tid før ferien diskutere tidspunktet med arbeidstaker eller tillitsvalgte. Loven bruker ikke et fast antall dager for når drøftingen må starte, bare «i god tid».

I praksis betyr det at du bør få mulighet til å si hva du ønsker, og at arbeidsgiver må ta det med i vurderingen før beslutningen tas. Etter ferieloven § 6 skal arbeidsgiver drøfte feriefastsettingen med deg eller tillitsvalgte, og hvis dere ikke blir enige, fastsetter arbeidsgiver tiden for ferien. Ønsker du ferie utenfor sommeren eller på et bestemt tidspunkt, bør du melde det tidlig og helst skriftlig.

Drøftingen kan foregå med deg personlig eller med tillitsvalgt. Du kan kreve beskjed senest 2 måneder før ferien tar til, med mindre særlige grunner hindrer det, jf. ferieloven § 6.

Reglene i § 6 kan fravikes ved tariffavtale eller annen avtale, står det i samme paragraf. Sjekk derfor arbeidsavtale, tariffavtale og eventuelle lokale ferieordninger før du konkluderer med at arbeidsgiver har gått utenfor sin rett.

Hovedferie: krav til sammenhengende ferie

Etter ferieloven § 7 kan du kreve at hovedferien, som er på 18 virkedager, legges i perioden fra 1. juni til 30. september. Det tilsvarer tre uker, og Arbeidstilsynet beskriver det som rett til å avvikle tre uker sammenhengende ferie i løpet av perioden. Ifølge ferieloven § 7 gjelder kravet likevel ikke for arbeidstaker som tiltrer etter 15. august i ferieåret.

Restferien utgjør 7 virkedager, opplyser ferieloven § 7. Arbeidstaker kan kreve at den gis samlet innenfor ferieåret, men loven gir ikke samme rett til å få den lagt til sommeren. Arbeidsgiver kan altså fastsette resten av ferien, for eksempel rundt jul eller påske, så lenge drøftingen er gjennomført.

Reglene om tiden for ferie innen ferieåret kan ifølge § 7 fravikes ved tariffavtale eller annen avtale. Det betyr at du kan avtale en annen deling av ferien, for eksempel to uker om sommeren og resten ellers i året. Gjør en slik avtale skriftlig, slik at det senere er klart hva som ble enighet om.

Har du vært i permisjon med foreldrepenger i hele hovedferieperioden, kan du motsette deg å avvikle hovedferien innen ferieårets utløp. Arbeidstilsynet skriver at arbeidstakere i foreldrepermisjon frem til 30. september kan kreve å få hovedferien utsatt til neste år, se Arbeidstilsynets ferieside. Mer om permisjonen finner du i artikkelen om foreldrepermisjon.

Varsel: to måneder og når fristen gjelder

Ifølge ferieloven § 6 kan du kreve beskjed om hvordan ferien er fastsatt så tidlig som mulig, og senest 2 måneder før den starter, med mindre særlige grunner taler imot. Arbeidstilsynet sier at du som hovedregel kan kreve å få vite senest to måneder på forhånd når du skal ta ferie.

Formuleringen er at arbeidstaker «kan kreve» underretning. Er fristen ikke overholdt, bør du derfor si fra skriftlig at du krever beskjed, og gjerne at du allerede har gjort private avtaler. Vil ferien bli lagt til et tidspunkt arbeidsgiver ikke har varslet i tide, står du sterkere dersom du har dokumentert at du ba om svar.

Loven angir ikke noen annen varselfrist for ulike deler av ferien. Skal du selv ta ut ekstraferie som over 60-åring, er det du som må gi arbeidsgiver minst to ukers varsel, opplyser § 6. Reglene om varsel kan som nevnt fravikes ved tariffavtale eller annen avtale.

Fellesferie og avtalt ferie

Ferieloven bruker ikke begrepet fellesferie som eget rettsinstitutt, men åpner for at ferie kan pålegges når driften stanser. Ifølge ferieloven § 5 kan alle ansatte som rammes av en helt eller delvis driftsstans i forbindelse med ferieavvikling, pålegges å ta ferie like lenge som stansen varer. Arbeidstilsynet nevner fellesferien som eksempel.

Etter ferieloven § 5 kan du kreve ferie selv om du ikke har opptjent feriepenger, men du kan motsette deg å avvikle ferie i den grad feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet. Ved driftsstans kan likevel alle berørte pålegges å ta ferie av samme lengde. Arbeidsgiver må likevel følge drøftingsreglene og lovens øvrige grenser.

Fellesferie kan også følge av tariffavtale eller annen avtale, siden reglene om fastsetting i § 6 og om tiden for ferie i § 7 kan fravikes slik. Nav skriver at fellesferie må dokumenteres og gjelde hele virksomheten, noe som er relevant for deg som er arbeidssøker eller mottar ytelser, se Nav.

Enkeltavtaler om ferietidspunkt er gyldige, men lovens vern mot avtaler til skade for arbeidstaker gjelder fortsatt. Etter ferieloven må en avtale som fraviker loven til skade for arbeidstaker, være skriftlig for at arbeidsgiver kan påberope den. Be derfor om en skriftlig bekreftelse før du godtar en uvanlig ordning.

