Pleiepenger fra Nav: vilkår, beregning, legeerklæring og søknad

Hva er pleiepenger?

Pleiepenger er en ytelse fra Nav til deg som har omsorg for et barn under 18 år og må være borte fra jobb fordi barnet på grunn av sykdom, skade eller lyte trenger kontinuerlig tilsyn og pleie (folketrygdloven § 9-10). Ytelsen skal dekke inntekten du vanligvis har, opptil seks ganger folketrygdens grunnbeløp (Navs side om pleiepenger for sykt barn).

Loven skiller mellom pleiepenger for sykt barn, pleiepenger til den som har omsorg for en person med utviklingshemming over 18 år som er svært alvorlig syk (folketrygdloven § 9-10), og pleiepenger for pleie av en nærstående i livets sluttfase (folketrygdloven § 9-13). I samme del av loven står opplæringspenger, som gis når du trenger nødvendig opplæring for å ta deg av et barn med funksjonshemning eller langvarig sykdom (folketrygdloven § 9-14).

I løpet av 2025 mottok 27 800 personer pleiepenger for et sykt barn, og det ble utbetalt pleiepenger for 21 900 barn (Navs statistikk). Ordningen ble lagt om i 2017, og en evaluering for departementet konkluderte med at den nye ordningen har fungert som tiltenkt og blitt mer treffsikker (evalueringen av reformen).

Pleiepenger for sykt barn: vilkårene

Kort svar: Barnet må på grunn av sykdom, skade eller lyte ha behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, og du må derfor være borte fra arbeidet (folketrygdloven § 9-10). Retten er ikke knyttet til bestemte diagnoser, og det er ikke krav om at barnet har fått en diagnose, men pleiebehovet må være ut over det normale og gjelde gjennom hele dagen, ikke bare i enkelte situasjoner (Navs side om pleiepenger for sykt barn).

Du må være en del av den daglige omsorgen for barnet, og i tillegg til foreldre kan fosterforeldre, steforeldre og andre med regelmessig daglig omsorg ha rett (Navs side om pleiepenger for sykt barn). Er barnet innlagt på sykehus, har du som hovedregel rett når du må være borte fra jobb for å være sammen med barnet, og det samme gjelder ved hjemmesykehus eller oppfølging fra nyfødtavdelingens ambulerende sykepleietjeneste (NAST). Når et nyfødt barn er innlagt, har begge foreldrene som hovedregel rett til pleiepenger i hele perioden, uavhengig av hvor alvorlig sykdommen er, så lenge begge er til stede på sykehuset (Navs informasjon til leger).

Sykdom som bare følges opp av fastlegen, som luftveisinfeksjoner og omgangssyke, gir normalt ikke rett, og sosiale utfordringer, for eksempel at barnet ikke vil gå på skolen, gir heller ikke rett i seg selv (Nav). Da er det omsorgsdager som gjelder, og hvor mange dager du har, står i guiden om sykt barn-dager og omsorgspenger.

Legeerklæringen: hvem som kan skrive den, og hva den må inneholde

Kort svar: Legeerklæringen må komme fra en lege i spesialisthelsetjenesten, og det gjelder også når du søker om å forlenge perioden (folketrygdloven § 9-16). En fastlege, en psykolog eller en lege ved den kommunale legevakten kan derfor ikke undertegne den, og barnet må følges opp av spesialisthelsetjenesten med en lege involvert i behandlingen (Navs informasjon til leger).

Legen skal vurdere barnets nåværende tilstand og funksjonsnivå og forventet tilstand i perioden, og beskrive konkret hva barnet trenger hjelp til og hvilken rolle omsorgspersonen har i pleien (Navs informasjon til leger). Legen må også vurdere om behovet gjelder hele tiden eller bare deler av dagen, og om det trengs to omsorgspersoner i samme tidsrom.

Etter Navs rundskriv må legeerklæringen opplyse om barnet er under oppfølging av spesialisthelsetjenesten, hvilken enhet som har behandlingsansvaret, om det finnes en plan for videre oppfølging og når neste konsultasjon er (Navs rundskriv til folketrygdloven kapittel 9). Etter at barnet er skrevet ut, skal det være avtalt en ny konsultasjon innen rimelig tid, og senest innen 12 måneder, for at det skal regnes som reell oppfølging (Navs rundskriv).

Legen setter en sluttdato så langt fram som barnet ventes å trenge kontinuerlig tilsyn og pleie, og det er ingen maksgrense utover legens medisinske vurdering (Nav). Nav vurderer likevel selv om vilkårene er oppfylt, og kan komme til at de bare er oppfylt i en kortere periode enn legeerklæringen angir (Navs rundskriv).

Hvor lenge kan du få pleiepenger?