Endring og utsettelse av ferie

Når du har fått underretning om ferien, kan arbeidsgiver ikke endre den fritt. Etter ferieloven § 6 kan tiden endres hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendinger. Det forutsetter at avviklingen vil skape vesentlige driftsproblemer og at det ikke kan skaffes stedfortreder.

Arbeidsgiver skal på forhånd drøfte endringen med deg, og du har rett til å la deg bistå av tillitsvalgt. Under drøftingen plikter du å opplyse om merutgifter som du vil kreve erstattet. Du kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av omleggingen, for eksempel ikke-refunderbare reisebilletter.

Utgifter du ikke tok opp under drøftingen, kan du bare få dekket hvis de er en nærliggende følge av omleggingen, opplyser ferieloven § 6. Oppgi derfor alle kjente utgifter før endringen avgjøres, og oppbevar kvitteringer. Reglene i ferieloven § 6 kan fravikes ved tariffavtale eller annen avtale.

Ferie som ikke er avviklet ved ferieårets utløp fordi loven ikke er fulgt, eller på grunn av sykdom eller permisjon, skal overføres til neste ferieår. Forårsaker arbeidsgiver at ferien ikke ble avviklet, kan du i tillegg kreve erstatning, opplyser ferieloven § 7. Det kan inngås skriftlig avtale om forskuddsferie på inntil 12 virkedager og om overføring av inntil 12 virkedager til neste år, men ikke mer enn dette, slår ferieloven § 7 fast.

Syk i ferien og sykdom før ferien

Blir du helt arbeidsufør før ferien, kan du kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Etter ferieloven § 9 må kravet dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag du skulle hatt før ferien.

Har du vært helt arbeidsufør i løpet av ferien, kan du etter ferieloven § 9 kreve at like mange virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Kravet må legges frem uten ugrunnet opphold etter at du er tilbake i arbeid, og det må ligge en legeerklæring ved. Retten til å utsette ferie omfatter ferien som følger av ferieloven, altså normalt fire uker og én dag, pluss en ekstra uke for dem over 60 år, forklarer Arbeidstilsynet.

Merk at loven snakker om «helt arbeidsufør». Loven bruker uttrykket «helt arbeidsufør», og delvis sykemelding gir derfor ikke samme rett til å utsette ferie, jf. ferieloven § 9. Ber du om utsettelse, bør du sende kravet skriftlig og legge ved legeerklæringen, slik at tidspunktene kan dokumenteres.

Sykdom påvirker også hovedferien. Er ferien lagt til perioden 1. juni til 30. september og utsettes den etter § 9, kan du ikke kreve å få den avviklet senere innenfor denne perioden, slår ferieloven § 7 fast. Utsatt ferie kan derfor havne utenfor sommeren. Om sykepenger og egenmelding kan du lese i Sykepenger fra NAV.

Tvungen ferie, ubetalt ferie og ferie som ikke tas

Ferie er både en rett og en plikt. Ferieloven § 5 sier at arbeidstaker plikter å avvikle feriefritiden hvert år, og Arbeidstilsynet skriver at arbeidsgiver har plikt til å sørge for at ferien blir avviklet. Du kan ikke velge å jobbe i stedet for å ta ferie.

Arbeidsgiver kan pålegge ferie dersom virksomheten stanser driften helt eller delvis, men ellers gjelder lovens grenser. Du kan nekte å ta ferie hvis feriepengene du har opptjent ikke dekker lønnsbortfallet, opplyser Arbeidstilsynet. Det kan være relevant for nyansatte og for deg som ikke har tjent opp feriepenger i fjor.

Ved oppsigelse fra arbeidsgivers side kan ikke ferie legges inn i oppsigelsestiden uten at du samtykker, med mindre oppsigelsesfristen utgjør minst 3 måneder, ifølge ferieloven § 8. Mer om oppsigelse finner du i Oppsigelse i Norge.

Lovbestemt ferie som ikke er tatt ut innen utgangen av ferieåret, flyttes til neste ferieår, forklarer Arbeidstilsynet. Feriepenger kan ikke utbetales for ferie som verken er avviklet eller overført. Det er bare når arbeidsforholdet opphører at feriepengene for ikke avviklet ferie kan utbetales.

Praktiske råd og hva du gjør ved uenighet

Spørsmål om ferieloven må rettes til Arbeidstilsynet, opplyser Nav.

Når krav om penger blir aktuelt, for eksempel erstatning for tapt ferie, gjelder det som Arbeidstilsynet skriver om manglende lønn og feriepenger. Kontakt arbeidsgiveren skriftlig så snart som mulig, og ta saken videre til namsfogden eller tingretten hvis arbeidsgiver ikke svarer eller betaler, opplyser Arbeidstilsynet. Samme side anbefaler å melde seg inn i en fagforening, siden mange tilbyr juridisk hjelp til medlemmer.

• Meld ferieønsket ditt skriftlig i god tid, helst på e-post.
• Be om skriftlig bekreftelse på fastsatt ferie, og noter datoen du fikk beskjed.
• Sjekk arbeidsavtale og tariffavtale for avvik fra ferielovens regler.
• Ta kontakt med tillitsvalgt eller fagforening hvis dere ikke blir enige.
• Krev eventuelle merutgifter erstattet skriftlig og vedlegg dokumentasjon.
• Send legeerklæring og krav om utsettelse innen fristene hvis du blir syk.