Det er i utgangspunktet ingen tidsbegrensning for pleiepenger så lenge vilkårene er oppfylt og barnet er under 18 år (Navs side om pleiepenger for sykt barn). I 2025 var gjennomsnittet 83,9 pleiepengedager, og barn med kreftdiagnoser hadde flest, med 176,7 dager i snitt (Navs statistikk).

Dør barnet i stønadsperioden, gis det pleiepenger i opptil 30 stønadsdager, som er seks uker, og den som har mottatt fulle pleiepenger i minst tre år, kan få dem i opptil tre måneder (folketrygdloven § 9-10). Nav krever at de tre årene med 100 prosent pleiepenger har vært sammenhengende, men fulle sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, opplæringspenger, omsorgspenger eller lovbestemt ferie mellom periodene regnes ikke som opphold (Nav). Har du hatt graderte pleiepenger i en eller flere perioder, får du pleiepenger i opptil seks uker. Du trenger ikke søke for å beholde pleiepengene etter dødsfallet, fordi Nav får beskjed fra Folkeregisteret.

Etter fylte 18 år kan du bare få pleiepenger når den pleietrengende har en utviklingshemming og en livstruende eller svært alvorlig sykdom, ikke kan overlates til seg selv og har hatt behandling i sykehus eller annen spesialisthelsetjeneste (Navs side om pleiepenger over 18 år). Utviklingshemming må skilles fra utviklingsforstyrrelser, og for denne gruppen er det heller ingen tidsbegrensning så lenge alle vilkårene er oppfylt.

Gradering: jobb, barnehage, skole og deling mellom foreldre

Kort svar: Du kan kombinere pleiepenger med delvis arbeid, men du må være borte fra jobb minst 20 prosent per uke, og pleiepengene reduseres etter hvor mye arbeidstiden din er redusert (Navs side om pleiepenger for sykt barn).

Går barnet fast i barnehage, skole eller en annen tilsyns- og avlastningsordning, graderes ytelsen ned for hver time barnet har tilsyn av andre, målt mot en normalarbeidsuke på 37,5 timer, og den kan graderes ned til 20 prosent (folketrygdloven § 9-11). Er barnet i et omsorgstilbud mer enn 80 prosent av uken, får du ikke utbetalt pleiepenger, mens uregelmessig og sporadisk opphold ikke trekkes fra (Nav). I Navs eksempel er 10 timer i barnehagen 26,7 prosent av en normalarbeidsuke, slik at omsorgspersonen kan få inntil 73 prosent pleiepenger (Nav).

Unntaket er når barnets sykdom gjør at du ikke kan jobbe fordi barnet må ha tilsyn og pleie om natten, eller fordi du må være i beredskap, og da graderes pleiepengene ikke etter tiden barnet har tilsyn av andre (folketrygdloven § 9-11). Gjelder flere graderingsgrunner samtidig, er det den som gir lavest pleiepengegrad, som avgjør.

To omsorgspersoner deler som hovedregel inntil 100 prosent pleiepenger, men de kan dele 200 prosent når barnet er innlagt, eller når legen beskriver hvorfor barnet trenger to omsorgspersoner (Nav). Fra 1. januar 2027 skal tapt arbeidstid vurderes ut fra arbeidstiden du vanligvis hadde før pleiepengene startet, men endringen påvirker bare saker der du søker forlengelse og har endret stillingsprosent etter starten (Nav).

Pleiepenger i livets sluttfase

Kort svar: Pleier du en nærstående i livets sluttfase i hjemmet, kan du få pleiepenger i opptil 60 dager for hver pasient, og inntil to personer kan få pleiepenger samtidig for pleie av samme person (folketrygdloven § 9-13). Med livets sluttfase menes at sannsynlig gjenværende levetid er begrenset, gjerne definert som måneder eller uker (Navs side om pleiepenger i livets sluttfase).

Den nærstående kan være et familiemedlem, men også en venn, en nabo eller andre som står den syke nær, for det avgjørende er hvor nær relasjonen er, ikke slektskapet (Navs rundskriv). Pleie som foregår på sykehus eller sykehjem, gir ikke rett, og det utbetales ikke pleiepenger mens den syke er innlagt på institusjon.

De 60 dagene deles av alle som pleier og trenger ikke tas ut sammenhengende, og du kan kombinere pleien med jobb så lenge du har minst 20 prosent fravær de dagene du får pleiepenger (Nav). Pleier to personer samtidig i hele perioden, har hver av dem rett til 100 prosent, men det kan da maksimalt utbetales pleiepenger i 30 dager til hver (Navs informasjon til helsepersonell).

Legeerklæringen skal komme fra helseinstitusjonen eller legen som har behandlet pasienten, og samme legeerklæring kan brukes av flere som søker (folketrygdloven § 9-16). Du kan bare søke for de neste 14 dagene om gangen, men du kan søke om flere uttak senere uten å sende ny legeerklæring (Nav). Etter arbeidsmiljøloven § 12-10 har du rett til permisjon i 60 dager for slik pleie i hjemmet, men retten gjelder ikke når den nærstående er på sykehus eller institusjon, og den gir ikke rett til lønn (Arbeidstilsynet).

Hvor mye får du i pleiepenger?

Kort svar: Pleiepengene utgjør 100 prosent av beregningsgrunnlaget fra første fraværsdag, men grunnlaget kan ikke overstige seks ganger grunnbeløpet (Arbeids- og inkluderingsdepartementet). Grunnbeløpet er 136 549 kroner fra 1. mai 2026 (Navs side om grunnbeløpet), og taket tilsvarer en årslønn på 819 294 kroner (Nav). Grunnlaget regnes om til en dagsats ved å dele årsinntekten på 260 dager, uansett hvor mange arbeidsdager du har i året (Navs side for arbeidsgivere).

Pleiepenger ytes etter de samme bestemmelsene som sykepenger, men selvstendig næringsdrivende får 100 prosent av grunnlaget opptil seks ganger grunnbeløpet, og ventetiden som selvstendige og frilansere har for sykepenger, gjelder ikke (folketrygdloven § 9-15). For arbeidstakere og frilansere brukes vanligvis gjennomsnittet av inntekten de tre siste kalendermånedene før perioden, og er det mer enn 25 prosent forskjell mot årsinntekten, vurderer Nav hvilken inntekt som er mest representativ (Navs side om pleiepenger for sykt barn). For selvstendig næringsdrivende brukes normalt gjennomsnittet av de tre siste ferdiglignede årene.

Er du i permisjon i perioden du søker for, eller hadde du ikke avtalt arbeid da du søkte, kan pleiepengene utbetales med 65 prosent av beregnet inntekt (Nav). Arbeidsgiveren kan betale lønn som vanlig og kreve refusjon fra Nav, men kan selv velge om lønnen skal forskutteres når det ikke er regulert i en tariffavtale eller en annen avtale.

Opptjening og andre krav til deg som søker

Kort svar: Du må ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før fraværet fra arbeidet (folketrygdloven § 9-2). Nav regner fire uker som 28 kalenderdager tilbake fra dagen før fraværet startet (Navs rundskriv).

Perioder med sykepenger, dagpenger, foreldre- og svangerskapspenger eller pleie-, opplærings- og omsorgspenger likestilles med arbeid hvis du har fått en av dem de siste fire ukene (Navs side om pleiepenger for sykt barn). Nav kan også gjøre unntak etter ulønnet permisjon i inntil 12 måneder etter foreldrepengeperioden, når du har avtalt med arbeidsgiveren når du skal tilbake (Nav). Arbeidsavklaringspenger og studier gir ikke rett, men har du en jobb ved siden av, kan du søke pleiepenger for fraværet fra den jobben.

Du må ha tapt pensjonsgivende inntekt på grunn av fraværet, inntektsgrunnlaget må utgjøre minst 50 prosent av grunnbeløpet, og det ytes ikke stønad til den som har fylt 70 år (folketrygdloven § 9-3). Med dagens grunnbeløp betyr det en årsinntekt på minst 68 275 kroner (Nav). Har du foreldrepenger og barnet blir innlagt, kan du søke pleiepenger, og foreldrepengene utsettes da automatisk for samme periode. Etter at barnet er skrevet ut, har du ikke rett til pleiepenger hvis du allerede mottar foreldrepenger, fordi du da ikke har tapt arbeidsinntekt.

Ferie, feriepenger og reiser

Du har ikke rett til pleiepenger på dager du avvikler ferie, og du må gi beskjed til Nav når du tar ferie mens du har pleiepenger (Navs side om pleiepenger for sykt barn). Har du avtalt med arbeidsgiveren å utsette ferien etter ferieloven, trenger du ikke gi beskjed. Ble barnet sykt eller skadet mens du hadde ferie, kan du søke om pleiepenger (Navs side for arbeidsgivere).

Arbeidstakere får feriepenger av pleiepengene, men bare for de 12 første ukene i et opptjeningsår, og feriepengene utgjør 10,2 prosent av stønaden (folketrygdloven § 9-17). Grensen gjelder samlet for pleiepenger og opplæringspenger, og feriepengene utbetales i mai året etter (Nav). Reglene for vanlige feriepenger fra arbeidsgiveren er forklart i guiden om feriepenger.

Loven krever som hovedregel opphold i Norge eller, for EØS-borgere, i et annet EØS-land, men ytelsen kan ellers gis under opphold i utlandet i inntil åtte uker i løpet av en tolvmånedersperiode (folketrygdloven § 9-4). Skal du reise til et land utenfor EØS, må du gi beskjed til Nav om hvilket land, hvilken periode, om du er sammen med barnet og om du avvikler ferie (Nav).

Pleiepenger, omsorgspenger og opplæringspenger

Omsorgspenger dekker kortere fravær når barnet er sykt, og som hovedregel har du 10 omsorgsdager per kalenderår med ett eller to barn og 15 dager med tre eller flere (Navs side om omsorgspenger). Har barnet langvarig eller kronisk sykdom eller funksjonshemning, kan du søke om 10 ekstra omsorgsdager, eller 20 hvis du er alene om omsorgen (Navs side om omsorgspenger).

Opplæringspenger gis når du trenger nødvendig opplæring ved en godkjent helseinstitusjon, eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter, for å ta deg av et barn med funksjonshemning eller langvarig sykdom (folketrygdloven § 9-14). Stønaden kan gis også etter at barnet har fylt 18 år, og langvarig sykdom betyr at barnet ventes å være sykt i minst ett år (Navs side om opplæringspenger). Opplæring i regi av humanitære organisasjoner eller brukerorganisasjoner gir ikke rett.

Får du omsorgsstønad fra kommunen, utbetales og skattlegges den som frilansinntekt, og den kan derfor påvirke retten til og størrelsen på pleiepengene (Nav). Helsedirektoratet ber leger gjøre foreldre til kronisk syke eller funksjonshemmede barn oppmerksomme på at de kan ha rett til ekstra dager med omsorgspenger (Helsedirektoratets sykmelderveileder). Har barnet et varig behov for tilsyn og pleie, kan det også være aktuelt å se på hjelpestønad, som er en egen ytelse med egne vilkår.

Slik søker du, og hva arbeidsgiveren må gjøre

Kort svar: Du søker digitalt på nav.no, legger ved eller ettersender legeerklæringen, og er du arbeidstaker, må arbeidsgiveren sende inntektsmelding (Navs side om pleiepenger for sykt barn). Du må søke innen tre måneder etter at pleiepengeperioden starter, og samme søknad brukes første gang, ved forlengelse og etter et opphold på 4 uker eller mer (Nav). Etter folketrygdloven § 22-13 gis ytelsen for opptil tre måneder før den måneden du søkte.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere trenger ikke inntektsmelding, fordi Nav har opplysninger om inntekten deres fra offentlige registre (Navs side for arbeidsgivere). Søker du for mer enn 14 dager, skal arbeidsgiveren registrere fraværet som lovfestet permisjon i a-meldingen (Navs side for arbeidsgivere). Arbeidsgiveren kan ikke kreve å se legeerklæringen eller vedtaket og har ikke plikt til å lage oppfølgingsplan eller holde dialogmøter slik som ved egen sykdom. Etter arbeidsmiljøloven § 12-9 har du uansett rett til permisjon når det ytes pleiepenger.

Slik går du fram:

• Snakk med legen i spesialisthelsetjenesten om legeerklæringen, for den hentes ikke inn av Nav direkte (Navs informasjon til leger)
• Send søknaden digitalt og last opp et bilde av legeerklæringen, eller ettersend den så snart du har den
• Be arbeidsgiveren sende inntektsmelding, som tidligst kan sendes fire uker før første dag med pleiepenger (Navs side for arbeidsgivere)
• Oppgi hvor mye du skal jobbe, og hvor mange timer barnet er i barnehage, skole eller annet fast tilsyn
• Følg saken på Dine pleiepenger, der du også finner en bekreftelse du kan gi arbeidsgiveren

Saksbehandlingstid, endringer og klage

Nav oppgir en forventet saksbehandlingstid på 8 uker for pleiepenger for sykt barn, og søknader som venter på legeerklæring eller inntektsmelding, tar ofte lengre tid (Navs side om pleiepenger for sykt barn). For pleiepenger i livets sluttfase er forventet saksbehandlingstid 5 uker (Nav), og for opplæringspenger 11 uker (Nav). Blir søknaden innvilget før den 15. i måneden, utbetales pengene innen den 25. samme måned, og etterbetaling kommer vanligvis innen 5 dager etter svaret (Nav).

Du må melde fra om endringer, blant annet hvis du skal jobbe mer eller mindre, får ny inntekt, skal ha ferie eller tiden barnet er i et fast omsorgstilbud endrer seg (Nav).

Er du uenig i vedtaket, klager du til Nav-enheten som fattet det, og holder den fast ved vedtaket, sendes klagen videre til Nav klageinstans (Nav). Fristen for å klage er seks uker (folketrygdloven § 21-12). Nav oppgir 12 uker som forventet behandlingstid hos Nav-enheten og 3 måneder hos Nav klageinstans (Nav). Er du uenig i klageinstansens vedtak, kan det med noen unntak ankes inn for Trygderetten (folketrygdloven § 21-12).